Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Draba aizoides karpatrublom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Karpatrublom Draba aizoides er en flerårig art som opprinnelig kommer fra fjell i Mellom- og Sør-Europa (og med nært beslektete arter i Lilleasia). Arten formerer seg seksuelt med frø og kan være for varmekrevende til å reprodusere særlig effektivt i Norge.
Draba aizoides høres til en komplisert gruppe (seksjon Aizopsis) med hele 17 arter akseptert (Walters & Akeroyd 1993). Det er uvisst hvilken av disse artene det norske materialet hører til.

Karpatrublom er dokumentert to steder i Norge: i Vf Larvik: Brunlanes i 1985: "Brunlafeltet (boligfelt", c. 2-3 km NW f Stavern, noen få eks. på gresslette 50-60 m fra nærmeste bebyggelse. Observert på Brunlafeltet de siste tre år." og i No Saltdalen: Junkerdalsura 1980. Sistnevnte er ikke belagt, men stammer fra en opplysning fra Mats G. Nettelbladt.

Arten er spredt fra beplantning ved ett tilfelle og tilsiktet utsådd/plantet ved et annet. Den kan ha selvstendig reproduserende bestand på minst ett av disse stedene.

Artens invasjonspotensial er lite, med minste skår på forventet median levetid og ingen ekspansjon.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Karpatrublom vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur; den har verken invasjonspotensial eller kjente negative økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert fra kun to steder, hvorav den er plantet/sådd ut på det ene. Vi er på laveste nivå ut fra rødlistas D1-kritierium.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er ingen nye funn de senere årene og økningen i forekomstareal settes derfor til 0.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten kan trolig knapt spre seg i landet i det hele tatt, men klarte en forvilling i Vf Larvik og har nok opprettholdt bestand i den svært sommervarme Junkerdalsura i No Saltdal. Vi antar at den i beste fall kan få til noe varig i de varmeste delene av boreonemoral sone på søndre Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 1 2 3 8 16 24
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Vi har ikke grunnlag for å tro at denne arten kommer til å spre seg noe mer i norsk natur; den er trolig for varmekrevende til å kunne gjøre noe av seg.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 16 24

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Karpatrublom er dokumentert to steder i Norge: i Vf Larvik: Brunlanes i 1985: "Brunlafeltet (boligfelt", c. 2-3 km NW f Stavern, noen få eks. på gresslette 50-60 m fra nærmeste bebyggelse. Observert på Brunlafeltet de siste tre år." og i No Saltdalen: Junkerdalsura 1980. Sistnevnte er ikke belagt, men stammer fra en opplysning fra Mats G. Nettelbladt.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1961 1980 No Saltdal: Junkerdalsura 1980 4
( 4   *  1) 		No
1981 2000 Vf Larvik: Brunlanes, Brunlafeltet 1985 4
( 4   *  1) 		Ve
1961 2000 8
( 8   *  1) 		Ve,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Fjell i Mellom- og Sør-Europa, Lilleasia (Tyrkia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten dyrkes noe, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1980

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1980 No Saltdal: Junkerdalsura

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T16 Rasmarkhei og -eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Ukjent Den dyrkes i Botanisk hage i Oslo, med litt spredning.
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående Det er ikke grunn til å tro at denne importeres hyppig.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Det ene funnet i Vf Larvik har usikker bakgrunn.
øvrig utsetting Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Arten er utsådd i Junkerdalsura av noen med en sykelig trang til å forskjønne norsk natur.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Walters, S.M. & Akeroyd, J.R. 1993. Draba L. I Tutin, T.G. et al. (utg.), Flora Europaea 1 Psilotaceae to Platanaceae. 2nd ed.: 372-377.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Draba aizoides, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/951