Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Dasiphora fruticosa buskmure

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4B,1

Med usikkerhet: PH (LO)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 (31) [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4B , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Buskmure Dasiphora fruticosa er en middels langlevd busk med rikelig blomstring, men trolig med begrenset frøsetting. Kjønnsforholdene i arten er noe kompliserte, noe som kan dempe krysspollinering og frøsetting. Fruktene (smånøtter) spres nokså passivt, men har potensiale for å spres med dyr. Arten er vanlig i tørre og kalde deler av Russland, Asia og Nord-Amerika, vanlig høyt opp i fjellet, ut i stepper og prærier, i Asia fra Himalaya i sør til godt inn i Arktis i nord. I Europa har den en svært oppdelt utbredelse, i hele Norden begrenset som hjemlig til alvarområder på Öland og Gotland, der den er vanlig på grunnlendt kalkhellemark, og til de baltiske kalkøyene Dagö og Ösel. Samme økologi har den i Irland, mens den er mer variert i valg av naturtyper lengre sør i Europa og i Asia og Nord-Amerika. I Europa tolkes den som en reliktart fra siste istid og tida umiddelbart etter. Arten er innført som prydplante og er enormt populær, kanskje landets mest populære hagebusk.

Buskmure har trolig vært dyrket siden siste halvdel av 1800-tallet, men ble først funnet forvillet mye senere, med flere funn av enkeltplanter og små, reproduserende bestander i Oslo: Tørtberg 1927 og Smestad 1932, Ak Nittedal: Glittre 1938, Op Lunner: Grua 1930, og ST Holtålen: Åsen 1929. Til at dette kanskje er Norges mest utbredte hagebusk, er den påfallende sjelden forvillet, med bare svært få og ikke langvarige forekomster i perioden 1927-1990. Etter 1990 er den blitt betydelig hyppigere og frøplanter er nå vanlig å se i flere naturtyper, noe man sjelden så tidligere. Vi vet ikke hva som har hendt: om arten har tilpasset seg (endret seg genetisk, noe som er lite tenkelig på grunn av generasjonslengden), om vi har fått innført mer spredningsdyktige biotyper (arten finnes i biotyper med tokjønnete eller funksjonelt enkjønnete blomster; de siste må det være to ulike busker av for at frøsetting skal skje), eller om norsk natur ellers har endret seg slik at spredning av arten fasiliteres. Arten er funnet i alle fylker unntatt Finnmark, men bare med få forekomster på Vestlandet og i de nordligste fylkene hvor den trolig ikke er veldig godt etablert.

Arten er en mye brukt hagebusk, og mange av de tidligere funnene er knyttet til hageutkast og gjenstående plantninger. Det har i økende grad blitt oppdaget frøplanter i naturen, og til dels små bestander med god reproduksjon, og den forviller seg derfor nå i større grad fra beplantninger. Kanskje skyldes dette at det er flere kloner i bruk nå enn tidligere slik at frøsetting skjer lettere.

Invasjonspotensialet er stort, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av moderat median levetid og høy (til moderat) ekspansjonshastighet. Den relativt låge forvillingsgraden er derfor spesiell. Der den dukker opp som forvillet og danner bestand, blir den sjelden svært langvarig. Arten er derfor dårlig etablert i Norge. Arten har vist liten evne til å etablere seg i det som i utgangspunktet kunne antas å være den mest egnete naturtypen: grunnlendt kalkmark.

Foreløpig er det ingen åpenbar negativ økologisk effekt knyttet til arten i Norge; den går i all hovedsak i sterkt endrede naturtyper. Buskmure som villplante foretrekker tørre, solrike steder med baserik jord. Det er derfor ikke alle steder i Norge som passer særlig godt for den. Dette er trolig årsaken til at så mange tilsynelatende etablerte delpopulasjoner bare har vart noen år. Det kan imidlertid ikke utelukkes at den kan skape problemer dersom den etablerer seg i naturtyper som ligner mer på de opprinnelige (grunnlendt kalkmark) og her kan den nok komme til å fortrenge andre arter, jfr studium gjort på Öland (hvor arten er hjemlig) hvor kolonisering av buskmure reduserte artsrikdommen betraktelig (Rejmánek & Rosén, 1992).

