Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Gasterophilus intestinalis hestebrems

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk,parasitt.

Hestebrems (Gasterophilus intestinalis) tilhører fluefamilien bremser (Oestridae). Det er en middels stor, hårete flue med et humlelignende utseende. Bremser forveksles ofte med store arter av klegg, f.eks. kuklegg. Mange rapporterte funn av hestebrems baserer seg derfor på funn av storklegger. En ytterligere årsak til sammenblandingen mellom bremser og klegger, kan nok skyldes at klegger i Sverige kalles "bromsar". Hestebrems utvikler seg i fordøyelsessystemet hos vertsdyret i løpet av vinteren. Hos oss er vertsdyret utelukkende hest, men den kan også parasittere esel. På senvinteren og tidlig vår finner man fullvokste larver i dyrets avføring. Herfra graver de seg ned i jorden og forpupper seg der. De klekker etter 3 til 10 uker. Voksne individer er aktive fra midtsommer og utover høsten. Hunnene legger egg i hårene på hestenes bein, mage og skuldre. Eggene klekker etter 10 til 140 dager ved at hesten slikker på de infiserte hårene. Slik kommer larvene inn i hestens munn og borer seg ned i tungen i rundt 28 dager før de beveger seg til magen hvor de oppholder seg i 9 til 10 måneder.

Det finnes ingen gode data på eksakt utbredelse av hestebrems i Norge, men arten forekommer i dag sjelden og sporadisk i Norge.

Arten spres mellom hester.

I dag har arten et meget begrenset invasjonspotensial da arten bekjempes effektivt over det meste av Europa. I de fleste land er arten på sterk tilbakegang. Denne trenden vil sannsynligvis fortsette med videre bruk av medisiner, men pga faren for import fra utlandet o.l. vi kan ikke si at arten vil være utryddet innen 50 år.

Arten har ingen kjent effekt på norsk natur.

Konklusjon

Effektiv medisinske behandling har medført at arten har gått sterkt tilbake i Nord-Europa, og i dag kun forekommer sporadisk i Norge. Denne trenden vil sannsynligvis fortsette med videre bruk av medisiner, men pga faren for import fra utlandet o.l. vi kan ikke si at arten vil være utryddet innen 50 år. Arten er riskikovurdert i kategorien "ingen kjent risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Vi vet at arten fortsatt forekommer sporadisk i Norge, men mangler konkrete funndata.
Gjeldende rødlistekriterium
B2a(ii)b(i,v)
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Det har ikke vært mulig å få inn konkrete forekomstdata fra veterinærmyndigheter, men ut fra omtale av arten tyder ingen ting på at arten har vært i ekspansjon de siste 10-15 årene, snarere tvert imot.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Sannsynligvis er det effektive medisiner som begrenser artens utbredelse i Norge, og ikke primært klimatiske faktorer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Hvor går artens nordgrense i USA og Europa??

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 25 5 10 50 125 250 1250
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Det har ikke vært mulig å finne belegg for artens utbredelse i Norge. Arten har lenge vært i sterk tilbakegang takket være effektive behandling med 'Ivermetin', 'Ivomec' og beslektede preparater, og denne behandlingen pågår fremdeles. Ifl. opplysninger fra Parasittologisk laboratorium ved NMBU påtreffes hestebrems fortsatt sporadisk i Norge.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 25 50

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det finnes ingen gode data på eksakt utbredelse av hestebrems i Norge, men arten forekommer i dag sjelden og sporadisk i Norge.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2000 2017 Østfold, Skiptvet (2008) Veterinærmyndigheter oppgir at arten fortsatt (2017) forekommer sporadisk i Norge, men det har ikke vært mulig å få oppgitt konkrete, verifiserte funn. Funnet fra Østfold i 2008 er neppe unikt, men det eneste rapporterte funnet vi har full tillit til, tross mangel på belegg. (For detaljer se: http://www.hest.no/blog/?blid=1136197). Øs

Utbredelseshistorikk i utlandet

På grunn av effektive medisiner har hestebremsen gått sterkt tilbake i Europa.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Afrika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Afrika
Tropisk -
  • Afrika
Arten lever som parasitt på ulike hovdyr som hest, esel og sebra.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Tropisk -
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Arten er i dag utbredt over det meste av verden hvor det forekommer hest og esel, men er mange steder på tilbakegang grunnet effektive medisiner.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kom sannsynligvis til Norge som parasitt i vertsdyret (hest) på et tidlig tidspunkt.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - Vet ikke

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) Ukjent
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Ble tidlig introdusert fra utlandet som innvendig parasitt i hest.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ca. årlig 2 - 10 Pågående Vi mangler samlet informasjon om artens forekomst og hyppighet, og kan derfor si lite om artens egenspredning. Effektiv bruk av medisiner ("Ivermetin", "Ivomec" og beslektede preparater), reduserer effektivt muligheten for slik spredning.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Larvens første stadium kan i sjeldne tilfeller infisere mennesker, vanligst i øyet (okular myiasis), mer sjeldent i huden (cutaneous myiasis) (Catts & Mullen 2002).
Økonomiske effekter
Kan svekke vertsdyrets helse.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Mullen GR., Durden, LA 2009. Medical and Veterinary Entomology. 2. ed. Academic Press 637 pp.
  • Catts EP, Mullen G. 2002. Myiasis (Muscoidea, Oestroidea). Pp. 318-347 in: Mullen G, Durden L. (editors). Medical and Veterinary Entomology. San Diego, CA. Academic Press.
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim

Siden siteres som:

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Gasterophilus intestinalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 19. January) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/98