Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Lithodes maja trollkrabbe

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AC,1

Med usikkerhet: PH (HI,LO)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 (42)
11 21 (31) [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AC , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Lithodes maja (trollkrabbe) har et trekantet ryggskjold hvor de to bakre hjørner er noe avrundet. Ryggskjoldet er tett besatt med store pigger og som oftest rødaktig. Det framre hjørne i det trekantede skallet er skarp spisset (rostrum) og har karakteristiske pigger. Små kongekrabber kan ligne trollkrabben, men de kan skilles på rostrums morfologi: det er todelt (kløvet i spissen) på trollkrabbe, men går ut en enkel spiss (ikke kløvet rostrum) hos kongekrabbe. De største hannene kan ha et ryggskjold med maksimal bredde på opp mot 15 cm. I systematikken regnes trollkrabbe ikke som en ekte krabbe (gruppe Brachyura), men føres til gruppen Anomura (trollkreps) fordi de skiller seg fra krabbene ved at femte par gangbein er sterkt redusert eller mangler. Trollkrabbe observeres ofte på bløtbunn og grusbunn, men kan også leve på hardbunn hvor den jakter på andre bunndyr. Den er både predator og åtseleter, og det er ikke sjelden å se at den eter død fisk på bunnen, f.eks. under oppdrettsanlegg. Kjøttet er ettertraktet, og smaken er noe søtere enn hos taskekrabbe (Cancer pagurus) (Moen & Svensen 2014). Lithodes maja finnes langs hele norskekysten nord til Finnmark fylke (Brattegard & Holthe 1997).

Trollkrabbe ble registrert i Trygghamna (Isfjorden) i 1958 på Tromsø museums ekspedisjon til Svalbard (Christiansen m.fl. 1962), men det har ikke vært flere registreringer etter denne. Det skal også være udokumenterte registreringer av trollkrabbe på kysten av Svalbard. Dette er rapporter hvor fiskerbåter mener å ha funnet Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), men at dette sannsynligvis har vært trollkrabbe (Lithodes maja). Det er kanskje noe overraskende at det ikke foreligger flere dokumenterte observasjoner av arten, fordi trolkrabbe er svært karakteristisk, og det har fra midten av 1970-tallet vært gjennomført mange undersøkelser som involverer dykking innenfor det dybdeintervallet hvor trollkrabbe synes å trives. Det skyldes sannsynligvis at trollkrabben ikke har klart reprodusere på Svalbard.

Trollkrabben har forholdsvis få egg, men pelagiske larver. De vil derfor kunne spres med ballastvann. Hvorledes trollkrabben som ble funnet i Trygghamna i Isfjorden har kommet til Svalbard blir kun spekulasjon, men forekomsten er verifisert ved direkte kontakt med Marit Christiansen (Medforfatter: Christiansen & Christiansen 1962). Hun er en anerkjent forsker og spesialist på krepsdyr.

Invasjonspotensialet for denne arten er vurdert som stort. Dette er basert på at larvene kan transporteres fra fastlandet til Svalbard med ballastvann, samt at arten er observert på Svalbard. At det kun foreligger en dokumentert observasjon, tyder på at arten er transportert til Svalbard, men at de nåværende klimatiske forholdene ikke er gunstige for reproduksjon.

Trollkrabbe (Lithodes maja) lever av alger, åtsel og bunndyr som muslinger, pigghuder og andre fastsittende dyr. Som predator kan arten potensiellt ha påvirkning på artsmangfoldet på en lokalitet, men er vurdert til å ha ingen kjent effekt på stedegne arter.

Konklusjon

Trollkrabbe (Lithodes maja) er en stedegen art på fastlands-Norge og dørstokkart for Svalbard. Arten ble registrert på Svalbard i 1958, men det var sannsynligvis ikke klimatiske forhold som var gunstige nok for reproduksjon. Ved eventuell økende vanntemperatur er det stor sannsynlighet for at trollkrabbe vil kunne bli en del av Svalbards marine evertebratfauna. Arten har ingen kjent økologisk effekt, men basert på artens store invasjonspotensial er trollkrabbe vurdert til potensiell høy risiko PH. Vurderingen er beheftet med stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag om artens spredningshastighet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er vurdert til et forventet forekomstareal innen 50 år på 50-500 km2 (12-125 lokaliteter).

