Tulipa sylvestris villtulipan

Villtulipan Tulipa sylvestris er en flerårig plante med løk. Fra morløken dannes lange, underjordiske utløpere som produserer nye løker. Arten formeres også med frø, men frøsetting er ikke observert i Norge. Den stammer fra Sør-Europa, Kaukasus og Nord-Afrika.

De tidligste forekomstene av villtulipan i Vest-Agder og Rogaland kan ha kommet inn med ballast og gods fra skipsvrak. Imidlertid har villtulipan i lengre tid vært importert som løker for dyrking i storgårdshager og senere i småhager (bl.a. ved fyrstasjoner og i uthavner) i kystområdene på Agder. Derfra har den muligens spredt seg med frø, eller også blitt kastet ut med hageavfall og spredt med høy fra slåtteenger. Fra slutten av 1870-tallet var den etablert en del steder i Aust- og Vest-Agder og Rogaland og funnet spredte steder i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag, forvillet fra dyrkning og av og til angitt som "ugress". Etter 1980 har antallet kjente lokaliteter økt betydelig. Dette kan innebære økt fart i spredningen, men er også resultat av målrettet ettersøking av planten. I denne perioden er villtulipan også blitt registrert i flere Østlandsfylker: Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark samt noen spredte steder i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 7. Den har følgelig stort potensial for videre spredning.

Arten er innført som hageplante og med ballastjord. Vegetativ spredning med utløpere former store og tette bestander som er karakteristiske for arten. Viktigste spredningsmåte er med utkast fra hager og forflytning av jordmasser.

Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av maksimum skår på median levetid og nest høgeste skår på ekspansjonshastighet. Raskt invaderende art som lokalt kan danne store bestander. Dette er imidlertid en vårplante som raskt visner ned, og som neppe kan fortrenge andre arter annet enn på sterkt endret fastmark.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten på andre naturtyper enn de som er sterkt endret.

Villtulipan vurderes til potensielt høg risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.