Konklusjon

Buskmure vurderes til potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, og foreløpig utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Ved vurderingen i 2012 ble den vurdert til låg risiko. Endringen skyldes stor økning i forekomster i naturen de siste årene, men også endret beregningsmåte for invasjonspotensial. Arten vurderes foreløpig til ikke å ha noen økologisk effekt, men dette kan endre seg dersom den kommer inn i mer egnete naturtyper, som f.eks. grunnlendt kalkmark.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Selv med mange ustabile forekomster av kort varighet, er denne arten å anse som nokså etablert i Norge. Det estimerte forekomstarealet (900 km2) tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
508
Nedre kvartil
430
Øvre kvartil
604

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 300 2 3 5 600 900 1500
Utbredelsesområde (km2) 290000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Mange av funnene, spesielt de tidligere, har trolig vært av kort varighet. Det nåværende forekomstarealet justeres derfor nokså mye ned i forhold til det summen av alle funn i perioden skulle tilsi. Arten er hardfør, og det forventes også at den vil kunne dukke opp i Finnmark i den kommende 50 års-perioden, men det er ikke sikkert den vil bli stabil, og den er trolig heller ikke stabil i dag i alle fylker. De nyere funnene ser ut til å være av mer stabil art, og det har blitt vanligere å se frøplanter av arten. Vi antar derfor at denne kommer til å kunne øke forekomstarealet nokså mye framover. Vi antar en dobling de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1200 1800 3000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Buskmure har trolig vært dyrket siden siste halvdel av 1800-tallet, men ble først funnet forvillet mye senere, med flere funn av enkeltplanter og små, reproduserende bestander i Oslo: Tørtberg 1927 og Smestad 1932, Ak Nittedal: Glittre 1938, Op Lunner: Grua 1930, og ST Holtålen: Åsen 1929. Til at dette kanskje er Norges mest utbredte hagebusk, er den påfallende sjelden forvillet, med bare svært få og ikke langvarige forekomster i perioden 1927-1990. Etter 1990 er den blitt betydelig hyppigere og frøplanter er nå vanlig å se i flere naturtyper, noe man sjelden så tidligere. Vi vet ikke hva som har hendt: om arten har tilpasset seg (endret seg genetisk, noe som er lite tenkelig på grunn av generasjonslengden), om vi har fått innført mer spredningsdyktige biotyper (arten finnes i biotyper med tokjønnete eller funksjonelt enkjønnete blomster; de siste må det være to ulike busker av for at frøsetting skal skje), eller om norsk natur ellers har endret seg slik at spredning av arten fasiliteres. Arten er funnet i alle fylker unntatt Finnmark, men bare med få forekomster på Vestlandet og i de nordligste fylkene hvor den trolig ikke er veldig godt etablert.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Oslo: Tørtberg 1927 og Smestad 1932; Ak Nittedal: Glittre 1938; Op Lunner: Grua 1930; ST Holtålen: Åsen 1929 16
( 16   *  1)
OsA,Op,St
1941 1960 36
( 36   *  1)
OsA,Aa,Va,Mr,St,Nt
1961 1980 28
( 28   *  1)
Øs,Va,Ro,St
1981 2000 160
( 160   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Tr
2001 2016 348
( 348   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,St,Nt,No
1921 2016 560
( 560   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia
Europa, Asia sør til Himalaya og Kina, Nord-Amerika. I Sibir og Nord-Amerika nord til arktiske områder, men nokså spredt i Europa; mangler som hjemlig i mesteparten av Skandinavia (unntatt på Öland og Gotland).

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten dyrkes, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1896

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1896 Oslo: Tøyen
Norsk natur 1927 Oslo: Tørtberg 1929 ST Holtålen: Åsen, "ser ut til å veksa villt i ein skråning ved Hesja"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T1-C-5 lite uttørkingseksponerte sterkt og litt kalkrike intermediære nakne berg
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Dasiphora_fruticosa_fom1991.csv (6388 kB)
    På grunn av dårlig tilpasning av kurve til data (ustabile forekomster før 1991) er alle funn før 1991 satt til 1991. Scriptet er kjørt med mørketallsintervall 3-10. Tilsvarende kjøring på et datasett hvor alle funn før 1991 er helt kuttet ut gir tilsvarende verdier, med hele spennet fra nedre til øvre kvartil innenfor samme kategori.
  • Dasiphora fruticosa.xlsx (64463 kB)

Referanser

  • Rejmánek, M. & Rosén, E. 1992. Influence of colonizing shrubs on species-area relationships in alvar plant communities Journal of Vegetation Science 3: 625-630

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Dasiphora fruticosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/906