Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Hemigrapsus takanoi

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Hemigrapsus takanoi er en mellomstor marin krabbe med en bredde på ryggskjoldet som kan være opptil 2,5 cm. Arten lever på bløtbunn på grunt vann, men foretrekker å grave skjul under stein, skjell o.l. Opprinnelig har krabben sin hovedutbredelse i de nordvestlige Stillehav ved Japan, Russland (Sakhalin), og farvannene ved Kina, Taiwan og Korea Arten ble introdusert til Spania og Frankrike på 1990-tallet og er under spredning nordover i Europa, Gollasch, (1999).

H. takanoi er ikke påvist på Svalbard, og er dørstokkart også for fastlands-Norge.

Mest aktuelt spredningsmåte til Svalbard er med skip, enten som larver i ballastvann eller som medlem i begroingssamfunn på skutesider (Gebuzi et al., 2015).

H. takanoi er vurdert til å ha begrenset invasjonspotensial. Arten er ennå ikke påvist i Norge, og sannsynligheten for at den skal spre seg til Svalbard før den kommer til Norge er vurdert som relativt liten. Modellstudier har vist at sjøtemperaturene på Svalbard vil ligge under artens optimale temperatur for etablering i løpet av de neste 50 år (Ware mfl 2016).

Som predator på mindre bunnlevende organismer kan store populasjoner av H. takanoi ha en påvirkning på artsmangfoldet på en lokalitet. I andre områder der arten er introdusert, konkurrerer H. takanoi med stedegne arter av krabber om plass og mat (van den Brink et al., 2015). Det er imidlertid ikke funnet studier som har undersøkt effekter på noen av de stedegne artene på Svalbard. H. takanoi er i denne sammenheng vurdert til å ha "ingen kjent økologisk effekt", men dette er forbundet med noe usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag.

Konklusjon

Hemigrapsus takanoi er dørstokkart for Svalbard og er under spredning nordover i Europa. Det er ingen kjente effekter av arten på stedegne arter på Svalbard, og det må betydelig temperaturøkning til for at arten skal kunne etablere seg på sørvestkysten av Svalbard. H. takanoi er derfor vurdert til lav risiko LO. Dette er forbundet med noe usikkerhet på grunn av manglende kunnskap om artens økologiske effekt og spredning..


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Potentiell forekomstareal om 50 år er vurdert til 25-100 km2. Modellstudier har vist at sjøtemperaturene på Svalbard vil ligge under artens optimale temperatur for etablering i løpet av de neste 50 år (Ware mfl 2016). Dersom arten etablerer seg på Svalbard vil den forekomme ved få lokaliteter, sannsynligvis med store variasjoner i forekomst, avhengig av temperaturforhold.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
60
Usikkerhet
20-120
Antall utgangspunkt for spredning
2
Ekspansjonshastighet i m/år
84.85
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Spredningsmønster i nordkant av spredningsfront i Europa. Cabi (2017).

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M4 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
M4 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
M1 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
M1 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Det må forholdsvis betydelige klimaendringer til for at arten i det hele tatt skal kunne etablere seg på Svalbard. Det varmeste vannet rundt Svalbard vil være knyttet til Vestsvalbardstrømmen, og selv om temperaturen har økt siden ca 2000 , lå den årlige maksimumstemperaturen (ca 2015) på ca 5.7C. Se MOSJ: http://www.mosj.no/en/climate/ocean/temperature-salinity-fram-strait.html . Om en antar en temperaturøking i 2066 som tilsvarer prognosen for Finnmarksvidda, gir dette en årlig maksimumstemperatur på ca 11 C. Det vil sannsynligvis komme enkeltår hvor 12-13 C kan oppnås, men en må også regne med kaldere enkeltår, som dermed vil redusere artens overlevelse og muligheter til etablering.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
På Svalbard vil arten sannsynligvis begrense seg til Sørvest- og Vestkysten ( hvis den i det hele tatt klarer å etablere seg).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 25 50 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

