Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)
Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | (22) | 32 | 42 | |
11 | [21] | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2A
Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Kappedyr og er marin.
Ascidiella aspersa er en solitær sjøpung som er stedegen art langs kysten av fastlands-Norge. Arten har sin naturlige utbredelse i det nordøstlige Atlanterhav, men er spredt til store deler av verden med skipsfart. Morfologisk er den rektangulær eller oval, og maksimal lengde fra basis overstiger sjelden 10-12 cm. Arten har en gele-aktig kappe og overflaten er ofte noe knudret. Korrekt artsidentifikasjon krever imidlertid at arten dissekeres. Slekten Ascidiella kan skilles fra arter innen slekten Ascidia (som har mange arter langs norskekysten) ved at den mangler papiller på de langsgående ribbene i gjellesekken. Den andre Ascidiella-arten vi har i norske farvann (Ascidiella scabra) er vanligvis noe mindre og den blir sjelden større enn 4 cm. Det er også oftest noe mindre avstand mellom de to sifonene hos sistnevnte, men nøyaktig identifikasjon krever som nevnt disseksjon. En aktuell måte å skille Ascidiella aspersa fra Ascidiella scabra er mulig dersom det er egg i egglederen. Hos A. aspersa består nemlig eggets ytre follikel-epitel av meget store celler mens de hos A. scabra består av små celler, Konsekvensen av det er at A. aspersa har egg som flyter i vannmassene, mens de hos A. scabra vil synke (Lützen 1967). Arten er en 'filter-feeder' og lever ofte festet til stein, brygge-pæler og andre lignende strukturer. Den er også hyppigst i habitater med liten vannstrøm, og det er derfor ofte bløtbunn omkring de harde substratene hvor Ascidiella aspersa er festet. På norsk kalles arten 'Fjæresjøpung', et navn som er noe misvisende fordi den er funnet på dyp ned til 60 m.
Arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).
Ascidiella aspersa gyter på våren/sommeren, og den frittsvømmende larven oppholder seg svært kort tid i vannmassene før den avsettes på et substrat. Spredning til Svalbard forutsetter derfor transport av metamorfoserte individer som kan reprodusere på Svalbard. Arten spres som epifauna på flytende objekter som skipssskrog o.l.
A. aspersa er hyppig ved norskekysten og den finnes nord til Nordland fylke. Ved eventuell klimaforandring og varmere vann vil den kunne spre seg nordover. Ved fremtidig temperaturøkning vil etablering på Svalbard være mulig dersom arten transporteres til Svalbard som voksne individer. Imidlertid tilsier artens temperaturkrav (6-12 C) at primært vil vestkysten og særlig de syd-vestligste delene av Svalbards kyst være egnet for etablering innen 50 år. A. aspersa er derfor vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial.
Den økologiske effekten ved eventuell forekomst av Ascidiella aspersa er sannsynligvis liten. Dette er en solitær, filtrerende og fastsittende organisme, og den vil i liten grad kunne påvirke andre organismer ved predasjon. Den kan imidlertid fungere som næring for andre organismer, og særlig da sjøstjerner. Den kan også være substrat for andre organismer som arter av mosdyr og hydrozoer. Flere sjøpung-arter kan danne substrat og fungere som næring for kryptiske snegler, som både eter sjøpung, og kan legge egg i kappen på sjøpungen. A. aspersa er blant disse sjøpung-artene. Tette populasjoner av A. aspersa vil kunne filtrere vannet for larver av andre epifauna-arter, og en viss konkurranse om plass på substratet vil det kunne være med andre arter.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt ⇑
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M1 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
M2 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
M10 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | ||||||||
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 25 | 50 | 100 |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
M1 | Eufotisk fast saltvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
M2 | Afotisk fast saltvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
M10 | Marin grotte og overheng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
øvrige blindpassasjerer | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Som epifauna objekter transportert med nordgående havstrøm |
med påvekst på skip | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden |
Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Ascidiella aspersa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/106