Homarus gammarus hummer

Homarus gammarus (Europeisk hummer) er et stort krepsdyr som kan oppnå en lengde på over 50 cm fra pannetorn til halespiss, og veie opptil 10 kg. Større eksemplarer på opptil 10 kg skal være fanget (Shetland) (Moen & Svensen 2014). I 1950-årene ble det satt ut hummer nær Harstad i Nord-Norge. Mer enn tyve år senere ble det fanget en hummer ved Senja på omkring 70 cm, og det ble antatt at det var et av de eksemplarene som ble satt ut omkring 20 år tidligere.
Skallet på hummeren er vanligvis mørkeblått/mørkegrønt med sjatteringer, men det er også observert sorte eksemplarer. Hummeren er en predator som trives best på steinbunn hvor den har tilgang på gjemmesteder i steinrøiser, huler eller kløfter. Den kan bruke samme gjemmested i flere år. Hummer er avhengig av relativt høy temperatur for å kunne reprodusere, og reproduksjon ved norskekysten foregår gjerne på grunt vann om sommeren ved temperaturer helst over 15 grader Celsius. Eksemplarene som ble satt ut og som overlevde i Harstad-området reproduserte derfor sannsynligvis ikke. Hunnen bærer utrogn (befruktede egg) under halen i 9 - 11 måneder før eggene klekkes. Larven har fire stadier, og i de to siste stadiene er larven en god svømmer.
Ved norskekysten har Homarus gammarus en naturlig utbredelse nord til kommunen Tysfjord i Nordland fylke. Kuriositet: Tysfjord kommune har en hummer på sølvfarget bunn i sitt kommunevåpen fordi man her finner verdens nordligste hummerstamme. På kommunevåpenet har hummeren to identiske klør. Symmetrien skyldes heraldiske krav om symmetri i et kommunevåpen, og stemmer ikke med virkeligheten. I naturen har hummeren to ulike klør. Den ene, knusekloen, brukes til å knuse byttet. Den andre kloen, saksekloen, er slankere og fungerer mer som et våpen. Hummer-oppdrett har vært forsøkt med større eller mindre hell. Et problem i den forbindelse er at hummeren er en kannibal, og om flere små hummer blir satt i samme vannkar vil de angripe hverandre.

Det er ikke registrert hummer på Svalbard (Gulliksen et al. 1999). I Longyearbyen på Svalbard har det vært en anekdotisk vandrehistorie om at det er funnet en hummer utenfor 'Gamlekaia', men denne hummeren er nok importert i forbindelse med byens restaurantdrift.

Hummeren spres ved pelagiske larver som kan være i vannmassene opptil 2-4 uker, noe avhengig av temperaturen. Dette er nær grensen eller noe i underkant av driftstiden for vannmasser i 100 - 200 m dyp fra nordlige deler av norskekysten til Isfjorden på Svalbard (Berge et al. 2005). Driftstiden for overflatevann er kalkulert til 2 - 3 måneder. Den mest sannsynlige spredningsmåten til Svalbard er derfor med ballastvann.

Invasjonspotensialet til Svalbard vurderes som begrenset. Det må en sterk økning i vanntemperatur for at hummeren skal kunne reprodusere i Svalbards kystfarvann. Store områder ved Svalbard har imidlertid habitater som vil være egnet for hummer. Det skyldes bl.a. at det finnes hardbunn/grusbunn/bløtbunn med større og mindre stein som er transportert ut med sjøis ('drop-stones), og som kan gi gode gjemmesteder for hummeren.

Som predator kan hummer ha en påvirkning på artsmangfoldet på en lokalitet. Det er imidlertid ikke rapportert effekter av hummer, og arten vurderes derfor til ingen kjent økologisk effekt.