Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Vincetoxicum rossicum russesvalerot

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har moderat invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,4D

Med usikkerhet: SE (HI)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 (24) [34] 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er en flerårig og langlevd slyngplante med omfattende jordstengel, sterk klonal vekst, og god frøreproduksjon med effektivt vindspredte frø. Se Gram (1995) og Denis & Cappuccino (2005) for mer utfyllende informasjon om artens reproduksjonsbiologi. Frøene har god spiredyktighet. Den kommer fra Sørøst-Europa (Ukraina, Sør-Russland).

Førstefunnet - ved Ekeberg i Oslo - er ikke langt fra ballastkaia på Grønlia, i bruk i den perioden arten kom inn. Vi kan anta tre historiske spredningskilder, en fra Ekeberg i Oslo fra 1865, en fra Bygdøy i Oslo fra 1872, og en ved Løkkebergene i Bu Drammen med første observasjon i 1934. De er sannsynligvis etablert uavhengig av hverandre. I perioden fra 1865 og noen tiår fremover er arten funnet fra områder rundt Oslo som Ekebergskråningen og Bygdøy. Sistenevnte er det stedet i Norge med flest dokumenterte funn av russesvalerot. Det finnes ett funn fra Øf Fredrikstad: Krosnæs fra 1902, uten gjenfunn og med usikker identifisering. I tillegg finnes det flere funn fra seint 1800-tall i Oslo, uten årstall eller nøyaktig stedangivelse.

Arten synes å ha hatt en uvanlig lang latensperiode i norsk natur før mer ekstensiv spredning begynte. Det var ikke før etter 1950 at russesvalerot ble dokumentert fra øyene i indre Oslofjord. I 1952 ble den registrert på Malmøykalven, i 1955 på Lindøya, og etter dette har den etablert seg grundig på ca. 10 øyer. Bestandene begynte å ekspandere rundt 1980. Rundt år 2000 dannet den tette monokulturer på enkelte plasser på Gressholmen, Lindøya og Hovedøya. Arten er i spredning i kystnære strøk og har spredd seg sørover til Ak Oppegård i 1996, Ak Nesodden i 1998, Ak Frogn i 2000 (Bjureke 2007) og Ak Skedsmo 2010. Den skal også være funnet i Bu Hurum (Kristina Bjureke pers. medd.). Det er blitt lett etter den ved Østensjøvannet, da det finnes belegg fra 1965 derfra, men den er ikke gjenfunnet. Bestanden i Drammen var der fortsatt i 2014 (R. Elven observ.).

Arten kan være kommet inn som hageplante eller som blindpassasjer. Innførselsmåtene er ikke sikkert kjent til tross for flere litteratursøk. Arten spres med lokal klonal vekst med jordstengler, kanskje også noe spredning av biter av jordstengler i sjøen. Effektiv vindspredning av frøene, trolig over kilometer (f.eks. mellom øyene i Indre Oslofjord).

I 2010 ble arten observert på frøliste for frøbytte i Vestfold staudeklubb. Etter informasjon (Kristina Bjureke) trakk de ut arten fra listen. Dette viser at det finnes potensial for fremtidige uønskede spredninger i landet.

Arten har et moderat invasjonspotensial, med usikkerhet ned til begrenset. Dette skyldes moderat median levetid kombinert med begrenset ekspansjonshastighet (med usikkerhet ned til liten). Arten ekspanderer langsomt, men jamt. Vanligvis vil en art med maksimal estimert levetid ha raskere ekspansjonshastighet. Den låge ekspansjonshastigheten forklarer usikkerheten ned til begrenset invasjonspotensiale. Spredningen er foreløpig begrenset til den innerste delen av Oslofjorden og til én forekomst (trolig stagnerende) i Drammen. Det er trolig bare et tidsspørsmål før arten begynner å spre seg ytterligere sørover fra Oslo langs Oslofjorden.

