Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | [21] | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Sylhagtorn Crataegus macracantha er en stor busk eller et lite tre med rikelig blomstring og fruktsetting. Fruktene er saftige bærepler som blir ettertraktet av og spres med fugl. All spredning ut i naturen skjer trolig med fugl. Arten er innført som prydbusk (og fordi den har lange, sylskarpe torner er den blitt foreslått til planting rundt lekeplasser og barnehager for å holde barna på plass!). Tornene gjør også at fugl gjerne søker ly mot predatorer innen kratt og hekker av denne. Den kan være i bruk som hagebusk, men i hagebruksmiljøet er den lite kjent i dag (P.A. Pedersen pers. medd.). Arten er tetraploid (2n = 68) og trolig fakultativ apomikt, dvs. at den kan sette frø både med og uten befruktning, men med behov for pollinering for å sikre vekst av endosperm (pseudogami, se Phipps 2015).
Arten kan lett forveksles med flere andre nordamerikanske og eurasiatiske arter med svært lange torner. Noe av det materialet som er bestemt til andre arter, spesielt til sibirhagtorn C. sanguinea, kan høre til sylhagtorn. Dessuten blir navnet C. macracantha nå ofte erstattet med C. succulenta, og av og til synonymisert med C. intricata, men uten av våre kjelder er helt klare på disse punktene. De forvillete, langtornete hagtorn-artene i Europa er et rot, kanskje også i Nord-Amerika der de fleste av dem kommer fra.
Sylhagtorn ble først observert i 1941 på friområdet Ola Narr i Oslo, kanskje spredt ut med fugl fra den nærliggende botaniske hagen på Tøyen. Neste etablering ble notert i SF Sogndal: Kaupanger, med bestand i 1994. Tredje og fjerde etablering ble notert på Brynskrenten i Oslo i 2002 og på Sem i Ak Asker i 2009.
Arten er innført som hagebusk og sprer seg fra hager med fugl som spiser bæreplene. Videre etablering skjer med frøspredning og med klonal vekst (rotskudd).
Invasjonspotensialet er begrenset, med begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Dette er en hardfør plante som godt kan begynne å ekspandere raskere i Norge.
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, foreløpig.
Sylhagtorn vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten reproduserer og danner små bestander i norsk natur. Arten kan forventes spre seg noe mer framover, men blir neppe svært ekspansiv. Den er i svært langsom spredning ut i norsk natur og vil ikke ha noen påviselig effekt innen rimelig framtid. Den etableres særlig i kratt, skogkanter og åpen skog der fuglene sitter og skiter.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 12 | 1 | 3 | 5 | 12 | 36 | 60 | |
Utbredelsesområde (km2) | 2000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 16 | 48 | 80 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Sylhagtorn ble først observert i 1941 på friområdet Ola Narr i Oslo, kanskje spredt ut med fugl fra den nærliggende botaniske hagen på Tøyen. Neste etablering ble notert i SF Sogndal: Kaupanger, med bestand i 1994. Tredje og fjerde etablering ble notert på Brynskrenten i Oslo i 2002 og på Sem i Ak Asker i 2009.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1941 | 1960 | Oslo: Ola Narr fra 1941 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1961 | 1980 | Trolig til stede i Oslo | |||||
1981 | 2000 | SF Sogndal: Kaupanger 1994 |
4
( 4 * 1) |
Trolig til stede også i Oslo | Sf | ||
2001 | 2016 | Oslo: Brynskrenten 2002; Ak Asker: Sem 2009 |
8
( 8 * 1) |
Trolig fortsatt til stede også i SF Sogndal | OsA |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1941 | Oslo: Ola Narr |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T2 | Åpen grunnlendt mark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Ukjent | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Crataegus macracantha, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/862