Cotoneaster symondsii kystmispel

Kystmispel Cotoneaster symondsii (tidligere C. simonsii) er en lågvokst, forholdsvis langlevd busk med aseksuell frøformering. Fruktene er saftige bærepler som blir ettertraktet av og spredd med fugl. Arten er innført som prydbusk i forholdsvis ny tid (siste halvdel av 1900-tallet) og er mye brukt i kyststrøk.
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Kystmispel hører til denne siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009).

Arten ble først funnet i Ho Lindås i 1944, synes å være tilpasset norsk kystklima (kommer fra fjellstrøk i Sikkim og Bhutan), og blir stadig oftere funnet i norsk natur, ofte som resultat av frøspredning ut i skog og hei fra plantete busker. Den er oppgitt å være frostherdig ned til -18 grader, noe som forhindrer den fra etablering i innlandet. Den er påvist fra Østfold og Akershus (men bør kanskje etterprøves taksonomisk i disse fylkene) til Nordfjord i Sogn og Fjordane, men det har vært omfattende feilbestemmelse av sprikemispel C. divaricatus til denne arten, fra store deler av Sør-Norge. De tidlige funnene er gjort fra Vest-Agder (Farsund) nord til Nordfjord, og det er i dette området vi er sikrest på bestemmelsene.

Arten er innført som hagebusk, i økende bruk i nyere tid, og sprer seg ut fra hager og videre i naturen med fugl.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten har allerede middelsstor bestand i norsk natur, og er i jamn og middels rask økning.

Arten vurderes til en liten økologisk effekt. Den kan danne tette matter eller kratt og kan kanskje fortrenge andre arter, og den har rikelig med røde, saftige frukter som kan påvirke næringsvalget hos fugler. Vi har anført svak fortrengning av andre arter på grunnlendt kalkmark (naturtype med truete og sårbare planter) som økologisk effekt.

Kystmispel vurderes til låg økologisk risiko. Dette er et resultat av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Arten forvilles lett, men er foreløpig ikke sterkt ekspansiv og har ikke noen stor innvirkning på naturtyper eller arter. Den er litt mindre vinterherdig enn mange andre, med frostgrense på -18 grader (Fryer & Hylmö 2009). Dens potensial er derfor i kyststrøk fra Oslofjorden til Nordvestlandet. Den ble ved forrige vurderingsrunde vurdert til potensielt høg risiko utelukkende på grunn av et høgt invasjonspotensial. Endringen skyldes at vi denne gangen vurderer at arten har en negative økologisk effekt, selv om denne foreløpig vurderes som liten. Beregningsmåter for invasjonspotensial er dessuten endret.