Økologi og livssyklus

Opphav
Hallvard Elven
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Lisens
CC BY 3.0 Creative Commons Attribution

Filliste

Gulløyer.
Creative Commons Attribution | Hallvard Elven
Opphav
Hallvard Elven
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Lisens
CC BY 3.0 Creative Commons Attribution

Gulløyelarver lever hovedsakelig av bladlus. Enkelte arter (høyre) kamuflerer seg med bøss og rester av døde bytter.

Filliste

Flertallet av nettvingene er rovdyr både på larve- og voksenstadiet. Hos noen arter tar de voksne til seg lite næring. Eggene legges på eller i et egnet substrat, og hos mange arter er egget festet til underlaget med en lang, tynn stilk av silke. Dette gjelder blant annet gulløyene, og man kan ofte finne de ovale eggene til gulløyer festet på stilker i vinduskarmer og lignende innendørs. Larvene er vanligvis frittlevende, og jakter aktivt på mindre leddyr som de suger tomme ved hjelp av sine hule kjever. Larver av gulløyer og bladlusløver lever i all hovedsak av bladlus, og mange arter kamuflerer seg med bøss og rester av de døde byttedyrene. Maurløvenes larver lever hovedsakelig av maur og har en usedvanlig jaktteknikk. Larven lager en traktformet fangstgrop i sand og sitter nederst i gropen med bare kjevene stikkende opp av sanden. Når et egnet bytte forviller seg over kanten, kaster larven sand opp på det slik at det sklir ned i gropa og ender opp i de ventende kjevene. En annen uvanlig gruppe er svampefluene, hvor larvene er akvatiske og livnærer seg på ferskvannssvamper og ferskvannsmosdyr. Forpuppingen skjer i en silkekokong og finner alltid sted på land, også hos de akvatiske gruppene. Det voksne dyret bruker kjevene til å tygge seg ut av kokongen under klekkingen. De voksne nettvingene er dårlige flygere og tilbringer mye tid i ro i vegetasjonen. De livnærer seg først og fremst av bladlus og andre små insekter, men noen tar også til seg sukkerholdig væske. Nettvinger produserer ikke hørbar lyd, men hos mange arter kommuniserer kjønnene under kurtisen ved å tappe bakkroppen mot substratet. Bankesignalene er artsspesifikk, og oppdagelsen av disse har avdekket en rekke kryptiske arter, dvs arter som ikke lar seg skille på utseendet alene.