Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Homarus gammarus hummer

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Homarus gammarus (Europeisk hummer) er et stort krepsdyr som kan oppnå en lengde på over 50 cm fra pannetorn til halespiss, og veie opptil 10 kg. Større eksemplarer på opptil 10 kg skal være fanget (Shetland) (Moen & Svensen 2014). I 1950-årene ble det satt ut hummer nær Harstad i Nord-Norge. Mer enn tyve år senere ble det fanget en hummer ved Senja på omkring 70 cm, og det ble antatt at det var et av de eksemplarene som ble satt ut omkring 20 år tidligere.
Skallet på hummeren er vanligvis mørkeblått/mørkegrønt med sjatteringer, men det er også observert sorte eksemplarer. Hummeren er en predator som trives best på steinbunn hvor den har tilgang på gjemmesteder i steinrøiser, huler eller kløfter. Den kan bruke samme gjemmested i flere år. Hummer er avhengig av relativt høy temperatur for å kunne reprodusere, og reproduksjon ved norskekysten foregår gjerne på grunt vann om sommeren ved temperaturer helst over 15 grader Celsius. Eksemplarene som ble satt ut og som overlevde i Harstad-området reproduserte derfor sannsynligvis ikke. Hunnen bærer utrogn (befruktede egg) under halen i 9 - 11 måneder før eggene klekkes. Larven har fire stadier, og i de to siste stadiene er larven en god svømmer.
Ved norskekysten har Homarus gammarus en naturlig utbredelse nord til kommunen Tysfjord i Nordland fylke. Kuriositet: Tysfjord kommune har en hummer på sølvfarget bunn i sitt kommunevåpen fordi man her finner verdens nordligste hummerstamme. På kommunevåpenet har hummeren to identiske klør. Symmetrien skyldes heraldiske krav om symmetri i et kommunevåpen, og stemmer ikke med virkeligheten. I naturen har hummeren to ulike klør. Den ene, knusekloen, brukes til å knuse byttet. Den andre kloen, saksekloen, er slankere og fungerer mer som et våpen. Hummer-oppdrett har vært forsøkt med større eller mindre hell. Et problem i den forbindelse er at hummeren er en kannibal, og om flere små hummer blir satt i samme vannkar vil de angripe hverandre.

Det er ikke registrert hummer på Svalbard (Gulliksen et al. 1999). I Longyearbyen på Svalbard har det vært en anekdotisk vandrehistorie om at det er funnet en hummer utenfor 'Gamlekaia', men denne hummeren er nok importert i forbindelse med byens restaurantdrift.

Hummeren spres ved pelagiske larver som kan være i vannmassene opptil 2-4 uker, noe avhengig av temperaturen. Dette er nær grensen eller noe i underkant av driftstiden for vannmasser i 100 - 200 m dyp fra nordlige deler av norskekysten til Isfjorden på Svalbard (Berge et al. 2005). Driftstiden for overflatevann er kalkulert til 2 - 3 måneder. Den mest sannsynlige spredningsmåten til Svalbard er derfor med ballastvann.

Invasjonspotensialet til Svalbard vurderes som begrenset. Det må en sterk økning i vanntemperatur for at hummeren skal kunne reprodusere i Svalbards kystfarvann. Store områder ved Svalbard har imidlertid habitater som vil være egnet for hummer. Det skyldes bl.a. at det finnes hardbunn/grusbunn/bløtbunn med større og mindre stein som er transportert ut med sjøis ('drop-stones), og som kan gi gode gjemmesteder for hummeren.

Som predator kan hummer ha en påvirkning på artsmangfoldet på en lokalitet. Det er imidlertid ikke rapportert effekter av hummer, og arten vurderes derfor til ingen kjent økologisk effekt.

Konklusjon

Konklusjonen med hensyn til spredning er at larver er pelagiske og kan leve i ballastvann i to - fire uker, men på nåværende tidspunkt er sannsynligheten for spredning til Svalbard svært liten. Det må en betydlig forandring i vanntemperaturen for at hummeren skal kunne overleve og reprodusere ved Svalbard. Homarus gammarus Europeisk hummer vurderes til Lav risiko LO

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er vurdert til et forventet forekomstareal innen 50 år på 25-100 km 2 (8-25 lokaliteter). Store områder ved Svalbard har habitater som vil være egnet for hummer. Imidlertid vil artens etablering begrenses av lave temperaturer.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
50
Usikkerhet
stor
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
50
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Larver av hummer kan spres med ballastvann. I tillegg kan arten spres videre på Svalbard ved pelagiske larver.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
M2 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
M10 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Ved økt vanntemperatur øker sannsynligheten for at hummer vil kunne spres nordover.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C. Arten reproduserer ved norskekysten ved temperaturer helst over 15 grader Celsius.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 25 50 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Det er ikke registrert hummer på Svalbard (Gulliksen et al. 1999). I Longyearbyen på Svalbard har det vært en anekdotisk vandrehistorie om at det er funnet en hummer utenfor 'Gamlekaia', men denne hummeren er nok importert i forbindelse med byens restaurantdrift.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Amerikansk hummer har sin naturlige utbredelse i nordøstlig Atlanterhav. Det er ikke rapportert om at arten er introdusert eller fremmed i andre områder. Ved norskekysten har Homarus gammarus en naturlig utbredelse nord til kommunen Tysfjord i Nordland fylke.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet tropisk
  • Middelhavet
  • Svartehavet

Nåværende utbredelse

  • Svartehavet
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet tropisk
  • Middelhavet

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Arten er ikke registrert på Svalbard.

Første observasjon på Svalbard

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
M10 Marin grotte og overheng
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Hummerlarvene kan leve pelagisk i to-fire uker, og spredning kan derfor skje med ballastvann (Moen & Svensen 2014.
med skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk Hummerens økonomiske verdi er så stor at aktiv spredning av mennesker har funnet sted, bl.a. til Nord-Norge (Harstad-området) i 1950-årene, men individene reproduserte sannsynligvis ikke.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Moen FE & E Svensen 2014. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave 768 pp
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. 1999. Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s
  • Berge J, G Johnsen, F Nilsen, B Gulliksen & D Slagstad 2005. Ocean temperature oscillations enable reappearance of blue mussels Mytilus edulis in Svalbard after 1000 years absence Mar Ecol Prog Ser 303: 167 - 175

Siden siteres som:

Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Homarus gammarus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2022, 23. januar) fra https://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/113