Åpen skredmark

Åpen skredmark omfatter natursystemer som overveiende er dominert av fint mineralmateriale (sand, silt og leire) og/eller jord. Åpen skredmark oppstår mer eller mindre spontant gjennom utglidning av tidligere stabilisert materiale, for eksempel etter vannmetning av jord (jordskred; Bilde 13), ved overflateavrenning i erosjonsutsatte områder (Bilde 4–7), ved destabilisering og utstrømming av kvikkleire (leirskred), ved snøskred (Bilde 13), ved sideveis elveerosjon gjennom morenerygger (Bilde 1, 3, 8) eller andre aktive vannerosjonsprosesser (for eksempel ravinedannelse; Bilde 2, 7).

Prosesser som forårsaker dannelse av skredmark
Se Artikkel 11.

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 26 – våtmarkssystemet svak kilde og kildeskogsmark (V3) mot fastmarkssystemene åpen ur og snørasmark (T17), åpen skredmark (T18), fjellhei og tundra (T29) og snøleie (T30)
Avgrensningskommentar 38 – konstruert fastmark (T2) mot sanddynemark (T13), åpen skredmark (T18) og boreal hei (T26)
Avgrensningskommentar 44 – kulturmarkseng (T4) mot åpen ur og snørasmark (T17) og åpen skredmark (T18)
Avgrensningskommentar 51 – åpen flomfastmark (T8) mot åpen ur og snørasmark (T17), åpen skredmark (T18) og nakent berg (T20)
Avgrensningskommentar 52 – fosse-eng (T10) mot åpen ur og snørasmark (T17), åpen skredmark (T18) og åpen grunnlendt naturmark i lavlandet (T25)
Avgrensningskommentar 54 – kystnær grus- og steinmark (T12) mot åpen ur og snørasmark (T17) og åpen skredmark (T18)
Avgrensningskommentar 59 – åpen ur og snørasmark (T17) mot åpen skredmark (T18)

Åpen skredmark deles i sju grunntyper på grunnlag av tre økokliner (Fig. 1):

Primær suksesjon: primær suksesjon i ur og skredmark (PS–C)
Kornstørrelse (KO)
Vannmetning: vannmetning av marka (VM–A)

Valg av økokliner og trinn

Den antatt viktigste økoklinen er primær suksesjon: primær suksesjon i ur og skredmark (PS–C, akkurat som i åpen ur og snørasmark. Denne økoklinen har to trinn; C1 koloniseringsfase (mer eller mindre naken mark som kan være i ferd med å koloniseres av flerårig vegetasjon; Bilde 3–10) og 2 sluttet vegetasjonsfase (mer eller mindre sammenhengende og veletablert vegetasjon der en rekke flerårige arter har etablert levedyktige kolonier; Bilde 8–12). På samme måte som i åpen ur og snørasmark gjenspeiler primær suksesjon: primær suksesjon i ur og skredmark (PS–C) tid siden siste forstyrrelsesbegivenhet. I motsetning til i åpen ur og snørasmark fanges imidlertid ikke variasjon langs kornstørrelse (KO) i åpen skredmark opp av primær suksesjon: primær suksesjon i ur og skredmark (PS–C). Årsaken til dette er at åpen skredmark oppstår ved utrasing av etablerte, mer eller mindre sorterte masser (morenerygger som graves ut av elver, marine leirmasser som er gjenstand for kvikkleireskred; se Artikkel 11) eller usorterte masser som utsettes for jordskred. Skredområdene vil, dersom ikke utrasingsprosennen er mer eller mindre kontinuerlig, gjennomgå en koloniseringsfase og en vegetasjonsetableringsfase. Det finnes ingen parallell i åpen skredmark til den sorteringen som finner sted i åpen ur og snørasmark på grunn av styrtgradering (se Artikkel 11). Kornstørrelse (KO) varierer fra trinn 1 leirdominert til trinn 5 dominert av fin og middels grus, og omfatter også spesialtrinn X6 usortert skredmateriale. Kornstørrelsen påvirker primærsuksesjonsforløpet i åpen skredmark sterkt. Liksom i åpen ur og snørasmark er også vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) en viktig økoklin.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Inndelingen i sju grunntyper basert på tre økokliner er vist i Fig. 1. Inndelingen tar utgangspunkt i en todeling av økoklinen kornstørrelse (KO) for normale minerogene substrater med en grense som trekkes mellom trinn 2 siltdominert og trinn 3 dominert av fin sand. Denne grenseoppgangen er tentativ; det synes ikke å finnes noen dokumentasjon på at grensa mellom disse trinnene er viktigere enn, for eksempel, grensa mellom kornstørrelse (KO) trinn 3 dominert av fin sand og trinn 4 doinert av middels eller grov sand. I vannmiljø oppfører fin sand seg dels som silt og leire ved å holdes sammen av kohesjonskrefter (se Artikkel 14: B, blant annet Artikkel 14: Fig. 5). På land, der finsanda ofte tørker ut, vil den utsettes for vind som geomorfologisk faktor på samme vis som i sanddynemark (se Artikkel 17 for omtale av vind som geomorfologisk faktor).

