Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Eurytemora affinis

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Eurytemora affinis er en liten calanoid copepode (1,2 mm) som er vanlig å finne i brakkvannsmiljøer i Europa, nord-Amerika, og Asia. Arten har kort generasjonstid (20 dager ved 20 C) og eggene bæres av hunnen i eggsekker frem til klekking. Når temperaturene synker på høsten dannes hvileegg, som overvintrer i sedimentene. Eggene kan overleve anoksiske forhold, passere fordøyelsessytemet til fisk og er fremdeles levedyktige etter 10-18 år ( Flinkman mfl 1994, Katajisto 1996). Optimale forhold for E. affinis er 10–15ºC og 5–15 PSU. Imidlertid kan arten tolerere store variasjoner i saltholdighet (0-40 PSU) og er en av de få marine artene som har evne til å kolonise ferskvann. Arten er introdusert til en rekke ferskvann i nord-Amerika, inkludert de store sjøene. Nyere genetiske studier har påvist at E. affinis er et artskomplex som består av flere kryptiske arter som overlapper i utbredelse, men som er reproduktivt adskilt (Lee 2000; Alekseev & Souissi 2011). Taksonomien til denne slekten er ennå ikke avklart.

E. affinis er ikke observert i havområder rundt Svalbard. I 2011 ble arten påvist i ballastvann i tankskip om gikk mellom Europa og Svalbard (Ware m.fl. 2016). E. affinis er stedegen art for fastlands-Norge og forekommer i poller i nord-Norge (Næss 1996). Arten regnes derfor som en dørstokkart for Svalbard.

I USA er E. affinis introdusert fra brakkvannsområder til ferskvannsmiljøer med ballastvann (Lee 1999). Arten kan også spres ved transport av sedimenter som inneholder hvileegg. Arten er planktonisk og kan potensielt spres med havstrømmer fra fastlands-Norge til Svalbard.

E. affinis har vist stort invasjonspotensial i andre land. Dette gjelder særlig når arten transporteres fra brakkvann til ferskvann. E. affinis tolererer store variasjoner i saltholdighet, men utbredelsen i Norge er hovedsaklig knyttet til avgrensede brakkvannsmiljøer i kystområder. Transport med havstrømmer fra fastlands-Norge til Svalbard er derfor lite sannsynlig. E. affinis ble påvist i ballastvann i tankskip som gikk mellom Europa og Svalbard i 2011 (Ward m.fl. 2015). Arten er avhengig av temperaturer >5 C for reproduksjon. På Svalbard er brakkvannsmiljøer preget av smeltevann med lavere temperaturer. Fremtidig temperaturøkning som følge av klimaendringer vil øke sannynligheten for etablering av arten på Svalbard, men i 2050 kun langs de sørlige områdene (Ware et al 2015). Arten vurderes derfor til å ha et moderat invasjonspotensial.

E. affinis lever av å filtrere planteplankton, men kan også spise mikro-dyreplankton. Den kan potensiellt konkurerere med stedegne planktonarter, men det er ikke rapportert negative økologiske effekter av arten fra andre land. E. affinis vurderes derfor til ingen kjent økologisk risiko.

Konklusjon

E. affinis er en stedegen art på fastlands-Norge, og regnes som dørstokkart for Svalbard. Fremtidig temperaturøkning som følge av klimaendringer vil øke sannsynligheten for etablering langs sørlig del av Svalbard. Imidlertid synes spredningsevnen fra fastlands-Norge være begrenset, og de økologiske effektene være små, og arten vurderes derfor til lav risiko LO.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er vurdert til et forventet forekomstareal innen 50 år på 10-40 km2 (2-10) lokaliteter). Arten vil kunne etablere seg på lokaliteter med god lokal beskyttelse i havneområder og poller hvor overflatevannet varmes opp. Imidlertid er brakkvannsforekomster på Svalbard knyttet til smeltevann på temperaturer +-0 grader. Dette innebærer at arten vil forventes å ha en fragmentert utbredelse.
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
400
Usikkerhet
stor
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
400
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
E. affinis har vist stort invasjonspotensial i andre land. E. affinis er påvist i ballastvann i tankskip som går mellom Europa og Svalbard i 2011 (Ward m.fl. 2015). Dette tyder på at arten har stor mulighet for spredning til Svalbard, men at den ennå ikke er etablert. Det er derfor anslått en moderat spredninsghastighet.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
H2-2 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
H2-3 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
H2-7 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
H2-8 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Artens evne til reproduksjon og etablering vil øke ved fremtidig temperaturstigning som følge av klimaendringer. Prediksjoner gjennomført i et studie av Ward et al (2015), for scenario RCP8.5 indikerer at i år 2050 vil kun de sørlige delene av Svalbard oppfylle de miljømessige grenseverdiene som er egnet for artens reproduksjon og etablering. I 2100 vil hele Svalbard-kysten oppfylle artens miljømessige krav.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Antagelser er basert på prediksjoner gjennomført i et studie av Ward et al (2015). Modellerte prediksjoner for scenario RCP8.5 indikerer at i år 2050 vil kun de sørlige delene av Svalbard oppfylle de miljømessige grenseverdiene som er egnet for artens reproduksjon og etablering.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 10 20 30

