Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Ascidiella aspersa vortesekkdyr

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Kappedyr og er marin.

Ascidiella aspersa er en solitær sjøpung som er stedegen art langs kysten av fastlands-Norge. Arten har sin naturlige utbredelse i det nordøstlige Atlanterhav, men er spredt til store deler av verden med skipsfart. Morfologisk er den rektangulær eller oval, og maksimal lengde fra basis overstiger sjelden 10-12 cm. Arten har en gele-aktig kappe og overflaten er ofte noe knudret. Korrekt artsidentifikasjon krever imidlertid at arten dissekeres. Slekten Ascidiella kan skilles fra arter innen slekten Ascidia (som har mange arter langs norskekysten) ved at den mangler papiller på de langsgående ribbene i gjellesekken. Den andre Ascidiella-arten vi har i norske farvann (Ascidiella scabra) er vanligvis noe mindre og den blir sjelden større enn 4 cm. Det er også oftest noe mindre avstand mellom de to sifonene hos sistnevnte, men nøyaktig identifikasjon krever som nevnt disseksjon. En aktuell måte å skille Ascidiella aspersa fra Ascidiella scabra er mulig dersom det er egg i egglederen. Hos A. aspersa består nemlig eggets ytre follikel-epitel av meget store celler mens de hos A. scabra består av små celler, Konsekvensen av det er at A. aspersa har egg som flyter i vannmassene, mens de hos A. scabra vil synke (Lützen 1967). Arten er en 'filter-feeder' og lever ofte festet til stein, brygge-pæler og andre lignende strukturer. Den er også hyppigst i habitater med liten vannstrøm, og det er derfor ofte bløtbunn omkring de harde substratene hvor Ascidiella aspersa er festet. På norsk kalles arten 'Fjæresjøpung', et navn som er noe misvisende fordi den er funnet på dyp ned til 60 m.

Arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Ascidiella aspersa gyter på våren/sommeren, og den frittsvømmende larven oppholder seg svært kort tid i vannmassene før den avsettes på et substrat. Spredning til Svalbard forutsetter derfor transport av metamorfoserte individer som kan reprodusere på Svalbard. Arten spres som epifauna på flytende objekter som skipssskrog o.l.

A. aspersa er hyppig ved norskekysten og den finnes nord til Nordland fylke. Ved eventuell klimaforandring og varmere vann vil den kunne spre seg nordover. Ved fremtidig temperaturøkning vil etablering på Svalbard være mulig dersom arten transporteres til Svalbard som voksne individer. Imidlertid tilsier artens temperaturkrav (6-12 C) at primært vil vestkysten og særlig de syd-vestligste delene av Svalbards kyst være egnet for etablering innen 50 år. A. aspersa er derfor vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial.

Den økologiske effekten ved eventuell forekomst av Ascidiella aspersa er sannsynligvis liten. Dette er en solitær, filtrerende og fastsittende organisme, og den vil i liten grad kunne påvirke andre organismer ved predasjon. Den kan imidlertid fungere som næring for andre organismer, og særlig da sjøstjerner. Den kan også være substrat for andre organismer som arter av mosdyr og hydrozoer. Flere sjøpung-arter kan danne substrat og fungere som næring for kryptiske snegler, som både eter sjøpung, og kan legge egg i kappen på sjøpungen. A. aspersa er blant disse sjøpung-artene. Tette populasjoner av A. aspersa vil kunne filtrere vannet for larver av andre epifauna-arter, og en viss konkurranse om plass på substratet vil det kunne være med andre arter.

Konklusjon

Som nevnt vil Ascidiella aspersa, ved eventuell klimaforandring og varmere vann, kunne spre seg nordover og kanskje med tiden etablere seg på Svalbard, men de økologiske konsekvenser av en slik etablering vil sannsynligvis være små. Arten er vurdert til Lav risiko LO.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Denne kunnskapen er basert på informasjon om artens forekomst og utbredelse i Norge. Dette er en solitær organisme med relativt kort levetid. Der den forekommer kan tettheten være stor, men populasjonene viser liten stabilitet (stor variasjon i tetthet) fra år til år.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
40
Usikkerhet
stor usikkerhet
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
40
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det foreligger ikke bergeninger av spredningshastighet fra utlandet. Her er gitt et anslag basert på at arten ikke forekommer i Troms/Finnmark (nordgrense i Nordland). Artens temperaturkrav (6-12 grader) tilsier at artens mulighet for etablering på Svalbard er begrenset, til tross for predikert temperaturøkning i løpet av 50 år. Den frittsvømmende larven oppholder seg svært kort tid i vannmassene før den avsettes på et substrat, og egenspredning er derfor lav. Det er derfor anslått en lav spredningshastighet.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M2 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M10 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Ved økt vanntemperatur øker sannsynligheten for at arten vil kunne etablere seg på Svalbard.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten har sin hovedutbredelse i områder med temperaturer 6-12 C.Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 25 50 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten er stedegen i nordøstlige Atlanterhav fra Middelhavet-Norge. Arten er introdusert til nordvestlige Atlanterhav (USA 1980-tallet), India, Australia, Sør-Afrika og New Zealand. I områder der den er introdusert er den vurdert å ha en moderat-sterk effekt på stedegen fauna (GISD http://www.iucngisd.org/gisd/species.php?sc=1126, Carlton 2003)

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Østersjøen
Arten er stedegen i nordøstlige Atlanterhav fra Middelhavet-Norge.

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Indiahavet tropisk
  • Atlanterhavet sørlig
  • Stillehavet sørlig
Arten er introdusert til nordvestlige Atlanterhav (USA), India, Australia, Sør-Afrika og New Zealand. I områder der den er introdusert er den vurdert å ha en moderat-sterk effekt på stedegen fauna (GISD http://www.iucngisd.org/gisd/species.php?sc=1126)

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten er ikke registrert på Svalbard.

Første observasjon på Svalbard

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0
M10 Marin grotte og overheng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Som epifauna objekter transportert med nordgående havstrøm
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Millar. R. H. 1966. Tunicata Ascidiacea Marine Invertebrates of Scandinavia 1: 1-123
  • Brattegard, T & Holthe, T (eds.). 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. DN-rapport 1997-1.
  • Van Name, Willard G. 1945. The north and south american ascidians Bulletin of the American Museum of Natural History 84: 476
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. 1999. Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s
  • Moen FE & E Svensen 2014. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave 768 pp
  • Lützen J.G. 1967. Sækdyr Danmarks Fauna 75: 1-267
  • Carlton, J.T., 2003. Community assembly and historical biogeography in the North Atlantic Ocean: the potential role of human-mediated dispersal vectors, Hydrobiologia, 503,: 1-8.

Siden siteres som:

Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Ascidiella aspersa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/106