Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Cotoneaster lucidus blankmispel

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,4DF

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 4DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Blankmispel Cotoneaster lucidus er en ca. 2 m høy, rikt grenet busk som formerer seg rikelig med svarte, saftige bærepler som er populære hos fugler, spesielt trost. Den stammer fra grenseområdet mellom Sør-Sibir og Mongolia i Øst-Asia.
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Blankmispel hører til den siste gruppen.
Arten er blitt mye plantet som prydbusk i hager og grøntanlegg, trolig fra rundt år 1900. Den er handelsvare og markedsføres med herdighet 8. Den opplyses å være frostherdig ned til -25 grader (Fryer & Hylmö 2009, men den tåler godt vinteren på Røros med -40 grader), og er den mest hardføre av alle dyrkete Cotoneaster. Den etablerer seg under et vidt spekter av klimatiske forhold: fra ytterkyst til de mest kontinentale områdene i Sør-Norge (He Engerdal, Alvdal, Tynset, Tolga, Os; Op Skjåk, Vågå, Sel, Dovre, Lesja; ST Røros), fra lågland til mellomboreal og over grensa til nordboreal sone, og den inngår i mange naturtyper, både lysåpne og i skygge: skogkanter, kratt, en rekke typer skog (fattige og rike, ofte tørre, barskog, blandingsskog, edelløvskog), i gjengroende eng og beitemark, rasmark, berg og skrenter (bl.a. strandberg og veiskjæringer), murer og forbygninger, hogstfelt, veikanter og annen skrotemark.

Første kjente etablering av blankmispel i naturen er fra 1925 i Oslo: Bygdøy. Frem til 1960 var spredningen relativt beskjeden, men i de siste 60 årene er arten blitt stadig mer utbredt. Den er regionalt vanlig på søndre Østlandet og rundt Trondheimsfjorden (og trolig på deler av Vestlandet, der den synes å være for lite samlet og dokumentert), og den er funnet i alle fylker (til Fi Sør-Varanger 2011). Den har stort potensial for videre etablering i store deler av landet.

Arten er innført som hagebusk og sprer seg ut i naturen fra hager av fugl, som også står for videre spredning i naturen, ofte over nokså lange distanser (kilometer) i hver spredningshendelse.

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og moderat (til stor) ekspansjonshastighet. Arten har allerede en svært stor, trygg og økende bestand i norsk natur.

Arten vurderes å ha stor økologisk effekt, på grunn av at den fortrenger andre buskarter i en rekke skog- og kratt-typer (bl.a. på sårbar grunnlendt kalkmark i låglandet), skaper et nytt busksjikt i skoger som naturlig er fattige på busker, og har en stor fruktproduksjon som påvirker fuglenes næringsvalg.

Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.

Konklusjon

Blankmispel vurderes til svært høg risiko i norsk natur, på grunn av maksimum skår på både invasjonspotensial og økologisk effekt. Arten kan opptre enkeltvis, i små grupper, eller danne store kratt. Den fortrenger hjemlige arter og er en særlig stor risiko der den etablerer seg i baserik skog, bakker og berg med truete og sårbare arter, bl.a. rundt Oslofjorden. I tillegg kan arten konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Den er en av de mest ekspansive av alle fremmede busker i Norge.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter) og frøkilder. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer og frøkilder, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av frøkilden Romsdal. Dette er ikke en kultivar og den bør angis som ”fk Romsdal” for å skille den fra kultivarer. Den er beskrevet som både hardfør og nøysom (http://www.eplante.no/innhold/planter/cotoneaster-lucidus-fk-romsdal-e/). Det er derfor ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en lågere risiko enn arten generelt. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller frøkilder av Cotoneaster lucidus har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Nesten 400 kjente enkeltforekomster og trolig 2-3000 med mørketall (estimert forekomstareal 7620 km2). Titusener av individer. Meget trygg.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
485
Nedre kvartil
437
Øvre kvartil
539

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   >= 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇓

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4 Nei Svak Nei Andre Nei Nei
T2 Ja Svak Nei Andre Nei Nei
T32 Nei Svak Nei Andre Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   ≥ 5%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   ≥ 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 1524 3 5 10 4572 7620 15240
Utbredelsesområde (km2) 325000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Arten har nådd sitt potensielle utbredelsesområde (polygonet) i og med at den dekker praktisk talt hele fastlands-Norge. Det er fortsatt rom for fortetning, og vi anslår en dobling av forekomstarealet de neste 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 9000 15000 30000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første kjente etablering av blankmispel i naturen er fra 1925 i Oslo: Bygdøy. Frem til 1960 var spredningen relativt beskjeden, men i de siste 60 årene er arten blitt stadig mer utbredt. Den er regionalt vanlig på søndre Østlandet og rundt Trondheimsfjorden (og trolig på deler av Vestlandet, der den synes å være for lite samlet og dokumentert), og den er funnet i alle fylker (til Fi Sør-Varanger 2011). Den har stort potensial for videre etablering i store deler av landet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Oslo: Bygdøy fra 1925; NT Stjørdal: Lånke fra 1938 8
( 8   *  1)
OsA,Nt
1941 1960 32
( 32   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Ho,Nt
1961 1980 64
( 64   *  1)
Sikkert til stede også i Aust-Agder og Hordaland. Øs,OsA,Bu,Te,Va,St,Nt
1981 2000 538
( 538   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1925 2016 1524
( 1524   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
2001 2016 1072
( 1072   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Sentral-Asia: i et lite område sør for Baikalsjøen, i grensetraktene mellom Sibir og Mongolia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk, uvisst hvorfra (men sikkert ikke direkte fra Mongolia eller Sør-Sibir).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1913

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1913 Oslo: "Slotsparken (plantet)"
Norsk natur 1925 Oslo: Bygdøy, "på en silurknaus"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU fremtidig 5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32 Semi-naturlig eng
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Spredning med fugl i naturen.

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Øker næringsmengden tilgjengelig for fruktspisende fugler
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Cotoneaster lucidus.xlsx (207820 kB)
    Av 776 poster i databasen har vi forkastet 24 %, hovedsakelig artsobservasjoner, fordi de artsobservasjonene som ledsages av bilder, viser et høgt nivå av feilbestemmelser.
  • Cotoneaster lucidus.csv (39612 kB)
    Analyse med mørketallsintervall 3-10 og knekkpunkt for observerbarhet. Estimert beste mørketall 6,5. Knekkpunkt i 1988, noe som sammenfaller svært godt med våre feltobservasjoner.

Referanser

  • Fryer, J. & Hylmö, B. 2009. Cotoneasters: A comprehensive guide to shrubs for flowers, fruit, and foliage. - Timber Press, Portland, Oregon.
  • Vila, M. & D'Antonio, C.M. 1998. Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California Ecology 79(3): 1053-1060
  • Drummond, B.A. 2005. The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine Northeastern Naturalist 12(1): 33-44
  • Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. 2012. Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia Biol. Invasions 15(10): 2147-2156
  • Aslan, C. og Rejmánek, M. 2012. Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants NeoBiota 12: 1-24
  • Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. 2013. Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region? Plant Ecology 214: 49-59

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Cotoneaster lucidus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. March) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/847