Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Crepis capillaris brakkhaukeskjegg

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Brakkhaukeskjegg Crepis capillaris er en ettårig art med stor fruktproduksjon. Fruktene har sveveapparat og spres med vind (f.eks. luftstrømmen langs veier med høg hastighet), transporter og folk. Arten er bare funnet på skrotemark i Norge, hovedsakelig på ballastplasser, plener og grasmark, i hager og langs veier.

Brakkhaukeskjegg kom inn med ballastjord og hadde en lang rekke forekomster i kystbyene fra 1875 til rundt 1910. Flere av disse ble semi-permanente. Arten er ettårig og avhengig av regelmessig reproduksjon og/eller frøbank. Den mest langvarige forekomsten var trolig i Oslo sentrum, der det kan trekkes en linje fra forekomst i Slottsparken 1914 og "Theaterparken" (nær dagens Nasjonalteater) i 1926 til en siste innsamling på Tørtberg i 1941. Fra 1900 har imidlertid arten blitt jamt sjeldnere helt til siste funn i 1951. I ny tid har den dukket opp igjen, helt sikkert fra to eller tre nye innførsler, på tilsådd veiskråning ved Europavei 16 ved Nes i Bu Hole fra 1997 (siste notering 2012, men kan være der fortsatt) og to steder i VA Kristiansand i grusganger fra 2013 og som hageugras i bed fra 2015.

Arten kom inn på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet med ballastjord og grasfrø, og etter 1990 med grasfrø og gartnerivarer (planter, bark, jord etc.).

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Arten har ialt 0-3 små bestander i dag, alle ustabile og med årvisst sterkt fluktuerende individtall. Den oppgitte økningen i forekomstareal per år er kunstig høg på grunn av at den bygger på svært få tall (men den påvirker ikke risikokategorien). Pågående og forventete klimaendringer er årsaken til at vi vurderer denne arten som potensielt etablert eller etablerende, og ikke bare som mer eller mindre tilfeldig.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Brakkhaukeskjegg vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har nå semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den ekspanderer lite og utgjør neppe noen trussel mot norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Antall eksisterende forekomster 0-3, med årlig sterkt fluktuerende individtall, i enkelte år trolig ned mot null.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0,8
Beskriv underliggende antakelser og data
To nye forekomster på 20 år (2 x 4 x 2 =16 km2 / 20 år = 0,8 km2/år).
Ekspansjonshastighet i m/år
37.81

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Pågående og forventete klimaendringer er årsaken til at vi vurderer denne arten som potensielt etablert eller etablerende, og ikke bare som mer eller mindre tilfeldig.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til sommervarme deler av boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 12 1 3 5 12 36 60
Utbredelsesområde (km2) 800
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten har vært forsvunnet som dokumentert art i Norge etter 1951, men er dukket opp igjen de siste 20 årene på tre lokaliteter, med til dels store, men ustabile bestander. Vi mener at klimaendringer er årsaken og at arten nå kanskje kan etablere permanente bestander i Norge, men trolig bare i de mest sommervarme delene av boreonemoral sone (på søndre Østlandet og Sørlandet). Hvor mye det kan bli av arten, er egentlig ikke mulig å anslå, men vi anslår grovt en dobling de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 24 72 120

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Brakkhaukeskjegg kom inn med ballastjord og hadde en lang rekke forekomster i kystbyene fra 1875 til rundt 1910. Flere av disse ble semi-permanente. Arten er ettårig og avhengig av regelmessig reproduksjon og/eller frøbank. Den mest langvarige forekomsten var trolig i Oslo sentrum, der det kan trekkes en linje fra forekomst i Slottsparken 1914 og "Theaterparken" (nær dagens Nasjonalteater) i 1926 til en siste innsamling på Tørtberg i 1941. Fra 1900 har imidlertid arten blitt jamt sjeldnere helt til siste funn i 1951. I ny tid har den dukket opp igjen, helt sikkert fra to eller tre nye innførsler, på tilsådd veiskråning ved Europavei 16 ved Nes i Bu Hole fra 1997 (siste notering 2012, men kan være der fortsatt) og to steder i VA Kristiansand i grusganger fra 2013 og som hageugras i bed fra 2015.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 VA Kristiansand 1875; Ho Bergen: Sælen 1879 8
( 8   *  1) 		Va,Ho
1881 1900 20
( 20   *  1) 		Øs,OsA,Aa,Ho
1901 1920 16
( 16   *  1) 		Øs,OsA,Te,Aa
1921 1940 20
( 20   *  1) 		OsA,Te,Ho,St
1941 1960 8
( 8   *  1) 		OsA,Va
1981 2000 Bu Hole: Nes fra 1997 4
( 4   *  1) 		Bu
2001 2016 Bu Hole: Nes til 2012; VA Kristiansand: Flaten fra 2013, Eg fra 2015 12
( 12   *  1) 		Bu,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Mellom- og Sør-Europa, kanskje hjemlig nord til Danmark og Sør-Sverige, Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord, grasfrø og kanskje gartnerivarer (planter, bark, jord), i hvert fall delvis fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1875

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1875 VA Kristiansand: "v. Kristiansand S" 1914 Oslo: Slottsparken

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Crepis capillaris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/866