Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Viburnum lantana filtkorsved

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Filtkorsved Viburnum lantana er en ca. 2 m høy busk som produserer saftige frukter som spres med fugl. Den stammer fra Mellom-Europa og fjell/åstrakter i Middelhavsområdet og er innført som prydbusk og anvendt i privathager, parker og grøntanlegg. Den naturaliseres i litt rikere skogtyper.

Arten ble først rapportert i 1912 fra Oslo, med en viss tvil om det var et forvillet eksemplar eller ikke. Fra 1923 har arten langsomt spredt seg i områdene rundt Oslofjorden (Østfold-Akershus/Oslo-Buskerud-Vestfold), Agder-fylkene, og til noen få lokaliteter i Rogaland, Hordaland, Sør- og Nord-Trøndelag. Arten har nokså lang generasjonstid, men ser ut til lett å bli permanent der den slår seg ned. Alle førsteetableringene ser f.eks. ut til å ha blitt til permanente og ekspanderende populasjoner (Oslo: Bygdøy, Asker: Leangen, Bu Drammen: Bragernesåsen, Vf Sande: Kommersøya). Mørketallet er satt til 5 fordi så små deler av landet er befart med hensyn på fremmede arter. Økende antall lokaliteter det siste tiåret tyder på at arten er i sterk spredning, trolig fordi flere busker har nådd reproduktiv alder, men kan også skyldes økt fokusering på arter som er forvillet fra dyrkning. Arten er handelsvare; den markedsføres med herdighet 5 (innland) og 6 (kystområder). Den kan forventes å bli vanligere i de boreonemorale og sørboreale sonene.

Arten er innført som hagebusk. De saftige fruktene spres med fugl, potensielt over middels lange avstander (hundrevis av meter eller noen kilometer). Sprer seg med frø i parker i Kristiansand (Per Arvid Åsen pers. medd.).

Invasjonspotensialet er moderat, et resultat av både moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten er varmekrevende, men har allikevel et betydelig invasjonspotensial.

Artens vurderes å ha ingen kjent negativ økologisk effekt. Den har etablert seg i rikere skogtyper og kratt (særlig lågurttyper), kalkfuruskog og edelløvskog. Flere funn er gjort i sørvendte lier. Filtkorsved er også funnet på skrotemark. Arten danner sjelden tette kratt, men en viss fortrengningseffekt kan forventes. Det er imidlertid ikke foreløpig grunnlag for å anta at effekten er stor nok til at kriterienes terskelverdier overskrides. Foreløpig er ikke mengdene i norsk natur så store at denne arten bidrar noe betydelig til endret næringsgrunnlag for bærspisende fugl. Dette kan imidlertid endre seg i løpet av noen tiår, hvis ekspansjonen fortsetter i samme takt som de siste 15-20 årene. Arten vil da kunne få en større økologisk effekt.

Konklusjon

Filtkorsved vurderes til låg økologisk risiko, utelukkende på grunn av et moderat invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Minst 1500 individer fordelt på 60-300 populasjoner. Beste anslag på forekomstareal (med mørketall) ligger på 1200 km2, og dette tilsvarer VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
203
Nedre kvartil
170
Øvre kvartil
243

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Filtkorsved synes bare etablere seg i boreonemoral og varmere deler av sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 240 3 5 8 720 1200 1920
Utbredelsesområde (km2) 130000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten har hatt en betydelig økning i funnfrekvens, fra 8 i perioden 1961-1980 til 42 i perioden 2001-2016. Dette er en femdobling, og vi forventer minst en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år. Vi anser alle fylker nord til Trøndelag som potensielt utbredelsesområde.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2100 3600 6000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble først rapportert i 1912 fra Oslo, med en viss tvil om det var et forvillet eksemplar eller ikke. Fra 1923 har arten langsomt spredt seg i områdene rundt Oslofjorden (Østfold-Akershus/Oslo-Buskerud-Vestfold), Agder-fylkene, og til noen få lokaliteter i Rogaland, Hordaland, Sør- og Nord-Trøndelag. Arten har nokså lang generasjonstid, men ser ut til lett å bli permanent der den slår seg ned. Alle førsteetableringene ser f.eks. ut til å ha blitt til permanente og ekspanderende populasjoner (Oslo: Bygdøy, Asker: Leangen, Bu Drammen: Bragernesåsen, Vf Sande: Kommersøya). Mørketallet er satt til 5 fordi så små deler av landet er befart med hensyn på fremmede arter. Økende antall lokaliteter det siste tiåret tyder på at arten er i sterk spredning, trolig fordi flere busker har nådd reproduktiv alder, men kan også skyldes økt fokusering på arter som er forvillet fra dyrkning. Arten er handelsvare; den markedsføres med herdighet 5 (innland) og 6 (kystområder). Den kan forventes å bli vanligere i de boreonemorale og sørboreale sonene.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 12
( 12   *  1) 		OsA,Bu
1941 1960 40
( 40   *  1) 		OsA,Ve,Va,Ho
1961 1980 32
( 32   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Va,Ro
1981 2000 68
( 68   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Nt
2001 2016 168
( 168   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Va,St
1923 2016 240
( 240   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Mellom-Europa, Middelhavsområdet (Sør-Europa, Nordvest-Afrika, Vest-Asia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Fremmed art og delvis invasiv med økologiske effekter i USA og i søndre Canada.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Hagebusk som mest trolig er innført i Norge fra naboland i Nord-Europa heller enn fra opprinnelsesområdet lengre sør i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1912

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1912 Oslo: Bislet 1923 Oslo: Bygdø ("forvildet?"); Ak Asker: Leangen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_B2E: Bartrær er relative dominanter (edellauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
 0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
 0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
 0.0-1.9
0.0
T4-C-2 svak lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-19 litt tørkeutsatt høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Viburnum lantana.csv (7315 kB)
    Analyse med mørketallsintervall 3 til 10, og knekkpunkt. Knekkpunkt for observerbarhet i 2001: funnet tre ganger så hyppig etter 2001. Vi har i stedet satt alle tidligere funn til 1983, noe som gir noe høgere ekspansjonshastighet i takt med forløpet de siste 30-35 år.
  • Viburnum lantana.xlsx (43053 kB)

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Viburnum lantana, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 18. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/911