Fugleberg

Fugleberg omfatter berg uten jordsmonn (fast fjell) med en artssammensetning som tydelig viser regelmessig fuglegjødsling.

Fugleberg er klipper og bergknauser som skiller seg fra ’normalt’ berg ved regelmessig tilførsel av fuglegjødsel (høy tilgang på nitrogen og fosfor; Bilde 1–5). Fuglefjell (som utgjør en egen hovedtype på landskapsdel-nivået, som oftest består av en mosaikk av fugleberg og fuglefjell-eng) kan deles i to kategorier (som imidlertid ikke gjenspeiles i typeinndelingen i NiN) på grunnlag av dominerende sjøfuglarter (krykkje eller andre arter).

Krykkje (Rissa tridactyla) hekker i svært tette kolonier, og gjødselsvirkningen kan bli så sterk at berget fulstendig domineres av fugler, hvit guano og reirmateriale (Bilde 5). Giftvirkningen av de høye gjødselkonsentrasjonene gjør at det praktisk talt ikke finnes lav i tette krykkjekolonier. Ofte finnes også en steril sone like under bergrota, som domineres av nedfalt reirmateriale og veldig høye gjødselkonsentrasjoner.

Fuglefjell som domineres av alkefugler, stormfugler og andre måker enn krykkje har ikke en slik reirtetthet. Gjødselsnivået kan være høyt, men ikke høyere enn at rødberglav (Xanthoria elegans) og andre oransjefargete arter i messinglavfamilien samt andre ornithokoprofile (’fuglegjødsel-elskende’) lav begunstiges. På Svalbard er fargeforskjellen mellom de hvitaktige krykkje-fuglebergene og de oransje alkefugl-bergene (Bilde 1) synlig på mange kilometers hold, lenge før en kan skjelne fugleartene. Varierende intensitet av fuglegjødsling er en viktig kilde til variasjon innen fugleberg.

Fugleberg forekommer mest typisk (og dekker størst sammenhengende arealer) i fuglefjell langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover, men finnes også flekkvis på strandberg og isolerte blokker langs hele kysten. I innlandet og i fjellet forekommer fuglesteiner som natursystem-del i andre natursystem-hovedtyper (Bilde 3).

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 56 – fugleberg (T14) og fuglefjell-eng (T15)

Kort om grunntypeinndelingen

Fugleberg deles i fem grunntyper på grunnlag av to økokliner (Fig. 1):

Naturlig gjødsling (NG)
Kalkinnhold (KA)

Valg av økokliner og trinn

Den viktigste økoklinen for å forklare variasjon i artssammensetning innenfor fuglegjødsel-påvirkete områder er graden av naturlig gjødsling (NG) som, når fuglegjødslingen er sterk nok, overstyrer all annen variasjon. Fugleberg er definert ved forekomst av naturlig gjødsling (NG) trinn 2 moderat påvirket av naturlig gjødsling til trinn 4 svært sterkt naturlig gjødslet. Liksom i andre typer natur på nakent berg i fastmarkssystemer (for eksempel natursystem-hovedtypene nakent berg og grotte) er kalkinnhold (KA) viktig for artssammensetningen. Variasjonsbredden langs kalkinnhold (KA) omfatter hele spekteret fra trinn 2 kalkfattig til trinn 6 kalkmark.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Inndelingen i fem grunntyper basert på tre økokliner er vist i Fig. 1 (se også Bilde 4). Inndelingen tar utgangspunkt i de tre relevante trinnene langs naturlig gjødsling (NG) og en tentativ inndeling av kalkinnhold (KA), som er basert på et svakere kunnskapsgrunnlag. Til grunn for inndelingen er lagt at naturlig gjødsling (NG) overstyrer kalkinnhold (KA) fullstendig når fuglegjødslingen er svært sterk, samt at en inndeling i to trinn langs kalkinnhold (KA) (med grense mellom trinn 4 intermediær og 5 kalkrik) er tilstrekkelig for å fange opp hovedvariasjonen langs naturlig gjødsling (NG). Dette resulterer i fem grunntyper.

Følgende lokale basisøkokliner er inkludert i beskrivelsessystemet for fugleberg (Fig. 2):

Kornstørrelse (KO), som er inkludert i beskrivelsesystemet for fugleberg fordi hovedtypen ikke bare består av loddrette klipper, men også omfatter fuglesteiner og fuglegjødslete urer med grovt mineraljordsmateriale. Tentativt er kornstørrelse (KO) fra trinn 7 steindominert til trinn 9 (fast) fjell inkludert i beskrivelsessystemet.

Innstråling: total innstråling (IS–A) er inkludert i beskrivelssessystemet for fugleberg fordi eksponeringsretning og plasseringen i terrenget sannsynligvis gir seg utslag i variasjon i den relative andelen skygge- og fuktighetselskende arter. Innstråling: total innstråling (IS–A) fra trinn 4 lav solinnstråling til trinn 6 høy solinnstråling er relevant for fugleberg.

Typiske fuglefjell (med fugleberg og fuglefjell-eng) forekommer langs hele fastlandskysten fra Sunnmøre (Møre og Romsdal) og nordover, samt på Svalbard. I tillegg forekommer natursystem-hovedtypen fugleberg innenfor kysten (gjerne høyt til fjells) som isolerte forekomster av fuglesteiner og fugleknauser. Natursystem-hovedtypen fugleberg finnes således i alle bioklimatiske soner: boreale og alpine områder (BS–A) i hvert fall til og med trinn A6 mellomalpin sone (MA) på det norske fastlandet og i alle bioklimatiske soner: arktiske områder (BS–B) til og med B3 mellomarktisk tundrasone (MATZ) i Finnmark og på Svalbard. Bioklimatiske seksjoner (BH) er mindre viktig for variasjon i artssammensetning innenfor hovedtypen, fordi fuglegjødsling overstyrer effekten av andre (inkludert regionale) økokliner.

Beskrivelsessystemet for fugleberg inneholder bare generelle tilstandsøkokliner (se Fig. 3).

Beskrivelsessystemet for fugleberg inneholder (for fullstendighetens skyld) objektenheter uten direkte betydning for artsmangfoldet (se Fig. 4) som inngår i det generelle beskrivelsessystemet for fastmarkssystemer.

Landformvariasjon er ikke direkte relevant, verken for avgrensning av fugleberg eller for å beskrive variasjon innenfor hovedtypen.

Ingen dominanstyper blir beskrevet for denne hovedtypen.