Økologi og livssyklus
- Opphav
- Hallvard Elven
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Lisens
-
CC BY 3.0
En nyklekket Agrypnia obsoleta er i ferd med å pumpe opp vingene (t.v.). Dette er den eneste gangen den sitter med vingene hevet over ryggen. Så snart vingene er tørre, legges de ned i taklagt positur (t.h.).
Filliste
-
- Opphav
- Hallvard Elven
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Lisens
-
CC BY 3.0
Vårfluene tilhører de holometabole insektene, det vil si insekter med fullstendig forvandling. Vårfluenes larveutvikling gjennomføres i vann, og vårfluer kan påtreffes både i hurtigrennende og mer stillestående ferskvannsmiljøer. Mange arter tåler dessuten brakkvann, og noen ytterst få kan utvikle seg i saltvann. Noen få arter utvikler seg på land, men da i svært fuktige miljøer. I Norge finnes kun arter knyttet til fersk- eller brakkvann. De voksne vårfluene er landdyr. De er vanligvis dårlige flygere og fjerner seg sjelden langt fra vannet, men det finnes også sterke flygere som kan treffes langt fra oppvekststedet. Vårfluene er hovedsakelig kvelds- og nattaktive og tiltrekkes ofte av lys. Om dagen gjemmer de seg i vegetasjonen, ofte sittende på strå. Voksne vårfluer tar i liten grad til seg næring, men kan stundom innta litt nektar. Etter paringen legger hunnen egg enten på vannoverflaten, på vegetasjon som henger over vann, eller hun kryper ned i vannet og fester eggene på egnede underlag der. Eggene legges i klaser eller flak med alt fra ti til flere hundre egg pr klynge. I de tilfellene hvor eggene legges over vann, slipper larvene seg ned i vannet når de klekker. Larvene lever på bunnen og livnærer seg som rovdyr eller som altetere. Flertallet av artene lever i portable, rørformede hus som de stadig utvider i framenden etter hvert som de vokser. Huset tjener som beskyttelse, og noen arter inkorporerer lange, utstikkende pinner i konstruksjonen for å gjøre huset ekstra vanskelig å svelge. En del arter er stasjonære og spinner fastsittende fangstnett som de bruker til å sile næringspartikler ut av vannet. Andre arter igjen bygger ikke hus og er frittlevende rovdyr. Forpuppingen finner sted under vann og skjer vanligvis i en silkekokong. Under klekkingen biter puppen seg først ut av kokongen ved hjelp av sine funksjonelle kjever, deretter bruker den de hårete midtbeina som padleårer for å komme seg opp til vannoverflaten, hvor den så klekker og kryper opp på land. Etter klekkingen tilbringer vårfluene mye tid på vannflaten og i vegetasjon ved og uti vannet, og både vårfluepuppene og de voksne vårfluene er yndet føde for mange fisk. Navnet til tross kan vårfluer påtreffes gjennom hele sommersesongen. Noen arter overvintrer som puppe og klekker om våren, men flertallet overvintrer som larve og klekker utpå sommeren eller høsten. En del arter klekker om våren eller forsommeren, men går raskt inn i en hviletilstand, en sommerdiapause, som varer frem til høsten da de atter blir aktive igjen.