Etableringen skjer for en vesentlig del i sjeldne og sårbare (prioriterte) naturtyper, spesielt på grunnlendt kalkmark i kambro-silur-feltet ved Oslo (Bjureke 2007). Voksestedene der russesvalerot ekspanderer raskest er på steinete ruderatmarker (som fyllingen mellom Gressholmen og Rambergøya), i skråninger med ustabil mark av skifer, og på åpen grunnlendt kalkmark. Russesvalerot går gjerne inn i kantkratt, kalkfuruskog og kalklindeskog, på disse mer skyggefulle voksestedene blir den mer lianevoksende. Den setter frø selv i halvskygge. De siste ti årene er den registrert i nye naturtyper som rik fuktmark (Oslo: Rambergøya og Lindøya), side ved side med mjødurt, og strandberg (Oslo: Hovedøya og Store Herbern). Spredningspotensialet må regnes som høyt i strandnære områder. Arten viser tydelig preferanse for kalkrike naturtyper og spesielt for grunnlent baserik mark som er en sjelden og truet naturtype. Dette innebærer en trussel for sårbare forekomster av rødlistete arter. På flere steder på øyene i indre Oslofjord har russesvalerot invadert forekomster av rødlisteartene aksveronika Veronica spicata, smaltimotei Phleum phleoides, nikkesmelle Silene nutans, dragehode Dracocephalum ruyschiana, stjernetistel Carlina vulgaris og bakkekløver Trifolium montanum eller nært disse. Etablerte individer blir storvokste, danner store tette kloner og kan oppta stor overflate. Stenglene er høye og arten blir dominerende på de lokaliteter der den etablerer seg godt. I tette bestander blir det skyggefult i feltskjiktet. Arten fortrenger derfor nesten alle andre arter der den etablerer seg effektivt. Arten medfører derfor en distinkt risiko for fortrengning av flere truete stedegne arter av karplanter på åpen grunnlendt kalkmark. Se Bjureke (2007).
Arten danner tette bestander i mange ulike naturtyper spesielt åpne og halvåpne habitater. Den etablerer seg blant annet i prærie, alvar, strandsone, skogkanter og lysåpne skoger (Weston 2005, DiTomasso et al. 2005). En amerikansk undersøkelse (Ernst & Cappuccino 2005) viser at leddyr (arthropoder) minker ved kolonisering av russesvalerot.

Konklusjon

Russesvalerot vurderes til svært høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til høg risiko. Dette er en kombinasjon mellom et moderat (til begrenset) invasjonspotensiale, og store økologiske effekter.

Bekjempelse av russesvalerot begynte på Hovedøya i 2004. De siste ti årene har Oslo kommune betalt for ca. 6-8 månedverk med bekjempelse av arten. Bekjempelsen utføres på Bygdøy, Malmøya, Hovedøya, Gressholmen, Rambergøya, Heggholmen, Store Herbern, Lindøya, Husbergøya, N Skjærholmen og Nakholmen. Arten er også blitt bekjempet i Ak Skedsmo (Svein Rune Ussberg pers. medd.)

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er kjent fra 20 forekomstruter. Anslått forekomstareal (med mørketall) er på bare 240 km2, noe som etter B2-kriteriet tilsier EN. Arten har imidlertid store, individrike og ekspanderende delpopulasjoner som er trygge i all oversiktlig framtid. Som et kompromiss setter vi VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
55
Nedre kvartil
47
Øvre kvartil
65

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Veronica spicata VU Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja True
Phleum phleoides VU Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja True
Silene nutans NT Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja True
Dracocephalum ruyschiana VU Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja True
Carlina vulgaris NT Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja True
Trifolium montanum VU Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja True
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32-C-7 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja True
T32-C-17 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja True
V8-C-3 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja True
T30 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Ja True

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten er trolig begrenset til den mest sommervarme delen av boreonemoral sone. Det samme er de økologiske effektene, og dessuten til en truet naturtype (grunnlendt boreonemoral kalkmark).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 80 2 3 4 160 240 320
Utbredelsesområde (km2) 550
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Vi vurderer at arten har potensielt utbredelsesområde rundt Oslofjorden. Arten har økt forekomstarealet med 32 km2 de siste 36 år, dvs. en økning på 0,9 km2 per år. Projisert 50 år fram i tid gir dette en økning i forekomstareal til ca. 125 km2, med mørketall ca. 380 km2. Vi anslår heller en dobling av dagens areal i løpet av de kommende 50 år, noe som gir ekspansjon i samme størrelsesorden.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 320 480 640

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Førstefunnet - ved Ekeberg i Oslo - er ikke langt fra ballastkaia på Grønlia, i bruk i den perioden arten kom inn. Vi kan anta tre historiske spredningskilder, en fra Ekeberg i Oslo fra 1865, en fra Bygdøy i Oslo fra 1872, og en ved Løkkebergene i Bu Drammen med første observasjon i 1934. De er sannsynligvis etablert uavhengig av hverandre. I perioden fra 1865 og noen tiår fremover er arten funnet fra områder rundt Oslo som Ekebergskråningen og Bygdøy. Sistenevnte er det stedet i Norge med flest dokumenterte funn av russesvalerot. Det finnes ett funn fra Øf Fredrikstad: Krosnæs fra 1902, uten gjenfunn og med usikker identifisering. I tillegg finnes det flere funn fra seint 1800-tall i Oslo, uten årstall eller nøyaktig stedangivelse.

