Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter (Svalbard)

Poa pratensis bakkerapp

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter (Svalbard) og er terrestrisk.

Engrapp Poa pratensis s. str. (tidligere P. pratensis subsp. pratensis) er del av den meget kompliserte arten eller artsgruppen P. pratensis s. lat. To arter i gruppen er hjemlige på Svalbard, seterrapp P. alpigena og svalbardrapp P. colpodea, den første av disse også på Jan Mayen. Det materialet som vi aksepterer som engrapp, karakteriseres av mer tuevekst og av et stort antall små småaks. Artsgruppen antas å ha stort sett aseksuell frøformering, og mens de fleste andre artene har omfattende klonal vekst ved jordstengler, har engrapp nokså lite med slik vekst. Engrapp er antatt å være hjemlig i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika, men spredt til alle andre ikke-tropiske deler av verden som et viktig fôrgras.

Engrapp ble først påvist i Longyearbyen i 1915 (Asplund 1919), men kan ha vært der tidligere. I 1928 ble den påvist fire steder: Hiorthhamn (Moskushamna), Hotellneset og Longyearbyen ved Adventfjorden og Ny-Ålesund ved Kongsfjorden, og på de tre stedene ved Adventfjorden har den vært siden. I Ny-Ålesund er den påvist noen ganger til fram til 1975, men overbeite av rein har trolig utryddet eventuelle overlevende forekomster. I perioden fram mot 1939 ble den påvist to nye steder, i Ny-London på Blomstrandøya i 1932 (J. Lagerkranz, herb. O) og i Colesbukta i 1936 (O. Finnseth, herb. TROM). Emil Hadac undersøkte fremmede planter på en rekke steder i 1939 og fant engrapp på ni steder (Hadac 1941): Calypsobyen ved Recherchefjorden, Russekeila nær Kapp Linné ytterst i Isfjorden, Colesbukta, Fredheim i Sassen, Ny-Ålesund, og fire steder i Longyearbyen-området. I 1957 ble planten funnet to steder på Bjørnøya (Rønning 1959): Engelskelva og Tunheim, og ved Tunheim (og Krillvatnet) holdt den seg i hvert fall til 1980-tallet (Brattbakk 1984, Engelskjøn 1986). Etter 2000 er arten funnet som antatt etablert minst fire steder i Longyearbyen-området og dessuten i Barentsburg og Pyramiden fra 2008 (Alsos et al. 2015).

Arten er kommet inn med ulike vektorer, trolig hovedsakelig som dyrefôr (høy). Det er ikke kjent noen videre spredning fra introduksjonsstedene.

Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon mellom moderat median levetid og liten ekspansjonshastighet. Den er veletablert flere steder på Svalbard (kanskje inkludert Bjørnøya), men uten videre ekspansjon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Man kunne kanskje tenke seg at den kunne påvirke den stedegne arten, seterrapp P. alpigena, ved genetisk forurensning ved pollinering, men for det første blomstrer engrapp svært sent slik at eventuelle frø fra krysspollinering ikke har noen sjanse til å modne, for det andre regner vi med at hoveddelen av frøformeringen hos begge artene er aseksuell og uavhengig av pollinering.

Konklusjon

Engrapp vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av et begrenset invasjonspotenisal. Den er trolig kommet for å bli en permanent bestanddel av Svalbards flora, men uten noen større forventete økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Etablert på minst seks steder med stort antall individer (ramets). På tre av stedene antatt etablert i 90 år (minst). Forventet median levetid for bestand av arten på Svalbard er da opplagt mer enn 60 år, dvs. rødlistekategori VU.
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0,18
Beskriv underliggende antakelser og data
Engrapp er kjent eller antatt etablert i to nye forekomstruter de siste 90 år, noe som med mørketall gir 0,18 km2 økning per år.
Ekspansjonshastighet i m/år
7.33

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T3 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Engrapp vil være begenset til de varmere delene av mellomarktisk sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 24 2 2 36 48 48
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Engrapp har holdt seg i og ved eksisterende og forlengst nedlagte bosetninger rundt Longyearbyen i snart 90 år, og har etablert seg i de russiske bosetningene. Vi forventer at den har omtrent samme mønster de kommende 50 år, uten noen vesentlig økning.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 36 48 48

