Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Caprella mutica

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 (32) 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Caprella mutica hører til familien spøkelseskreps som er krepsdyr (orden Amphipoda) og har naturlig opprinnelse i nordvestlige Stillehav. Arten ble i Europa først observert i Nederland tidlig på 90-tallet og ble da beskrevet som en ny art for vitenskapen med navnet Caprella macho. Det ble senere fastslått at den er identisk med C. mutica fra nordvestlige Stillehav. Arten har en rekke strategier for fødeopptak, og kan fungere både som filter-føder og som detritus-spiser. Den ser ut å særlig foretrekke menneskeskapte strukturer ( f.eks tau, påler, merder).

I Norge ble arten først observert og bekreftet på Austevoll i Hordaland, 1999 (Ashton et al, 2006), og forekommmer nå fra Vestfold-Troms, og sannsynligvis i Finnmark. Den er ennå ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999). Basert på dagens kunnskapsgrunnlag er er arten vurdert til å ha en middels (naturlige habitater) til høy (kunstig substrat) økologisk effekt.

C. mutica spres som del av begroingssamfunn på båtskrog eller løsrevet flytende materiale. Arten har ikke frittlevende eller svømmende livsstadier og derfor liten evne til egenspredning.

Dette er en robust art. Ved eventuell klimaending og økende vanntempertaur er det sjanse for at arten vil komme til Svalbard, spesielt dersom det blir aktuelt med akvakultur nær bosettingene på Svalbard (Longyearbyen, Barentsburg, Ny-Ålesund). Arten har vist høy spredningshastighet i utlandet, og vurderes derfor til å ha et moderat invasjonspotensial.

Basert på laboratorieforsøk ble det konkludert at arten kan fortrenge stedegne arter spøkelseskreps (Shucksmith et. al, 2009). Dette ble ikke bekreftet i undersøkelser av menneskeskapte og naturlige hardbunnshabitater, eller modellering i forhold til energi (Coolen et al., 2016). Arten er defor vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt i naturlige habitater.

Konklusjon

C. mutica er en fremmed art for fastlands-Norge som har spredt seg raskt helt nord til Troms-Finnmark. Ved eventuell klimaending og fremtidig økende vanntempertaur er det mulig at C. mutica vil komme til Svalbard. De økologiske effektene av arten på stedegne arter i naturlige habitater synes imidlertid små, og C. mutica er derfor vurdert til kategorien "Lav risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Potentiell forekomstareal om 50 år er vurdert til 100 km2. Dette er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader. Arten forekommer særlig på lokaliteter med menneskeskapte strukturer ( f.eks tau, påler, merder).
Gjeldende rødlistekriterium
D2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
100
Usikkerhet
stor usikkerhet.
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
100
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Arten har spredt seg raskt til nye områder i Norge og i utlandet. Det foreligger ikke bergeninger av spredningshastighet fra utlandet. Her er gitt et anslag basert på at arten finnes i Troms og Finnmark, men er ennå ikke spredt til Svalbard. Dette tyder på relativt lav spredningshastighet i den nordlige delen av utbredelsesområdet..

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M2 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M3 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M4 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M7 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M14-1 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M14-2 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M14-3 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Arten er euryterm og overlever i temperturspennet fra minus 1,9 til 28,3 grader Celcius. At det blir varmere vannmasser ved Svalbard vil i liten grad påvirke artens overlevelsesevne. Klimaendringer vil sannsynligvis bidra til at arten kan spres til Svalbard ( og eventuelt Bjørnøya/ Jan Mayen)

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten kan overleve temperaturer ned til -2 C, men reprodusjon skjer ved temperatur >4 C. Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C. Imidlertid foretrekker arten særlig menneskeskapte strukturer ( f.eks tau, påler, merder).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 25 50 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

I Norge ble arten først observert og bekreftet på Austevoll i Hordaland, 1999 (Ashton et al, 2006), og forekommmer nå fra Vestfold-Troms, og sannsynligvis i Finnmark. Den er ennå ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999). Basert på dagens kunnskapsgrunnlag er er arten vurdert til å ha en middels (naturlige habitater) til høy (kunstig substrat) økologisk effekt.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten har spredt seg svært raskt nærmest globalt (tilnærmet hele nordlige havlkule og bl.a. New Zealand på S.halvkule i løpet av drøye 30 år (Boos, Ashton and Cook 2011).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
Japan havet, Japan, Russland

Nåværende utbredelse

  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet tropisk
  • Stillehavet sørlig
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet sørlig
  • Atlanterhavet nordvest

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Arten er ikke observert på Svalbard

Første observasjon på Svalbard

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M3 Fast fjærebelte-bunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M7 Marin undervannseng
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M14-1 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M14-2 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M14-3 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Moen FE, Svensen E. 2008. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave. KOM forlag, 768 sider
  • Cook, E.J., Jahnke, M., Kerckhof, F., Minchin, D. Faasse, M. and Ashton ,G. 2007. European expansion of the introduced amphipod Caprella mutica Schurin 1935 Aquatic Invasions 12(4): 411-421
  • Ashton, G. V. 2006. Distribution and dispersal of the non-native caprellid amphipod, Caprella mutica Schurin, 1935.
  • Boos, K., Ashton, G.V. and Cook, E.J.. The Japanese Skeleton Shrimp Caprella mutica (Crustacea, Amphipoda): A Global Invader of Coastal Waters Invading Nature - Springer Series in Invasion Ecology Volume 6, Part 2: 129-156
  • Platvoet, D., De Bruyne, R.H. and Gmelig Meyling, A.W. 1995. Description of a new Caprella species from Netherlands: Caprella macho nov. spec. (Crustacea, Amphipoda, Caprellidea) Bull. Zool. Mus. 15: 1-4
  • Willis, K.J., Cook, E.J., Lozano-Fernandez, M. and Takeuchi, I. 2004. First record of the alien caprellid amphipod, Caprella mutica, for the UK. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 84: 1027 - 1028
  • Buschbaum, C. and Gutow, L. 2005. Mass occurrence of an introduced crustacean (Caprella cf. mutica) in the southeastern North Sea. Helgoland Marine Research 59: 252 - 253
  • Ashton, G.V., Willis, K.J., Cook, E.J. and Burrows, M. 2007. Distribution of the introduced amphipod, Caprella mutica Schuran, 1935 (Amphipoda: Caprellida: Caprellidae) on the west coast of Scotland and a review of its global distribution. Hydrobiologia 590: 31 - 41
  • Shucksmith, R., Cook., E,J., Hughes, D,J., Burrows, M.T. 2009. Competition between the non-native amphipod Caprella mutica and two native species of caprellids Pseudoprotella phasma and Caprella linearis Journal of Marine Biological Association of the United Kingdom 89: 1125–1132
  • Coolen, J.W.P, Lengkeek, W., Degraer, S., Kerckhof, F., Kirkwood R.J. and Lindeboom H.J.. Distribution of the invasive Caprella mutica Schurin, 1935 and native Caprella linearis (Linnaeus, 1767) on artificial hard substrates in the North Sea: separation by habitat Aquatic Invasions 11, Issue 4: 437–449
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. 1999. Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Caprella mutica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/119