Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr (Svalbard)

Rattus norvegicus brunrotte

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,2D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
[12] 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 2D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pattedyr (Svalbard) og er terrestrisk.

Brunrotta (Rattus norvegicus) har i dag en verdensomspennende utbredelse som også omfatter mange oseaniske øyer, men den er i hovedsak knyttet til lavlandsområder og nærhet til menneskelig bebyggelse. Den opprinnelige utbredelsen var trolig deler av Øst-Asia i Russland, Kina og Japan. Til fastlands-Norge kom arten rundt midten av 1700-tallet (Collett 1911-1912). Rotter kan predatere på sjøfugl (egg, unger og voksne) og har hatt negative effekter på bestandene av en rekke arter.

Brunrotte skal forekomme i bosettingene på Svalbard, men det er, ut fra den sparsomme informasjonen, foreløpig ikke grunnlag for å snakke om en etablert bestand.

Det er risiko for at bestanden vil øke ved at brunrotta kan komme til Svalbard som blindpassasjer med skip eller fly. Økt turisme og cruisetrafikk øker trolig sannsynligheten for at dette vil skje.

Der brunrotta finnes på oseaniske øyer innen subantarktisk klimasone, slik som på Sør-Georgia, finner den skjul i tussuck-gress ved kystene. Gresset utgjør også næringsgrunnlag når annen mattilgang (særlig sjøfugl) er fraværende. Det er ikke sikkert rotter vil klare å overleve vinteren utenom bebyggelsen på Svalbard. Invasjonspotensialet på øygruppa vurderes derfor som begrenset.

Det er mange eksempler på at brunrotte (og andre rottearter) som har blitt innført til øyer har hatt stor negativ effekt på stedegne arter, blant annet av sjøfugl. Små arter og arter som har reirganger er mest utsatt. Stormsvalearter (Hydrobatidae) og alkefugler (Alcidae) er blant de mest utsatte gruppene. Det er ikke kjent hekking av noen stormsvaleart på Svalbard, men alkefugler, særlig de mindre artene alkekonge og lunde, vil kunne være utsatt dersom brunrotta skulle etablere seg på øygruppa. Den scorer derfor middels (nivå 2) på D-kriteriet (effekter på stedegne arter).

Konklusjon

Brunrotta (Rattus norvegicus) er en dørstokkart som hittil ikke er sikkert dokumentert påtruffet på Svalbard. Den vurderes til "lav risiko" (LO), til tross for middels høy potensiell økologisk effekt. Invasjonspotensialet er imidlertid lavt, primært fordi arten sannsynligvis ikke vil klare å overleve den arktiske vinteren utenom bebyggelsen. Dersom den skulle etablere seg i bebyggelsen vil den likevel kunne spre seg til nærliggende sjøfuglforekomster i sommermånedene. Alkekonge og lunde er trolig de artene på Svalbard som eventuelt vil være mest utsatt for predasjon av rotter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B2ac
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
50
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
50
Antakelser for litteraturestimatet er basert på

Ingen ekspansjon synes å finne sted. Det mangler for øvrig informasjon som har relevans for brunrotte på Svalbard.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 2   Liten effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Alle alle LC Nei Moderat Ja Predasjon Nei Nei
Fratercula arctica LC Nei Moderat Ja Predasjon Nei Nei
Uria lomvia NT Nei Svak Ja Predasjon Nei Nei
Uria aalge VU Nei Svak Ja Predasjon Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Et mildere klima med mer vegetasjon må antas å legge til rette for bedre overlevelsesmuligheter for brunrotte på Svalbard.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Det er lite sannsynlig at brunrotta vil kunne klare seg utenom bosettingene på Svalbard, i alle fall på helårsbasis.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Det er lite trolig at arten vil kunne etablere seg og/eller spre seg utenfor bosettingene på Svalbard.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1 2 5

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Brunrotte skal forekomme i bosettingene på Svalbard, men det er, ut fra den sparsomme informasjonen, foreløpig ikke grunnlag for å snakke om en etablert bestand.
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 Ifølge muntlig informasjon (Georg Bangjord pers. medd.) skal rotter forekomme i bosettingene. Det synes ikke å være skrevet noe om dette, og det er uvisst når arten ankom og om det i det hele tatt er snakk om en etablert bestand. Den sparsomme informasjonen gir ikke grunnlag for å hevde at det finnes en utendørs forekomst (annet enn i umiddelbar nærhet av bebyggelse), og beregningene av bestandsstørrelse, forekomstareal og utbredelsesområde må anses som svært uvisse.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Dette er en av verdens mest utbredte pattedyrarter, som har spredt med menneskelig aktivitet til alle kontinenter utenom Antarktis. Arten er også etablert på en rekke oseaniske øyer.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Asia
Brunrottas opprinnelige utbredelse var trolig det sørøstlige Sibir (Russland), Nordøst-Kina og deler av Japan, sannsynligvis i hovedsak i de nemorale og boreale klimasonene.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia
  • Afrika
  • Sør-Amerika
Tropisk -
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Brunrotta er av de mest suksessrike invasjonsartene, og har med menneskelig hjelp spredt seg til alle kontinenter bortsett fra Antarktis. Artens finnes også på mange oseaniske øyer. Den lever ofte som kommensialist i byer og annen menneskelig bebyggelse, og er generelt tallrikest i lavlandsområder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - Vet ikke

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med skip Ukjent Ukjent Ukjent Det skal forekomme rotter i bosettingene på Svalbard (Georg Bangjord pers. medd.), men intet synes å være skrevet om dette.
med fly Ukjent Ukjent Ukjent Det kan ikke utelukkes at rotter kan ankomme Svalbard med fly, selv om skipstransport synes mer sannsynlig.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med fly Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent
med skip Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent
med container/last Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Kan være bærer av blant annet salmonella
Økonomiske effekter
Kan gjøre skade på matvarelagre mv.
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Collett, R. 1911-1912. Norges pattedyr H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania 744+X
  • Jones, H.P., Tershy, B.R., Zavaleta, E.S., Croll, D.A., Keitt, B.S., Finkelstein, M.E. & Howard, G.R. 2008. Severity of the effects of invasive rats on seabirds: a global review. Conservation Biology 22 (1): 16-26.
  • Pye, T. & Bonner, W.N. 1980. Feral Brown rats, Rattus norvegicus, in South Georgia (South Atlantic Ocean). Journal of Zoology, London 192 (2): 237-255.

Siden siteres som:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Rattus norvegicus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/142