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Engrapp ble først påvist i Longyearbyen i 1915 (Asplund 1919), men kan ha vært der tidligere. I 1928 ble den påvist fire steder: Hiorthhamn (Moskushamna), Hotellneset og Longyearbyen ved Adventfjorden og Ny-Ålesund ved Kongsfjorden, og på de tre stedene ved Adventfjorden har den vært siden. I Ny-Ålesund er den påvist noen ganger til fram til 1975, men overbeite av rein har trolig utryddet eventuelle overlevende forekomster. I perioden fram mot 1939 ble den påvist to nye steder, i Ny-London på Blomstrandøya i 1932 (J. Lagerkranz, herb. O) og i Colesbukta i 1936 (O. Finnseth, herb. TROM). Emil Hadac undersøkte fremmede planter på en rekke steder i 1939 og fant engrapp på ni steder (Hadac 1941): Calypsobyen ved Recherchefjorden, Russekeila nær Kapp Linné ytterst i Isfjorden, Colesbukta, Fredheim i Sassen, Ny-Ålesund, og fire steder i Longyearbyen-området. I 1957 ble planten funnet to steder på Bjørnøya (Rønning 1959): Engelskelva og Tunheim, og ved Tunheim (og Krillvatnet) holdt den seg i hvert fall til 1980-tallet (Brattbakk 1984, Engelskjøn 1986). Etter 2000 er arten funnet som antatt etablert minst fire steder i Longyearbyen-området og dessuten i Barentsburg og Pyramiden fra 2008 (Alsos et al. 2015).
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 Longyearbyen 1915 4
( 4   *  1) 		Sv
1921 1940 Hiorthhamn fra 1928, Hotellneset fra 1928, Longyearbyen fra 1928, Ny-Ålesund 1928 1939, Ny-London (Blomstrandøya) 1932, Colesbukta 1936 1939, Calypsobyen (Recherchefjorden) 1939, Fredheim (Sassen) 1939, Sverdrupbyen fra 1939, Russekeila 1939 44
( 44   *  1) 		Sv
1941 1960 Bjørnøya: Engelskelva 1957, Tunheim fra 1957; Ny-Ålesund 1958 12
( 12   *  1) 		Sv
1961 1980 Ny-Ålesund 1965 1975, Bjørnøya: Tunheim 1967 8
( 8   *  1) 		Sv
1981 2000 Bjørnøya: Tunheim 1983, Krillvatnet 1984 8
( 8   *  1) 		Sv
2001 2016 Barentsburg fra 2008, Pyramiden fra 2008, Longyearbyen, Sverdrupbyen, Hiorthhamn, Hotellneset 24
( 24   *  1) 		Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Komplisert art eller artsgruppe, men vi antar at engrapp Poa pratensis s. str. opprinnelig har vært utbredt i temperert og sørlig borealt Europa og Vest-Asia og i høgtliggende strøk i Middelhavsområdet.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
  • Asia
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia
  • Afrika
  • Sør-Amerika
Kosmopolittisk utbredt fôrgras i tempererte og høgtliggende områder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ulike vektorer, trolig for en stor del med dyrefôr (gras) fra områder der arten regnes som spontan.

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - 1915

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1915 Longyearbyen 1928 Longyearbyen, Hiorthhamn, Hotellneset

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T3 Fjellhei, leside og tundra
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av fôr eller agn Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig/ukjent forurensning Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Forurensning med diverse vektorer, ingen spesifikt angitt.
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Blindpassasjer med ulike vektorer, ingen spesifikt angitt.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Asplund, E. 1919. Beiträge zur Kenntnis der Flora des Eisfjordgebietes. Arkiv Bot. 15: 1-40
  • Hadac, E 1941. The introduced flora of Spitsbergen Det Kongelige Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri 49
  • Rønning, O.I. 1959. The vascular flora of Bear Island. Acta Borealia Ser. A. 15: 1-53
  • Brattbakk, I. 1984. Bjørnøya, Svalbard, et potensielt reinbeiteområde. Rapport til Bjørnøen A/S
  • Engelskjøn, T. 1986. Eco-geographic relations of the Bjørnøya vascular flora, Svalbard. Polar Research n.s. 5: 79-127
  • Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. 2015. Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123

Siden siteres som:

Elven R og Westergaard KB (2018, 5. juni). Poa pratensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/130