Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Crataegus macracantha sylhagtorn

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Sylhagtorn Crataegus macracantha er en stor busk eller et lite tre med rikelig blomstring og fruktsetting. Fruktene er saftige bærepler som blir ettertraktet av og spres med fugl. All spredning ut i naturen skjer trolig med fugl. Arten er innført som prydbusk (og fordi den har lange, sylskarpe torner er den blitt foreslått til planting rundt lekeplasser og barnehager for å holde barna på plass!). Tornene gjør også at fugl gjerne søker ly mot predatorer innen kratt og hekker av denne. Den kan være i bruk som hagebusk, men i hagebruksmiljøet er den lite kjent i dag (P.A. Pedersen pers. medd.). Arten er tetraploid (2n = 68) og trolig fakultativ apomikt, dvs. at den kan sette frø både med og uten befruktning, men med behov for pollinering for å sikre vekst av endosperm (pseudogami, se Phipps 2015).
Arten kan lett forveksles med flere andre nordamerikanske og eurasiatiske arter med svært lange torner. Noe av det materialet som er bestemt til andre arter, spesielt til sibirhagtorn C. sanguinea, kan høre til sylhagtorn. Dessuten blir navnet C. macracantha nå ofte erstattet med C. succulenta, og av og til synonymisert med C. intricata, men uten av våre kjelder er helt klare på disse punktene. De forvillete, langtornete hagtorn-artene i Europa er et rot, kanskje også i Nord-Amerika der de fleste av dem kommer fra.

Sylhagtorn ble først observert i 1941 på friområdet Ola Narr i Oslo, kanskje spredt ut med fugl fra den nærliggende botaniske hagen på Tøyen. Neste etablering ble notert i SF Sogndal: Kaupanger, med bestand i 1994. Tredje og fjerde etablering ble notert på Brynskrenten i Oslo i 2002 og på Sem i Ak Asker i 2009.

Arten er innført som hagebusk og sprer seg fra hager med fugl som spiser bæreplene. Videre etablering skjer med frøspredning og med klonal vekst (rotskudd).

Invasjonspotensialet er begrenset, med begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Dette er en hardfør plante som godt kan begynne å ekspandere raskere i Norge.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, foreløpig.

Konklusjon

Sylhagtorn vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten reproduserer og danner små bestander i norsk natur. Arten kan forventes spre seg noe mer framover, men blir neppe svært ekspansiv. Den er i svært langsom spredning ut i norsk natur og vil ikke ha noen påviselig effekt innen rimelig framtid. Den etableres særlig i kratt, skogkanter og åpen skog der fuglene sitter og skiter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Sikkert kjent bare fra 1-2 (3) forekomster og et fåtall busker, men er en langlevd art med muligheter for klonal vekst med rotskudd. Estimert forekomstareal på 36 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
1,1
Beskriv underliggende antakelser og data
To nye forekomster de siste 22 år (mørketall 3) gir 1,1 km2/år. Tallmaterialet er meget magert, men kategorien for ekspansjonshastighet virker rimelig.
Ekspansjonshastighet i m/år
52.1

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 12 1 3 5 12 36 60
Utbredelsesområde (km2) 2000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten er lite kjent og kan være mye oversett og blandet sammen med andre arter. Vi vet at den er hardfør, og har ekspert-bekreftelse på én forekomst i Norge (Oslo: Ola Narr). Vi forventer en økning, kanskje nær dobling i forekomstareal de kommende 50 år, men vi kan ikke anslå hvor.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 16 48 80

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sylhagtorn ble først observert i 1941 på friområdet Ola Narr i Oslo, kanskje spredt ut med fugl fra den nærliggende botaniske hagen på Tøyen. Neste etablering ble notert i SF Sogndal: Kaupanger, med bestand i 1994. Tredje og fjerde etablering ble notert på Brynskrenten i Oslo i 2002 og på Sem i Ak Asker i 2009.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1941 1960 Oslo: Ola Narr fra 1941 4
( 4   *  1)
OsA
1961 1980 Trolig til stede i Oslo
1981 2000 SF Sogndal: Kaupanger 1994 4
( 4   *  1)
Trolig til stede også i Oslo Sf
2001 2016 Oslo: Brynskrenten 2002; Ak Asker: Sem 2009 8
( 8   *  1)
Trolig fortsatt til stede også i SF Sogndal OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika: fra vestkyst til østkyst og langt nord i boreale belter.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk/tre, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1941

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1941 Oslo: Ola Narr

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Phipps, J.B. 2015. Crataegus Linnaeus. I: Flora of North America. Magnoliophyta: Picramniaceae to Rosaceae 9

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Crataegus macracantha, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/862