Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Echinus esculentus svabergsjøpiggsvin

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 (21) [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pigghuder og er marin.

Echinus eculentus er på norsk ofte kalt rød kråkebolle. Det er egentlig ikke noe godt navn fordi det også finnes andre arter i Norge som kan bli røde. Det er norskekystens største kråkebolle, og skallet kan ha en diameter på opp mot 16 cm (Moen & Svensen 2014). Den kan hybridisere med langpigget kråkebolle (Gracilechinus acutus). De største individene er trolig 7 - 8 år gamle (Moen & Svensen op.cit.). Skallet er kuleformet med relativ korte og omtrent like lange rødaktige pigger, ofte med en fiolett spiss. Den beiter primært på alger i tareskog, hvor den også eter fastsittende epifauna og epiflora.

E. eculentus er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999), men det er oppgitt et noe usikkert funn i Barentshavet (Koehler 1921). Arten er registrert langs hele norskekysten (Brattegard & Holthe 1997).

Sannsynlig spredningsmåte for E. eculentus til Svalbard er med ballastvann. Dersom arten blir introdusert til Svalbard er spredning som planktoniske larver mest sannsynlig. Larvene av E. esculentus er i eksperimenter registrert å kunne leve i 45 - 60 døgn (MacBride EW 1914).

Med økende vanntemperatur og økende skipstrafikk i nordlige farvann er sannsynligheten for invasjon til Svalbard økende. E. esculentus er vurdert å ha et moderat invasjonspotensial til Svalbards kystfarvann.

Den økologiske effekten av arten vil særlig være beiting på tareskog og tarens påvekst, og således derfor kunne redusere artsmangfoldet. E esculentus eter særlig epifytter på tarestilker, og er normalt ikke en aggressiv beiter (Norderhaug pers. com.). Det er dokumentert at arten beiter ung tareskog ved Lofoten, sannsynligvis p.g.a. lite epifytter, men bare i en overgangsfase (Bekkby m.fl. 2015). Basert på tilgjengelig kunnskap er E esculentus vurdert å ha liten økologisk effekt, bl.a. i forhold til Strongylocentrotus droebachiensis, som er den dominerende echinoiden i Svalbards kystfarvann.

Konklusjon

Echinus eculentus (rød kråkebolle) er en stedegen art på fastlands-Norge som i fremtiden kan spres til Svalbard som pelagiske larver i ballastvann, og vil kunne etablere seg i de sørvestlige områdene av Svalbard ved en eventuell temperaturstigning. E. eculentus er vurdert til lav risiko (LO). Denne vurderingen er imidlertid usikker på grunn av manglende kunnskap om artens spredningshastighet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er vurdert til et forventet forekomstareal innen 50 år på 25-100 km2 (6-25 lokaliteter). Artens forekomstareal faller innen kategorien 'sterk truet' (EN) under kriterium B2, men ingen underkriterium vil kunne være tilfredsstilt. Artens kategori til rødlisting blir derfor NT, eller mest sannsynlig LC.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
100
Usikkerhet
stor
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
100
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det er ikke kjent data over artens spredningshastighet . Spredningshastighet er estimert, basert på kjennskap om artens nåværende utbredelse: Arten er vanlig langs hele norskekysten helt til Finnmark, og det er gjort et funn i Barentshavet. At arten ennå ikke er påvist på Svalbard kan tyde på relativt lav spredningshastighet.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
M2 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
M6 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
M10 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Ved økt vanntemperatur og økt skipstrafikk til Svalbard vil sannsynligheten for etablering av denne arten på Svalbard øke.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 25 50 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

E. eculentus er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999), men det er oppgitt et noe usikkert funn i Barentshavet (Koehler 1921). Arten er registrert langs hele norskekysten (Brattegard & Holthe 1997).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten er hyppig i det nordøstlige Atlanterhav fra Portugal til Nord-Norge. Arten er vanlig langs hele norskekysten (Brattegard & Holthe 1997). Koehler (1921) oppgir at arten er utbredt fra Barentshavet til Kapp Bojador, men angir ikke mer nøyaktig posisjon i Barentshavet. Kapp Bojador ligger på kysten av Vest-Sahara og er nær samme breddegrad som Kanariøyene, men litt lengre sør.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
Arten har sin opprinnelige utbredelse i det nordøstlige Atlanterhav, og er ikke introdusert eller rapportert som fremmed i andre områder.Arten er vurdert for Norsk rødliste (fastlands-Norge), og ble da vurdert til livskraftig LC.Arten er vurdert til "nær truet" NT i IUCN Red List: http://www.iucnredlist.org/details/7011/0

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
Arten er hyppig i det nordøstlige Atlanterhav fra Portugal til Nord-Norge. Arten er vanlig langs hele norskekysten (Brattegard & Holthe 1997). Koehler (1921) oppgir at arten er utbredt fra Barentshavet til Kapp Bojador, men angir ikke mer nøyaktig posisjon i Barentshavet. Kapp Bojador er ligger på kysten av Vest-Sahara og er nær samme breddegrad som Kanariøyene, men litt lengre sør.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Er ennå ikke med sikkerhet observert på Svalbard.

Første observasjon på Svalbard

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M6 Korallrev
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M10 Marin grotte og overheng
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Larvene av Echinus esculentus er planktoniske er i eksperimenter registrert å kunne leve i 45 - 60 døgn (MacBride EW 1914).
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Hvis arten blir introdusert til Svalabard, kan arten spres videre på Svalbard ved hjelp av pelagiske larver

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Gonadene (kjønnskjertlene) spises i flere land, bl.a. Storbritannia og Portugal (Moen og Svensen 2014). Arten har periodevis blitt fangstet for eksport i Norge, men den økonomiske effekten for denne arten er at den beiter på tare.
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Moen FE & E Svensen 2014. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave 768 pp
  • Brattegard, T. and Holthe, T. e. 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. - Dir. Naturforv. Utredn. 1997: 1-21.
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. 1999. Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s
  • Koehler R 1921. Faune de France Librairie de la Faculte des Sciences, Paris 1
  • Bekkby, T., Gro Angeltveit, Hege Gundersen, Lise Tveiten & Kjell Magnus Norderhaug 2015. Red sea urchins (Echinus esculentus) and water flow influence epiphytic macroalgae density Marine Biology Research 11

Siden siteres som:

Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Echinus esculentus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/115