Arten synes å ha hatt en uvanlig lang latensperiode i norsk natur før mer ekstensiv spredning begynte. Det var ikke før etter 1950 at russesvalerot ble dokumentert fra øyene i indre Oslofjord. I 1952 ble den registrert på Malmøykalven, i 1955 på Lindøya, og etter dette har den etablert seg grundig på ca. 10 øyer. Bestandene begynte å ekspandere rundt 1980. Rundt år 2000 dannet den tette monokulturer på enkelte plasser på Gressholmen, Lindøya og Hovedøya. Arten er i spredning i kystnære strøk og har spredd seg sørover til Ak Oppegård i 1996, Ak Nesodden i 1998, Ak Frogn i 2000 (Bjureke 2007) og Ak Skedsmo 2010. Den skal også være funnet i Bu Hurum (Kristina Bjureke pers. medd.). Det er blitt lett etter den ved Østensjøvannet, da det finnes belegg fra 1965 derfra, men den er ikke gjenfunnet. Bestanden i Drammen var der fortsatt i 2014 (R. Elven observ.).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo: under Ekeberg fra 1865, Bygdøy fra 1872 8
( 8   *  1)
OsA
1881 1900 12
( 12   *  1)
OsA
1901 1920 12
( 12   *  1)
OsA
1921 1940 16
( 16   *  1)
OsA,Bu
1941 1960 16
( 16   *  1)
OsA
1961 1980 28
( 28   *  1)
OsA
1981 2000 48
( 48   *  1)
OsA
2001 2016 60
( 60   *  1)
OsA,Bu
1865 2016 80
( 80   *  1)
OsA,Bu

Utbredelseshistorikk i utlandet

Det er ingen andre kjente lokaliteter i Europa med invasjon av Vincetoxicum rossicum enn de ved Oslofjorden. I USA ble den introdusert i slutten av 1800-tallet og er nå en trussel mot flere naturtyper (mange likner grunnlendt kalkmark) i New York, Wisconsin og inn i Ontario, Canada.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
Sørøst-Europa: Ukraina og europeisk Russland.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
Oppgitt som invasiv bare i Oslofjord-området i Norge og i østre Canada og USA.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Det er minst to hypoteser: innførsel som hageplante (til tross for at den knapt er kjent som hageplante noe sted i Europa), eller innførsel med ballastjord (første lokalitet, "under Egebjerg ved den gamle vej" er nær ballastkaia på Grønlia).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1865

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1865 Oslo: under Ekeberg

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
Kalklindeskog VU 0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32-C-7 sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T29-C-2 stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark
0.0-1.9
0.0
V8-C-3 saltpåvirket strand- og sumpskogsmark
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk En teoretisk mulighet er privatimport til hager på 1800-tallet.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk En annen teoretisk mulighet.
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk En teoretisk mulighet (teoretisk fordi arten ikke er kjent som hageplante).

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Bjureke, K. 2002. Registrering av botanisk mangfold på øyene i indre Oslofjord. nesodden og Oslo kommuner. Rapp. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 2002-1
  • Bjureke, Kristina 2007. Russesvalerot Vincetoxicum rossicum på øyene i Indre Oslofjord - fra rødliste-status til pest-status Blyttia 65(2): 76-85
  • Weston, L.A., Barney, J.N. & Di Tommaso, A. 2005. A rewiew of the biology and ecology of three invasive perennials in New York Sate: Japanese knotweed (Polygonum cuspidatum), Mugwort (Artemisia vulgaris) and Pale Swallow-wort (Vincetoxicum rossicum) Plant and Soil 277:1-2: 53-69
  • Gram, E. 1995. Vincetoxicum i Norge. Undersøkelser av utbredelse, reproduksjonsbiologi og systematikk. Cand.scient.-oppgave i botanikk ved Det mat.nat. fakultet, Universitetet i Oslo
  • Ernst, C.M. & Cappuccino, N. 2005.. The effect of an invasive alien vine, Vincetoxicum rossicum (Asclepiadaceae), on arthropod populations in Ontario old fields. Biol. Invas. 7: 417-425.
  • St. Denis, M. & Cappuccino, N. 2004.. Reproductive biology of Vincetoxicum rossicum (Kleo.) Barb. (Asclepiadaceae), an invasive alien in Ontario J. Torrey Bot. Soc. 131,1: 8-15
  • DiTommaso, A., Lawlor, F.M. & Darbyshire, S.J. 2005. The Biology of Invasive Alien Plants in Canada. 2. Cynanchum rossicum (Kleopow) Borhidi [= Vincetoxicum rossicum (Kleopow) Barbar.] and Cynanchum louiseae (L.) Kartesz & Gandhi [= Vincetoxicum nigrum (L.) Moench] Canadian journal of plant science 85: 243-263

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Vincetoxicum rossicum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/816