Artens forekomstareal faller innen kategorien 'sterk truet' (EN) under kriterium B2, men ingen underkriterier vil kunne være tilfredsstilt. Artens kategori til rødlisting blir derfor LC.

Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
400
Usikkerhet
stor usikkerhet
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
400
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det foreligger ingen data på spredningshastighet fra utlabdet. Arten forekommer langs hele norskekysten til Finnmark, og har temperaturkrav 0-12 C, og etablering på Svalbard innen 50 år er sannsynlig. Arten har larvefase som kan spres til Svalbard med ballastvann. Arten er observert på Svalbard en gang, men arten reproduserer ikke ved nåværende klimatiske forhold. På bakgrunn av dette er det her estimert en moderat spredningshastighet for arten.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 20%       ⇓

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1-3 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
M1-4 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
M1-5 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
M1-6 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
M2-6 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Arten er boreal. Økt vanntemperatur som følge av klimaendringer vil øke artens evne til etablering og spredning.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Artens sannsynlige fremtidige utbredelse er vestkysten av Spitsbergen.Årlige temperaturvariasjoner ved Spitsbegren er innenfor artens temperaturkrav for overlevelse og reproduksjon. Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 50 100 500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Trollkrabbe ble registrert i Trygghamna (Isfjorden) i 1958 på Tromsø museums ekspedisjon til Svalbard (Christiansen m.fl. 1962), men det har ikke vært flere registreringer etter denne. Det skal også være udokumenterte registreringer av trollkrabbe på kysten av Svalbard. Dette er rapporter hvor fiskerbåter mener å ha funnet Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), men at dette sannsynligvis har vært trollkrabbe (Lithodes maja). Det er kanskje noe overraskende at det ikke foreligger flere dokumenterte observasjoner av arten, fordi trolkrabbe er svært karakteristisk, og det har fra midten av 1970-tallet vært gjennomført mange undersøkelser som involverer dykking innenfor det dybdeintervallet hvor trollkrabbe synes å trives. Det skyldes sannsynligvis at trollkrabben ikke har klart reprodusere på Svalbard.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Det finnes ikke rapporter om at Trollkrabbe er fremmed eller invasiv art i andre land, utenfor sitt naturlige utbredelsesområde

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
Arten er stedegen på fastlandsnorge og finnes langs hele norskekysten nord til Finnmark fylke (Brattegard & Holthe 1997).

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
Et individ funnet en gang (Isfjorden, Trygghamn, Svalbard) 1958 (Christiansen & Christiansen 1962). Dette er et enkeltfunn og kun et individ (pers. com Marit Christiansen).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Ukjent, men sannsynligvis fra Norskekysten.

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - 1950-1959

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1958 Trygghamna

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1-3 beskyttet infralitoral fastbunn
20.0-49.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M1-4 beskyttet øvre circalitoral fastbunn
20.0-49.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M1-5 nokså eksponert infralitoral fastbunn
20.0-49.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M1-6 nokså eksponert øvre circalitoral fastbunn
20.0-49.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M2-6 temmelig og litt beskyttet afotisk fastbunn i øvre sublitoral
20.0-49.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Lithodes maja (Trollkrabbe) har relativt få egg i forhold til mange andre crustaceer, men pelagiske larver, og kan derfor spres via ballastvann.
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Lithodes maja (Trollkrabbe) har relativt få egg i forhold til mange andre crustaceer, men pelagiske larver, og kan derfor spres via ballastvann.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Moen FE & E Svensen 2014. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave 768 pp
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. 1999. Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s
  • Brattegard, T. and Holthe, T. e. 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. - Dir. Naturforv. Utredn. 1997: 1-21.
  • Christiansen ME & Christiansen BO 1962. The Crustacean Decapoda of Isfjorden: a comparison with the Swedish Spitsbergen Expedition in 1908 Acta Scientia 19: 1-52

Siden siteres som:

Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Lithodes maja, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/105