Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Crataegus sanguinea sibirhagtorn

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 (32) 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Sibirhagtorn Crataegus sanguinea er en stor busk fra Øst-Russland og Sibir. Den er plantet som prydbusk og har rikelig fruktsetting. De saftige bæreplene spises av fugl som sprer frøene, ofte direkte fra plantninger i hager og parker til flommark og flommarkskog. Arten er triploid og tetraploid (2n = 51, 68) og er fakultativt apomiktisk, men krever pollindering for utvikling av endosperm. Én busk er nok til å starte en ny, reproduserende bestand. Arten etablerer seg i forlatt eng, skogkanter, kratt, og spesielt godt i flommarkskog.
Identifisering av sibirhagtorn og dens tallrike slektninger i Nord-Asia og Nord-Amerika er vanskelig, ofte ikke mulig, på ukomplett herbariebelegg uten blomster eller frukter, og storparten av herbariematerialet er av denne typen. Det er derfor sannsynlig at vurderingen her er en fellesvurdering for flere arter. Det er ikke gjort noe forsøk på å avklare gruppen hos oss, og det er heller ingen felles avklaring for Nord-Amerika (Phipps 2015) og Asia.

Sibirhagtorn begynte trolig å forville seg rundt 1920-1930. Den har hatt en nokså langsom ekspansjon fram til 2000, men betydelig raskere etterpå. Den er meget hardfør og etablerer seg særlig i innlandet; av 33 forekomster er 12 i Hedmark fra Mjøsområdet nord til Tynset. Det er også noe etablering i Akershus med Oslo, Buskerud og i Trøndelag, men arten er fortsatt sjelden. Det nordligste funnet er i No Fauske, og det er svært få funn på Vestlandet.

Arten er innført som hagebusk/tre og sprer seg ut fra hager og videre i naturen ved hjelp av fugler som spiser de saftige bæreplene og siden skiter dem ut.

Invasjonspotensialet er moderat, som en kombinasjon av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten er allerede godt etablert med store bestander (delvis klonale på grunn av rotskudd).

Arten vurderes å ha ingen negativ økologisk effekt, med usikkerhet til en liten effekt. Den kan danne et tett og ugjennomtrengelig kratt (på grunn av de nokså lange tornene) og danne et nytt og strukturelt annerledes busksjikt i flommarkskoger og -kratt, men i svært beskjedent geografisk omfang. Den kan dermed fortrenge hjemlige arter til en viss grad, men ikke så mye at noen av terskelverdiene passeres per i dag. Usikkerheten oppover er satt fordi vi kanskje kan få en utslagsgivende fortrengningseffekt i kommende tiår.

Konklusjon

Sibirhagtorn vurderes til låg økologisk risiko, som en kombinasjon mellom moderat invasjonspotensial og ingen kjent (med usikkerhet til en liten) økologisk effekt. Den danner tette kratt der den etableres og fortrenger stedegne arter i noen grad. Den danner ofte busksjikt i skoger og flommark som ikke naturlig har slikt. Krattene kan ha strukturendrende effekt og effekter på andre organismegrupper på to vis. De er meget tornete og gir utmerket beskyttelse for fugler mot predatorer; det er få andre norske busker som gjør det samme og ingen i de vegetasjonstypene der sibirhagtorn slår til. Årsaken til at disse mulige virkningene ikke slår ut i økt risiko er at det foreløpig er lite av arten (eller artene). Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble den vurdert til høg risiko. Endringen skyldes endret beregningsmåte for invasjonspotensial i kombinasjon med at vi denne gangen er mer usikre på om de økologiske effektene passerer terskelverdiene som er gitt i kriteriesettet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kjent fra 33 enkeltforekomster (132 km2 med mørketall) og stort antall individer i enkelte forekomster. Lang generasjonstid og markert økning. Det estimerte forekomstarealet (660 km2) tilsier VU ut fra B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
282
Nedre kvartil
198
Øvre kvartil
400

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T30-C-2 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T30-C-3 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Trolig begrenset til noe kontinentale seksjoner, dvs. Østlandet, Trøndelag og kanskje deler av Nord-Norge. Økologiske effekter hovedsakelig begrenset til flommarkstyper (skog, kratt).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 132 3 5 10 396 660 1320
Utbredelsesområde (km2) 181000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde i svakt til sterkt kontinentalt pregete områder, dvs. i Østlandsfylkene og Trøndelag. Vi er mer usikre på Vestlandet. Ut fra dagens ekspansjonshastighet anslår vi en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1200 1800 3900

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sibirhagtorn begynte trolig å forville seg rundt 1920-1930. Den har hatt en nokså langsom ekspansjon fram til 2000, men betydelig raskere etterpå. Den er meget hardfør og etablerer seg særlig i innlandet; av 33 forekomster er 12 i Hedmark fra Mjøsområdet nord til Tynset. Det er også noe etablering i Akershus med Oslo, Buskerud og i Trøndelag, men arten er fortsatt sjelden. Det nordligste funnet er i No Fauske, og det er svært få funn på Vestlandet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Te Skien 1885 4
( 4   *  1)
Te
1921 1940 Oslo: Bygdøy fra 1928; He Elverum: Jømna fra 1940 8
( 8   *  1)
OsA,He
1941 1960 Øf Rakkestad; Oslo; He Elverum 12
( 12   *  1)
Øs,OsA,He
1961 1980 Sikkert til stede i Oslo og He Elverum
1981 2000 Hedmark: 5 kommuner 24
( 24   *  1)
He
2001 2016 100
( 100   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ro,Mr,St,Nt,No
1885 2016 132
( 132   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Te,Ro,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Øst-Russland, Sibir, Mongolia, Nord-Kina.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk/tre, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1885

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1885 Te Skien: "Skien" 1928 Oslo: Bygdøy

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T30-C-2 flomskogsmarker på finmateriale
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T30-C-3 kildepåvirkede flomskogsmarker på finmateriale
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Phipps, J.B. 2015. Crataegus Linnaeus. I: Flora of North America. Magnoliophyta: Picramniaceae to Rosaceae 9

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Crataegus sanguinea, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. July) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/863