Fosseberg

Fosseberg omfatter åpne, ikke jorddekte fastmarksarealer i fossesprutsonen langs elveløp med fosser og fossestryk. Fosseberg finnes først og fremst på fast fjell, men hovedtypen omfatter også blokkdominert mark. Typiske fosseberg er mer eller mindre vertikale bergflater langs fosser og stryk som blir regelmessig påvirket av vannsprut, fossesprutpåvirket nakent berg (Bilde 1–2) eller nedre deler av ur (talus; Bilde 2) rundt ’foten’ av en foss. Vannspruten jevner ut temperaturvariasjonen gjennom året; om sommeren er det kjøligere på fosseberg enn i omgivelsene omkring, mens det om vinteren er mildere inntil marka eventuelt fryser inn i is. På grunn av de spesielle leveferholdene huser fosseberg en rekke spesielle mose- og lavarter.

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 50 – åpen flomfastmark (T8) mot fosseberg (T9) og fosse-eng (T10)

Fosseberg deles tentativt i to grunntyper på grunnlag av én økoklin (Fig. 1):

1. Kalkinnhold (KA)

Valg av økokliner og trinn

De spesielle miljøforholdene som skapes av den mer eller mindre konstante vannspruten overstyrer betydningen av de fleste lokale basisøkokliner. Fosseberg skiller seg fra natursystem-hovedtypene i flommark ved først og fremst å omfatte kornstørrelse (KO) trinn 8 blokkdominert og trinn 9 (fast) fjell, men hovedtypen omfatter også ikke-jorddekt ur og blokkmark som er influert av fossesprut. Variasjon langs kornstørrelse (KO) antas å være av underordnet betydning for variasjonen i artssammensetning innen hovedtypen. På samme måte er det grunn til å anta at det er begrenset variasjon langs de økoklinene som på finere sedimenter er relatert til kornstørrelse (KO); de viktigste er vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A) og massebalanse: massebalanse i og i tilknytning til rennende vann (MB–B).

Tentativt er bare lagt kalkinnhold (KA) til grunn for grunntypeinndeling av fosseberg. Variasjonen langs kalkinnhold (KA) antas å spenne fra trinn 3 moderat kalkfattig eller kanskje bare fra trinn 4 intermediær, til trinn 6 kalkmark. Den jevne fuktighets- og næringstilførselen til fosseberg reduserer betydningen av variasjon langs kalkinnhold (KA) for artssammensetningen, i forhold til i andre hovedtyper innenfor fastmarkssystemer.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Den tentative inndelingen i to grunntyper på grunnlag av økoklinen kalkinnhold (KA), med et skille mellom trinn 5 kalkrik og trinn 6 kalkmark, er vist i Fig. 1.

Følgende lokale basisøkokliner inngår i beskrivelsessystemet for fosseberg (Fig. 2):

Kornstørrelse (KO). Fossesprut-influerte natursystemer forekommer først og fremst i sterkt hellende terreng og er ofte dominert av fast fjell. Ofte når imidlertid fossespruten tilgrensende områder med annerledes kornstørrelsesfordelingen i substratet. På slike steder vil den nedadgående transporten av vann, snø, is og vanlige massetransportprosesser i skråninger (Artikkel 11) løpende fjerne finere kornstørrelser, eller (på steder som er bedre beskyttet, for eksempel fordi hellingen er svakere) så vil marka koloniseres relativt raskt og utvikle seg til en fosse-eng. I et kaldt klima vil imidlertid lav produktivitet gjøre at fossesprutsonen også kan inneholde stabile, fine substrater uten jorddekke. Disse hører til natursystem-hovedtypen fosseberg. Tentativt er derfor kornstørrelse (KO) fra trinn 3 dominert av fin sand (og grovere) samt spesialtrinn X6 usortert skredmateriale inkludert i beskrivelsessystemet for fosseberg.

Innstråling: total innstråling (IS–A) er inkludert i beskrivelssessystemet for fosseberg fordi eksponeringsretning og plassering i terrenget sannsynligvis gir seg utslag i innslaget av skygge- og fuktighetselskende arter. Trinnene fra 3 skjermet mot direkte solinnstråling til 6 høy solinnstråling er relevante for fosseberg.

Fosser i sin alminnelighet (og dermed også fosseberg) forekommer i alle bioklimatiske soner (BS), kanskje med unntak av de aller høyestliggende alpine sonene og de nordligste arktiske tundrasonene, og i alle bioklimatiske seksjoner (BH) fra trinn 1 sterkt oseanisk seksjon (O3) til trinn 5 svakt kontinental seksjon (C1). Kontinuerlig fossesprut modererer klimaforholdene i vekstsesongen så sterkt i fuktig og kjølig retning at de regionale økoklinene ikke har stor betydning for artssammensetningen innenfor hovedtypen. Omfanget av regional variasjon i artssammensetning er ikke kjent.

I tillegg til de generelle tilstandsøkoklinene inneholder beskrivelsessystemet for fosseberg (Fig. 3) bare én tilstandsøkoklin, vassdragsreguleringer (VR), som er en nøkkelfaktor for at den konstante luftfuktigheten som kjennetegner hovedtypen skal opprettholdes. Tilstandsøkoklinen vassdragsreguleringer (VR) er vanskelig å kvantifisere.

Beskrivelsessystemet for fosseberg inneholder bare objektenheter uten direkte betydning for artsmangfoldet (se Fig. 4), som inngår i det generelle beskrivelsessystemet for fastmarkssystemer.

Landformvariasjon er ikke direkte relevant, verken for avgrensning av fosse-berg eller for å beskrive variasjon innenfor hovedtypen.

Ingen dominanstyper blir beskrevet for denne hovedtypen.