Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lepidium coronopus kråkekarse

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kråkekarse Lepidium coronopus (tidligere Coronopus squamatus) er en toårig urt fra Middelhavsområdet. Den formerer seg med frø, og de vortete fruktene spres med ulike transporter og med tråkk. Arten er bare funnet på skrotemark nær importsteder i Norge.

Kråkekarse kom inn med ballastjord, og alle funn fra det første i 1826 fram til 1920 er knyttet til ballastplasser. Arten var en av de hyppigst observerte ballastplantene i siste halvdel av 1800-tallet med 32 separate funnsteder - ofte flere ganger på hvert sted - i åtte fylker nord til MR Kristiansund. Etter 1920 var arten forsvunnet fra de aller fleste tidligere ballastplassene, sist sett i Ak Frogn: Drøbak 1921, Te Kragerø 1932, og Vf Larvik 1933. Den fikk en ny innførselsvei med malm til smelteverk og ble funnet og observert en rekke ganger i Ho Odda 1929-1947 og Ho Kvam: Ålvik 1947-1953. Deretter er det bare noen tilfeldige og kortvarige forekomster, noen av dem trolig oppspirt fra frøbank fra ballast-tida: Øf Fredrikstad 1953-1954 og 1994, VA Flekkefjord 1996 (to steder), og Oslo: Tøyen, kanten av Botanisk hage 2009.

Arten er kommet inn med ballastjord (fram til ca 1920) og med malm fra Vest-Asia (1920-tallet til 1950-tallet), kanskje også forvillet fra dyrkning i Botanisk hage i Oslo.

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på median levetid og negativ vekstrate. Arten er i praksis utdødd i Norge som reproduserende art, kanskje lokalt oppretthold ved mobilisering av frøbank.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Kråkekarse vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har vært stabil i landet, trolig fra innførsel tidlig på 1800-tallet og fram til ca. 1920, men er nå å regne som helt eller nesten utdødd.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Null eller kanskje én forekomst per idag, i tilbakegang.
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Negativ vekstrate.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til sommervarme deler av boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 4 1 3 5 4 12 20
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten er i ferd med å forsvinne fra landet, men har meget langlevd frøbank. Den kan fortsatt finnes i Østfold, Aust- og Vest-Agder og blir nå og da funnet rundt Botanisk hage på Tøyen i Oslo. Vi forventer videre nedgang, kanskje til null, i løpet av de neste 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 0 12

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kråkekarse kom inn med ballastjord, og alle funn fra det første i 1826 fram til 1920 er knyttet til ballastplasser. Arten var en av de hyppigst observerte ballastplantene i siste halvdel av 1800-tallet med 32 separate funnsteder - ofte flere ganger på hvert sted - i åtte fylker nord til MR Kristiansund. Etter 1920 var arten forsvunnet fra de aller fleste tidligere ballastplassene, sist sett i Ak Frogn: Drøbak 1921, Te Kragerø 1932, og Vf Larvik 1933. Den fikk en ny innførselsvei med malm til smelteverk og ble funnet og observert en rekke ganger i Ho Odda 1929-1947 og Ho Kvam: Ålvik 1947-1953. Deretter er det bare noen tilfeldige og kortvarige forekomster, noen av dem trolig oppspirt fra frøbank fra ballast-tida: Øf Fredrikstad 1953-1954 og 1994, VA Flekkefjord 1996 (to steder), og Oslo: Tøyen, kanten av Botanisk hage 2009.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1821 1840 Oslo: Mangelsgården 1834; AA Arendal: "Arendal" (trolig ballast) 1826 8
( 8   *  1) 		OsA,Aa
1841 1860 Oslo 1860 4
( 4   *  1) 		OsA
1861 1880 44
( 44   *  1) 		Øs,OsA,Te,Ho,Mr
1881 1900 68
( 68   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho
1901 1920 44
( 44   *  1) 		Øs,Ve,Te,Aa,Va
1921 1940 Ak Frogn; Vf Larvik; Te Kragerø; Ho Odda 20
( 20   *  1) 		Øs,Ve,Te,Ho
1941 1960 Øf Fredrikstad; Ho Odda, Kvam 12
( 12   *  1) 		Øs,Ho
1961 1980 Trolig til stede i Øf Fredrikstad og Oslo, kanskje også i enkelte sørlandsbyer
1981 2000 Øf Fredrikstad; VA Flekkefjord; ST Trondheim 16
( 16   *  1) 		Øs,Va,St
2001 2016 Oslo: Tøyen 2009 4
( 4   *  1)

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord, trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1826

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1826 AA Arendal: "Arendal" 1834 Oslo: flere steder

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
øvrig/ukjent forurensning Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Kommet inn med malm til smelteverkene i Ho Odda og Kvam: Ålvik, i Ålvik sikkert fra Tyrkia.
med mennesker og deres bagasje Spredning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Spredning med tråkk.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lepidium coronopus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/828