Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter (Svalbard)

Ranunculus repens krypsoleie

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

Med usikkerhet: LO (NK)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
(11) [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter (Svalbard) og er terrestrisk.

Krypsoleie Ranunculus repens er en flerårig urt med frøformering, men også med lange overjordiske utløpere som rotslår og danner mengder av nye individer, etter et års tid fysiologisk uavhengige av morplanten. Arten blomstrer på Svalbard, men setter trolig ikke moden frukt, men den formerer seg vegetativt. Fruktene, dersom de modnes, vil bli spredt med dyr (dvs. rein) og folk.

Krypsoleie er funnet på skrotemark i Longyearbyen 1939 (vegetativ, Hadac 1941) og 2011 (i knopp, Alsos et al. 2015) og i Barentsburg 1988 (vegetativ, Liska & Soldán 2004), 1993 (vegetativ, Elven & Elvebakk 1996), 2007, 2008 (i blomst), 2011 (blomst, Alsos et al. 2015) og 2017 (knopp, X. Gago foto). Arten kan være noe for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand på Svalbard i dag, men kan holde seg i flere tiår vegetativt og danne kloner og også kolonier av uavhengige individer ved rotslående utløpere. Den har trolig vært stabil som vegetativ i Barentsburg minst siden 1988.

Arten er mest trolig kommet inn med dyrefôr både i Longyearbyen og Barentsburg. Lokal spredning i Barentsburg skjer med utløpere, men i svært begrenset omfang.

Invasjonspotensialet er begrenset (med usikkerhet til lite), en kombinasjon av moderat (til begrenset) median levetid og liten ekspansjonshastighet. Arten er etablert på Svalbard med antatt langlevd bestand (vegetativt), men uten videre spredning. Spredning i framtida er også lite sannsynlig.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Den er begrenset til skrotemark (sterkt endret fastmark) og forventes også å være det i framtida.

Konklusjon

Krypsoleie vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til ingen kjent risiko). Arten er nå en etablert, fremmed plante på Svalbard, men uten at vi forventer at den vil ha noen merkbar skadevirkning.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Krypsoleie har vært kjent etablert (vegetativt) i snart 30 år, trolig mye lengre, og forventes å kunne ha en median populasjonslevetid på minst 60 år, men med usikkerhet nedover.
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen økning i forekomstareal siden først oppdaget som etablert i 1988.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Krypsoleie vil etter all sannsynlighet være begrenset til de varmeste delene av mellomarktisk sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 4 1 1 2 4 4 8
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Krypsoleie er etablert i Barentsburg, men kan kanskje også etablere seg i Longyearbyen og Pyramiden. Det er lite trolig at den kan spre seg over noe større område; forventet forekomstareal blir dermed svært lite.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 8 12

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Krypsoleie er funnet på skrotemark i Longyearbyen 1939 (vegetativ, Hadac 1941) og 2011 (i knopp, Alsos et al. 2015) og i Barentsburg 1988 (vegetativ, Liska & Soldán 2004), 1993 (vegetativ, Elven & Elvebakk 1996), 2007, 2008 (i blomst), 2011 (blomst, Alsos et al. 2015) og 2017 (knopp, X. Gago foto). Arten kan være noe for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand på Svalbard i dag, men kan holde seg i flere tiår vegetativt og danne kloner og også kolonier av uavhengige individer ved rotslående utløpere. Den har trolig vært stabil som vegetativ i Barentsburg minst siden 1988.
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 Longyearbyen 1939 4
( 4   *  1) 		Sv
1981 2000 Barentsburg minst fra 1988 4
( 4   *  1) 		Sv
2001 2016 Barentsburg (stabil), Longyearbyen 2011 8
( 8   *  1) 		Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Vidt utbredt i Eurasia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn med dyrefôr fra Norge og Russland (innen naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - 1939

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1939 Longyearbyen 2008 Barentsburg

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av fôr eller agn Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Liska, J & Soldan, Z 2004. Preslia 76: 279-290

Siden siteres som:

Elven R og Westergaard KB (2018, 5. juni). Ranunculus repens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/13