Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Parietaria judaica blidnesle

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Blidnesle Parietaria judaica er en fremmed art som er i ferd med å etablere seg i Norge. Arten er fra før av kjent som reproduserende nord til Sør-Danmark og Sør-Sverige. Arten er knyttet til tempererte og subtropiske områder, og er hjemlig i Vest og Sør-Europa, nordlige Afrika og vestlige deler av Asia. Arten er flerårig og reproduserer med frø. Arten produserer store mengder pollen som kan gi allergiske reaksjoner inkludert astma, og hårene på planten kan irritere hud.

Arten kom inn med ballastjord i perioden 1869-1904 og er dokumentert fra fire steder: Øf Fredrikstad: Røds bruk på Kråkerøy 1891 og 1892 og Øra 1904, Oslo: Grønlia 1881-1885 (og "forvilla" i Botanisk hage, Tøyen 1892), og MR Kristiansund 1869. Disse funnene førte ikke til noen stabile forekomster, og arten var ukjent i Norge i over 100 år inntil den ble funnet med rikelig forekomst i rabatt på Majorstua i 2011 og 2013 og på Rodeløkka i 2013. Vi antar derfor at blidnesle danner frø på stedet og derfor har har etablert seg her. Etableringen er trolig avhengig av pågående klimaendring.

Arten reproduserer vanligvis med frø, men har potensial for å reprodusere vegetativt via for eksempel avrevne rotdeler (Bass & Bass 1990). Klebrige hår på blomsterbeger og støtteblad legger til rette for spredning av frø med pels, hår, klær med mer (Bass & Bass 1990). Både frø og rotsegmenter kan spres ved hjelp av jord og avfall fra gartnerier, utsalgssteder for planter, og hager.

Med to ikke helt stabile forekomster og ingen beregnbar ekspansjonshastighet, er invasjonspotensialet i dag lågt.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Arten vurderes til ingen kjent økologisk risiko, på grunn av svært lågt invasjonspotensial og ingen kjent negativ effekt i norsk natur. En eventuell negativ helseeffekt teller ikke i denne vurderingen.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
> 250 individer, men ustabil forekomst. Vi velger CR med usikkerhet oppover til EN.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Kan ikke beregnes med bare to forekomster i nyere tid. Settes til 0.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Arten vil få et større spredningspotensial under varmere betingelser i landet. Etablering er avhengig av pågående og forventete klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten, dersom den etableres fullt ut, vil være knyttet til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 1 2 3 8 16 24
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten er under etablering i Oslo. Vi antar at den kan få flere forekomster i de søndre Østlandsfylkene og at den kan tredoble forekomstarealet de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 24 48 72

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten kom inn med ballastjord i perioden 1869-1904 og er dokumentert fra fire steder: Øf Fredrikstad: Røds bruk på Kråkerøy 1891 og 1892 og Øra 1904, Oslo: Grønlia 1881-1885 (og "forvilla" i Botanisk hage, Tøyen 1892), og MR Kristiansund 1869. Disse funnene førte ikke til noen stabile forekomster, og arten var ukjent i Norge i over 100 år inntil den ble funnet med rikelig forekomst i rabatt på Majorstua i 2011 og 2013 og på Rodeløkka i 2013. Vi antar derfor at blidnesle danner frø på stedet og derfor har har etablert seg her. Etableringen er trolig avhengig av pågående klimaendring.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 MR Kristiansund (ballast) 1869; Te Porsgrunn: Frednes (ballast) 1874 8
( 8   *  1) 		Te,Mr
1881 1900 Oslo: Grønlia (ballast) 1881-1885, Tøyen 1892; Øf Fredrikstad: Kråkerøy Røds bruk (ballast) 1891 1892 12
( 12   *  1) 		Øs,OsA
1901 1920 Øf Fredrikstad: Øra (ballast) 1904 4
( 4   *  1) 		Øs
2001 2016 Oslo: Åsaveien - Kirkeveien 2011-2013, Chr. Michelsens gate 2013 8
( 8   *  1) 		OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Mellom- og Sør-Europa, Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia), Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord (trolig fra naturlig utbredelsesområde) og i aller nyeste tid med fuglefrø.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1869

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1869 MR Kristiansund (Ballast) 2011 Oslo: Majorstua

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av fôr eller agn Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Kommet inn med fuglefrø.
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Pollenet er allergent.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Bass, D.A. & Bass, D.J. 1990. Parietaria judaica L. A cause of allergic disease in Sydney: A study of habit and spread of the weed. Pev. Palaeobot. Palynol. 64: 97-101

URI

  • https://florabase.dpaw.wa.gov.au/browse/profile/1763

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Parietaria judaica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 9. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/80