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

E. affinis er ikke observert i havområder rundt Svalbard. I 2011 ble arten påvist i ballastvann i tankskip om gikk mellom Europa og Svalbard (Ware m.fl. 2016). E. affinis er stedegen art for fastlands-Norge og forekommer i poller i nord-Norge (Næss 1996). Arten regnes derfor som en dørstokkart for Svalbard.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Eurytemora affinis er vanlig å finne i brakkvannsmiljøer i Europa, nord-Amerika, og Asia. Arten er introdusert til en rekke ferskvannsmiljøer, inkludert de store sjøene i nord-Amerika. E. affinis ble for første gang observert i Lake Ontario i 1958, Lake Erie (1961), Lake Michigan (1964), Lake Huron (1966), and Lake Superior (1972) (Mills et al. 1993). Genetiske studier har påvist at E. affinis består av flere kryptiske arter/grupper (Lee 2000; Alekseev & Souissi 2011), og en egen phylogenetisk gruppe ble skilt ut som egen art: E. carolleeae. Genetiske undersøkelser tyder på at E. carolleeae ble introdusert til estuarier på vestkysten av nord-Amerika, og at arten er tilstede i Østersjøen (Finskebukta, Alekseev et al. 2009) og Tyskland (Sukhikh et al. 2013). Taksonomien til denne slekten er fremdeles uavklart.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Svartehavet
  • Det kaspiske hav
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
  • Stillehavet nordlig
  • Østersjøen
Ponto-Caspisk utbredelse (Svartehavet), Atlantisk og Stillehavskyst av nord-Amerika, Europa, Asia

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Østersjøen
  • Middelhavet
  • Svartehavet
  • Stillehavet nordlig
  • Det kaspiske hav

Kom til vurderingsområdet fra

Første observasjon på Svalbard

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
H2-2 stor poll
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
H2-3 middels stor eller liten poll
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
H2-7 stor brakkvannspoll
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 2.0-4.9
H2-8 middels stor eller liten brakkvannspoll
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 2.0-4.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten er planktonisk og kan spres med havstrømmer

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Katajisto, T. 1996.. Copepod eggs survive a decade in the sediments of the Baltic Sea. Hydrobiologia 320:: 153-159.
  • Flinkman, J., I. Vuorinen, and M. Christiansen. 1994.. Calanoid copepod eggs survive passage through fish digestive tracts. ICES Journal of Marine Science 51(1):: 127-129.
  • Lee, C. E. 1999.. Rapid and repeated invasions of fresh water by the saltwater copepod Eurytemora affinis. Evolution 53:: 1423–1434.
  • Mills, E.L., J.H. Leach, J.T. Carlton, and C.L. Secor. 1993. Exotic species in the Great Lakes: a history of biotic crises and anthropogenic introductions. J. Great Lakes Research 19(1):: 1-54
  • Alekseev, V. R.; Abramson, N. I.; Sukhikh, N. M. (2009). Introduction of sibling species to the ecosystem of the Baltic Sea, Doklady Biological Sciences 429:: 544-547
  • Sukhikh, Natalia; Souissi, Anissa; Souissi, Sami; Alekseev, Victor (2013). Invasion of Eurytemora sibling species (Copepoda: Temoridae) from North America into the Baltic Sea and European Atlantic coast estuaries, Journal of Natural History 47:: 753-767
  • Ware C, Berge J, Jelmert A, Olsen SM, Pellissier L, Wisz M, Kriticos D, Semenov G, Kwasniewski S, Alsos IG (2015). Biological introduction threats from shipping in a warming Arctic. Journal of Applied Ecology 53(2): .: 340-349

Siden siteres som:

Falkenhaug T, Gulliksen B, Jelmert A, Oug E og Sundet J (2018, 5. juni). Eurytemora affinis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. August) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/101