Økoklinene primær suksesjon: primær suksesjon i ur og skredmark (PS–C) og vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) kombineres ikke fritt. Liksom i åpen ur og snørasmark synes det uhensiktsmessig å skille mellom veldrenert mark og fuktmark [vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) trinn A1 og A2] innenfor primær suksesjon: primær suksesjon i ur og skredmark (PS–C) trinn 1 (koloniseringsfasen). I åpne jordskred [kornstørrelse (KO) trinn X6 usortert skredmateriale] er vanligvis vannmetningen tilstrekkelig til at det utvikles en fuktmark (stor vannmetning av marka var gjerne grunnen til at jordskredet ble utløst). Høy markfuktighet medvirker til stabilisering av substratet og (re-)etablering av vegetasjon. I åpne leir-, silt- og sand- og grusskred er det også i etableringsfasen nær sammenheng mellom kornstørrelsen og evnen til å holde på fuktighet. Åpne leir- og siltskred har derfor fuktmarkspreg, mens åpne sand- og grusskred heller har preg av veldrenert mark. Det blir derfor ikke skilt ut typer langs økoklinen vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) innenfor hvert av de to ordinære samletrinnene langs kornstørrelse (KO).

Følgende lokale basisøkokliner er inkludert i beskrivelsessystemet for åpen skredmark (Fig. 2):

Kalkinnhold (KA) er i stor grad, liksom i åpen flomfastmark, sterkt relatert til kornstørrelse (KO); jo mer finkornet substrat, desto høyere mineralnæringsinnhold. En medvirkende årsak til den sterke sammenhengen mellom kornstørrelse (KO) og kalkinnhold (KA) er at substratet i åpen skredmark vanligvis består av løsmassemateriale av sterkt blandet opphav. Leirdominert skredmark er vanligvis kalkrik, mens sand- og grusdominert skredmark har naturlig lavere kalkinnhold. Jordskredmark har ofte et intermediært til kalkrikt preg fordi eksponeringen av mineraljord i hvert fall for en tid øker tilgjengeligheten av mineralnæringsstoffer. Grunnen til at kalkinnhold (KA) likevel er inkludert i beskrivelsessystemet for åpen skredmark som ’annen lokal basisøkoklin’ er at det finnes avvik fra dette generelle mønsteret. Tentativt er kalkinnhold (KA) trinn 3 moderat kalkfattig til og med trinn 5 kalkrik inkludert i beskrivelsessystemet for åpen skredmark.

Innstråling: total innstråling (IS–A) er inkludert i beskrivelssessystemet fordi eksponeringsretning og plassering i terrenget sannsynligvis gir seg utslag i relativ andel skygge- og fuktighetselskende arter. Fra innstråling: total innstråling (IS–A) trinn 4 lav solinnstråling til trinn 6 høy solinnstråling er relevante for åpen skredmark; trinn 3 skjermet mot direkte solinnstråling kan kanskje også forekomme.

