Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Dracocephalum parviflorum toppdragehode

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Toppdragehode Dracocephalum parviflorum er en ett- til toårig, seksuelt reproduserende art som kommer fra nemoral og sørlig boreal sone i Nord-Amerika.

Arten synes å være kommet inn ved møller (med korn) og med grasfrø fra Nord-Amerika. Den har hatt sporadisk opptreden i noe spredte perioder fra 1917 (Ho Osterøy) og 1920 (Oslo), trolig avhengig av importmønsteret for de varene den følger, men den synes aldri å ha reprodusert effektivt i Norge. Dette er merkelig etter som arten er hardfør helt nord til grensa mot Arktis i Nord-Amerika, men vi kan ha fått inn mer varmekrevende provenienser. Arten har potensial i Norge dersom klimatisk bedre tilpasset materiale blir innført.

Arten har kommet inn fra Nord-Amerika som forurensning med korn til møller og med grasfrø. Det ser ikke ut til at den har noen reproduksjon og egenspredning foreløpig.

Invasjonspotensialet er lite, med kort median levetid og negativ populasjonsutvikling (negativ ekspansjonshastighet). Arten har trolig ingen helt stabil forekomst i Norge; det er ikke noe som tyder på dannelse av reproduserende bestand. I Belgia angis arten som "A rare and ephemeral alien, sometimes persisting for some years." (Manual of the Alien Plants of Belgium). Den er ikke en stabil art i Danmark (Hartvig 2015) eller Sverige, men kanskje i Finland.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Toppdragehode vurderes til ingen kjent økologisk risiko i Norge.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kanskje én forekomst med usikker framtid. Vurderes derfor som CR.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Negativ populasjonsutvikling.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 4 1 2 4 4 8 16
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

De tidlige forekomstene ved møller er blitt borte, og flere gjenfunn på enkelte av disse lokalitetene har trolig vært avhengig av gjentatte innførsler. Vi har ikke noe i våre data som tyder på dannelse av selvstendig reproduserende bestand, så dagens forekomstareal (og utbredelsesområde) må justeres ned en god del. Vi har ingen formening om hvor denne arten eventuelt kan komme til å dukke opp i framtida, men forventer den kanskje på søndre Østlandet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 4 8

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten synes å være kommet inn ved møller (med korn) og med grasfrø fra Nord-Amerika. Den har hatt sporadisk opptreden i noe spredte perioder fra 1917 (Ho Osterøy) og 1920 (Oslo), trolig avhengig av importmønsteret for de varene den følger, men den synes aldri å ha reprodusert effektivt i Norge. Dette er merkelig etter som arten er hardfør helt nord til grensa mot Arktis i Nord-Amerika, men vi kan ha fått inn mer varmekrevende provenienser. Arten har potensial i Norge dersom klimatisk bedre tilpasset materiale blir innført.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 Oslo: Torshov (mølle) 1920; Ho Osterøy: Valestrand (kanskje kornrenseavfall) 1917 8
( 8   *  1) 		OsA,Ho
1921 1940 20
( 20   *  1) 		OsA,Te,St
1941 1960 ST Røros: Sundbakken (åker) 1956; ST Skaun: Pienes mølle 1956 8
( 8   *  1) 		St
1961 1980 12
( 12   *  1) 		Ho,Sf,St
1981 2000 Ro Strand: Tau mølle 1989 4
( 4   *  1) 		Ro
2001 2016 12
( 12   *  1) 		Siste funn i Øf Moss: Solgård (avfallsdeponi) 2004 Øs,Sf,Nt
1901 2016 52
( 52   *  1) 		Øs,OsA,Te,Ro,Ho,Sf,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika fra nemoral nord til boreal sone.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Etablert i Mellom-Europa og kanskje i østlige Fennoskandia.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn til møller med såkorn og med grasfrø, trolig fra Nord-Amerika (naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1917

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1917 Ho Osterøy: Hamre

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København

URI

  • Manual of the Alien Plants of Belgium: Dracocephalum parviflorum

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Dracocephalum parviflorum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/955