Dødt plantemateriale som livsmedium omfatter alle ansamlinger av dødt plantemateriale på land. Tangvoll er et eksempel på en naturlig forekomst av dødt plantemateriale, mens komposthaug er en menneskeskapt forekomst av dødt plantemateriale.

Kort om hovedtypen

Dødt plantemateriale omfatter alle ansamlinger av dødt plantemateriale i landsystemer.

Utfyllende beskrivelse

Dødt plantemateriale omfatter dødt organisk materiale av vegetabilsk opprinnelse i landsystemer, med unntak av ved-livsmedier, på bark og livsmedier det er mer nærliggende å karakterisere som dyrebo. Dødt plantemateriale omfatter tangvollmateriale (ansamlinger av marint plantemateriale; Bilde 6–7) ovenfor vannstranda og driftmateriale langs innsjøer og elveløp, i tillegg til alle andre ansamlinger av dødt plantemateriale på land (Bilde 1–5). Hovedtypen omfatter et stort spekter av modifiserte livsmedier, som for eksempel komposthauger og tørket plantemateriale (Bilde 8–9).

Avgrensning mot andre hovedtyper

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

  • Avgrensningskommentar 6 - umodifiserte samt mer eller mindre sterkt modifiserte livsmedier [hardbunn i marine systemer (M1), bløtbunn i marine systemer (M2), hardbunn i ferskvann (F1), bløtbunn i ferskvann (F2), grovere uorganiske substrater på land (T1) og finere uorganiske substrater på land (T2), ved-livsmedier (T6), dødt plantemateriale (T10) og dødt animalsk materiale (T11)] og syntetiske livsmedier [syntetiske livsmedier i marine systemer (M9), syntetiske livsmedier i ferskvann (F6) og syntetiske livsmedier på land (T13)]
  • Avgrensningskommentar 13 – dødt plantemateriale i marine systemer (M7) og dødt plantemateriale (T10)
  • Avgrensningskommentar 18 – organisk jord (T3) og dødt plantemateriale (T10)
  • Avgrensningskommentar 25 – ved-livsmedier (T6) og dødt plantemateriale (T10)
  • Avgrensningskommentar 26 – lav og markboende sopp (T8) og dødt plantemateriale (T10)
  • Avgrensningskommentar 27 – levende dyr og dyrebo (T9) og dødt plantemateriale (T10)
  • Avgrensningskommentar 28 – dødt plantemateriale (T10) og dødt animalsk materiale (T11)

Kort om grunntypeinndelingen

Livsmedium-hovedtypen dødt plantemateriale er relevant for mange ulike funksjonelle grupper av organismer; nedbrytere, soppspisere, parasitter og rovdyr. Naturlige ansamlinger av dødt plantemateriale deles i 3 grunntyper på basis av to økokliner (Fig. 1, Bilde 1–7):

  1. Opprinnelsestype: opprinnelse for dødt plantemateriale på land (OT–C)
  2. Innstråling: varme (IS–B)

I tillegg kommer 7 grunntyper for sterkt modifiserte livsmedier (Tabell 1), slik at det totale antallet grunntyper innenfor dødt plantemateriale blir 10.

Valg av økokliner og trinn

Grunntypeinndelingen av dødt plantemateriale tar utgangspunkt i opprinnelsestype: opprinnelse for dødt plantemateriale på land (OT–C) med to trinn og innstråling: varme (IS–B) med fire trinn. Disse økoklinene peker seg ut som de viktigste for organismer som lever på dødt plantemateriale. Trinndelingen av opprinnelsestype: opprinnelse for dødt plantemateriale på land (OT–C) er grovere enn for levende planter på land som livsmedium [opprinnelsestype: opprinnelse for levende planter på land (OT–K)] fordi arter som lever på dødt organisk materiale gjennomgående har langt mindre spesifikke krav enn arter som bruker levende organismer som livsmedium.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Grunntypeinndelingen er forenklet ved at fire trinn langs innstråling: varme (IS–B)

er slått sammen til to samletrinn, bestående av henholdsvis trinn B1 kjølig og trinn B2 normalvarmt (’normalvarme steder’) og trinn B3 varmt og trinn B4 svært varmt (’varme steder’).’Varme steder’ har et klart gunstigere varmeklima enn normalt (Bilde 5–7), noe som gir seg utslag i artssammensetningen av assosierte organismer. Kombinasjonen av opprinnelsestype: opprinnelse for dødt plantemateriale på land (OT–C) trinn CY2 tang og tare og innstråling: varme (IS–B) trinn B1 kjølig og trinn B2 normalvarmt (’normalvarme steder’) er ikke realisert (tang og tare normalt forekommer på åpne, varme steder). Antallet grunntyper blir derfor 3.

Andre temaer med relevans for grunntypeinndelingen: Typifisering av driftrenner langs ferskvann.

Driftrenner langs ferskvann omfatter oppskylt og akkumulert strøfall i brenningssoner langs sjøer og i øvre del av flomsonen langs elvebredder. Ferskt oppskylt materiale inneholder en rekke organismer som normalt lever i flomsonen, men som har blitt fanget under flom eller av vind. Flomrusket kan neppe kalles et livsmedium for disse artene, som vanligvis forlater det oppskylte materialet så snart det har tørket opp. Etter hvert som materialet tørker, koloniseres det av arter som hører naturlig hjemme i slike ansamlinger av organiske materiale. Driftrenner typifiseres derfor som dødt plantemateriale.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Tilknytningen til natursystem-hovedtype (og grunntype) har stor betydning for artssammensetningen på (og i) dødt plantemateriale. Variasjon langs alle relevante lokale basisøkokliner (for marka) anses tilfredsstillende fanget opp ved angivelse av natursystem-type som det aktuelle livsmediet er knyttet til.