Ras- og skredhyppighet: skredhyppighet (RS–B) er en viktig kilde til variasjon i skredmark; noen skredmarker holdes kontinuerlig åpne gjennom tusener av år fordi de skredutløsende prosessene er kontinuerlig aktive (for eksempel gjennom elvers utgraving av morenerygger; Bilde 3, 8), mens andre er resultatet av enkelthendelser (som for eksempel store leirskred). Økoklinen ras- og skredhyppighet: skredhyppighet (RS–B) gjenspeiler hvorvidt en skredmark har kontinuitet i forekomst av nytt åpent rom eller kontinuitet i akkumulering av arter.

Grunnleggende hevdintensitet (HI) og grunnleggende hevdform (HF) er inkludert i beskrivelsessystemet for åpen skredmark fordi skredenger i noen grad har vært ekstensivt beita eller til slått [grunnleggende hevdintensitet (HI) trinn 2 svært ekstensiv grunnleggende hevd, i motsetning til trinn 1 ingen påviselig hevd]. For arealenheter preget av hevd skilles mellom grunnleggende hevdform (HF) trinn Y1 slått og trinn Y2 beite.

Åpen skredmark forekommer sporadisk på steder der forholdene ligger til rette for skred; først og fremst på marin leire i lavlandet på Østlandet og i Trøndelag (leirskred), langs innlandselver som renner gjennom store morener dominert av finmateriale (sand og/eller grus; sandskred, som i Folldal, Hedmark; Bilde 8), i områder som på grunn av en kombinasjon av sterk helning og løse masser er utsatt for erosjon ved overflateavrenning (Bilde 4, 7) og på steder der skred finner sted etter at store jordmasser har blitt ustabile etter å ha blitt mettet med vann. Åpen skredmark synes å være konsentrert til det norske fastlandet under skoggrensa, det vil si bioklimatiske soner: boreale og alpine områder (BS–A) fra trinn A1 boreonemoral sone (BN) til og med trinn A4 nordboreal sone (NB). Åpen skredmark synes å forekomme i alle bioklimatiske seksjoner (BH).

Med unntak for kontinuerlig skredutsatte sandskred, slik man typisk finner langs Folla (Folldal, Hedmark), som har en karakteristisk, relativt artsfattig vegetasjon med mindre vanlige arter som for eksempel finnmarkssiv (Juncus arcticus; Bilde 10), består artssammensetningen i skredmark for det meste av pionérarter fra omkringliggende naturtyper (Bilde 6). Variasjonen i artssammensetning mellom ulike arealenheter av åpen skredmark gjenspeiler derfor den regionale variasjonen i sammensetningen av artspoolen.

Beskrivelsessystemet for åpen skredmark (Fig. 3) inneholder tilstandsøkokliner for aktuell bruk [aktuell bruksintensitet (BI) og aktuell bruksform (BF)], mens tilstandsvariasjon relatert til annen menneskepåvirkning [ferdsel med tunge kjøretøy (FK), slitasje og slitasjebetinget erosjon (SE), og fremmedartsinnslag (FA)] fanges opp av de generelle tilstandsvariablene. For aktuell bruksform (BF) er bare trinn 1 ikke i bruk og trinn 2 svært ekstensiv aktuell bruk relevante. Åpen skredmark mangler tresjikt, men kan ha et busksjikt. Forekomsten av et busksjikt fanges opp av tilstandsvariabelen sjiktning (SJ).

Beskrivelsessystemet for åpen skredmark inneholder bare objektenheter uten direkte betydning for artsmangfoldet (se Fig. 4), som inngår i det generelle beskrivelsessystemet for fastmarkssystemer.

Åpen skredmark er et resultat av massebevegelse i skråninger, og derfor sterkt relatert til landformenheter innenfor landformgruppa landformer knyttet til massebevegelse på land (ML); leirskredgrop (ML–5), jordskred (ML–6) og snørasvoll (ML–7). Grunntypeinndelingen av åpen skredmark adresserer imidlertid variasjon innenfor disse landformene, som derfor ikke er inkludert i beskrivelsessystemet for hovedtypen. Den svært sjeldne og spektakulære mikro-landformenheten sandpyramide (ER–7), som skapes ved vannerosjon i åpen skredmark (Bilde 4, 5, 7), er imidlertid inkludert i beskrivelsessystemet for landformvariasjon innen åpen skredmark.

Ingen dominanstyper blir beskrevet for denne hovedtypen.