H. takanoi er ikke påvist på Svalbard, og er dørstokkart også for fastlands-Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten ble funnet i Havnebassenget i Kiel i 2014. Der varierte temperaturen mellom 2.8 C i februar og og nær 20 C i juli (Geburzi et al., 2015). Selv om det ble funnet en egg-bærende hunn er det ikke bekreftet at det her er en etablert bestand. Van den Brink et al., 2012 fant ikke eggbærende hunner når temperaturen ikke hadde vært over 15 C i ca 20 døgn. Det er funnet ett eksemplar på svensk vestkyst mellom Lysekil og Orust (https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/245311) Dette er derfor en art under spredning nordover i Europa. Frankrike,og Nederland 1999 (Breton et al, 2002). Første observasjon i Tyskland i 2007 (ICES 2008). I England ble arten første gang registrert i 2011. Det er funnet noen eksemplarer på Sveriges vestkyst, første gang i 2016 (https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/245311).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
Nordkysten av Japan & den russiske Stillehavskyst sør til China. Sakai(1976) Ashakura and Watanabe, (2005)

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig
Cabi (2017)

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Dørstokkart. Er funnet på Sveriges vestkyst. Usikkert om arten er etablert med reproduserende bestand der.

Første observasjon på Svalbard

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Relativ del-artsgruppe-sammensetning
 0.0
M3 Fast fjærebelte-bunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.0
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Relativ del-artsgruppe-sammensetning
 0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Som medlem i begroingssamfunn på skutesider (Gebuzi et al., 2015). Er ennå ikke påvist, verken i Norge eller på Svalbard, men på den svenske vestkysten.
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Noël, P., Tardy, E., d'Udekem d'Acoz, C. 1997. Will the crab Hemigrapsus penicillatus invade the coasts of Europe? Comtes rendus de l'Academie des sciences, Paris Serie 230: 741-745
  • Sakai T, . 1976. Crabs of Japan and the Adjacent Seas (Bok, på japansk) 773
  • Fukui, Y., Wada, K., and Wang, C.H. 1989. Ocypodidae, Mictyridae and Grapsidae (Crustacea: Brachyura) from coasts of Taiwan J. of Taiwan Museum 42: 225-238
  • Miyake, S. 1983. Japanese Crustaceans Decapods and Stomatopods in Color. II Brachyura (Crabs) II: 261
  • d'Udekem d'Acoz and Faasse, M. 2002. De Huidige status van Hemigrapsus sanguineus (de Haan, 1835) en H. penicillatus (de Haan, 1835) in de noordelijke Atlantische Oceaan, in het bijzonder in Nederland, met opmerkingen over hun biologie (Crustacea, Decapoda, Brachyura) Het Zeepaard 62: 101-115
  • Ashakura, A. and Watanabe, S. 2005. Hemigrapsus takanoi, new species, a sibling species of the common Japanese intertidal crab H. penicillatus (Decapoda,:Brachyura: Grapsoidea) J. Crustacean Biology 25(2): 279-292
  • CABI [original text by Duenas. M.A.] 2017. Hemigrapsus takanoi [original text by Duenas. M.A.]. In: Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc.
  • van den Brink, A., Godschalk, M., Smaal, Aa., Lindeboom, H. and McLay, C. 2012. Some like it hot: The effect of temperature on brood development in the invasive crab Hemigrapsus takanoi, (Decapoda: Brachyura: Varunidae). Chapter 6 in: Reproduction in crabs: strategies, invasiveness and environmental influences thereon Journal of the Biological Association of the United Kingdom (published online) Chapter 6: 97-115
  • Ware C, Berge J, Jelmert A, Olsen SM, Pellissier L, Wisz M, Kriticos D, Semenov G, Kwasniewski S, Alsos IG (2015). Biological introduction threats from shipping in a warming Arctic. Journal of Applied Ecology 53(2): .: 340-349

Siden siteres som:

Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Hemigrapsus takanoi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/121