Modifiserte livsmedier

Menneskeaktivitet bidrar sterkt til variasjonen i typer av livsmedier og artsrikdom innenfor dødt plantemateriale. Modifisering av dødt plantemateriale som livsmedium skjer først og fremst ved kunstig ansamling av organisk materiale, for eksempel gjennom kompostering (Bilde 8–9). Det skilles mellom 7 grunntyper av sterkt modifiserte livsmedier innenfor dødt plantemateriale (Tabell 1). Disse representerer ulike typer ansamlinger av dødt plantemateriale (5 av grunntypene omfatter ulike typer kompost), med mer eller mindre karakteristisk innhold av assosierte arter.

En rekke arter som opprinnelig var knyttet til ikke-modifiserte livsmedier (innenfor dødt plantemateriale og andre livsmedium-hovedtyper) har etter hvert blitt svært vanlige i menneskeskapte levesteder (inkludert sterkt modifisert dødt plantemateriale). I tillegg har en rekke nye arter kommet til Norge som blindpassasjerer og etablert seg i norsk natur i løpet av de siste 100 årene, for eksempel med plantemateriale som er transportert over landegrensene (Ødegaard & Tømmerås 2000).

Dødt plantemateriale som flyttes bort fra sitt opprinnelsessted skal karakteriseres som svakt eller moderat modifiserte livsmedier. Disse blir beskrevet som undertyper innen hver grunntype og angitt med modifiseringsindikatorene v og w for henholdsvis svak og moderat modifisering.

Andre lokale basisøkokliner

Ingen andre lokale basisøkokliner inngår i beskrivelsessystemet for dødt plantemateriale.

Regional variasjon

Klimarelaterte gradienter anses å være av mindre betydning for variasjonen i artssammensetning som er assosiert med dødt plantemateriale, bortsett fra den indirekte betydningen av at egenskaper ved det døde plantematerialet (systematisk tilhørighet, kjemisk sammensetning, nedbrytningsgrad etc.) kan være gjenstand for variasjon relatert til bioklimatiske soner (BS) og bioklimatiske seksjoner (BH).

Tilstandsøkokliner

Tilstandsvariasjon relatert til aktuell bruk har stor relevans for fullstendig beskrivelse av dødt plantemateriale som livsmedium (ikke minst for forekomst av, og artssammensetning innen, de modifiserte grunntypene innen denne hovedtypen). Denne variasjonen anses fanget opp av følgende tilstandsøkokliner som inngår i beskrivelsessystemene for relevante hovedtyper på natursystem-nivået:

  • Aktuell bruksintensitet (BI)
  • Aktuell bruksform (BF)

Bilde 1

Dødt plantemateriale [1] strøfall på skyggefulle steder, illustrert med råttent lauv i skog (Estenstadmarka, Trondheim, Sør-Trøndelag).

Bilde 2

Dødt plantemateriale [1] strøfall på skyggefulle steder, illustrert med barstrø i skogbunnen som substrat for ringmerket etasjemose (Hylocomium splendens). Bildet er tatt høsten etter et smågnagertoppår, hvor gnagerne har slitt mosematta fullstendig i stykker slik at mosene må regenerere fra gamle skuddrester og små fragmenter (Granneset, Rana, Nordland). Smågnagerekskrementer (livsmedium-typen dyremøkk og fuglegjødsel [4] pattedyrmøkk) finnes rikelig innblandet i strøet.

Bilde 3

Dødt plantemateriale [1] strøfall på skyggefulle steder, illustrert med strø fra osp blant blåveis (Hepatica nobilis) i skogbunnen (Kolbjørnviksjøen, Øymark, Marker, Østfold). Ospestrøet består av store enheter som bruker 2-3 år på å brytes ned og som danner et tørt, løst strølag som skogbunnsmosene har problemer med å kolonisere.

Bilde 4

Dødt plantemateriale [1] strøfall på skyggefulle steder, illustrert med tette bestander av takrør (Phragmites australis). Takrør produserer store mengder strø, som de fleste arter har store problemer med å kolonisere (Eide, Grimstad, Aust-.Agder).

Bilde 5

Dødt plantemateriale [2] soleksponert strøfall, illustrert ved løvfall (fra lønn) i hage i Trondheim (Sør-Trøndelag).

Bilde 6

Dødt plantemateriale [3] tang og tare er et viktig substrat både for en rekke spesialiserte invertebrater og for nitrogenelskende planter. Bilder viser tangvoll ved Lade i Trondheim (Sør-Trøndelag).

Bilde 7

Dødt plantemateriale [3] tang og tare. Driftmateriale av tang og tare som skylles i land langs kysten (økosystem-hovedtypen driftvoll) er svært nitrogenrikt, brytes raskt ned og er det foretrukne substratet for mange plante- og dyrearter. På bildet dominerer tangmelde (Atriplex latifolia) i driftvoll [5] ettårsdriftvoll ved Hustad, Fræna, Møre og Romsdal.

Bilde 8

Dødt plantemateriale [M1] graskompost er en grunntype av sterkt modifiserte livsmedier. Bildet er fra Ringve botaniske hage i Trondheim (Sør-Trøndelag).