Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Waldsteinia ternata sibirmuregull

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Sibirmuregull Waldsteinia ternata er er en flerårig, vintergrønn urt med potensiell frøformering og med korte jordstengler og utløpere på bakken. Hovedformeringen skjer med utløpere (klonalt). Arten kommer fra Sørøst-Europa, Vest-Asia og Øst-Asia.

Sibirmuregull er kjent bare fra 1990-årene og utover og fra få lokaliteter. Den ble først funnet nær Kroer kirke i Ak Ås i 1994. Hittil er den funnet forvillet i Ak, He, Ho og Tr, og på nokså ulike voksesteder: ugras i hager og plener, ved veier og grøfter, i skog og i baserik eng. Den ser ut til å foretrekke litt fuktige steder i halvskygge. Arten klarer seg trolig dårlig på grunnlendt mark, og blir fort tørkeskadd (Per Anker Pedersen pers. medd.).

Sibirmuregull importeres som prydplante og brukes særlig som bunndekke, men den ser ut til å være relativt ny i norsk hageplantesortiment. Med herdighet 6 kan den anvendes i hager og grøntanlegg i store deler av landet. En kan regne med at den blir vanligere med årene, spredt og utkastet fra hager og grøntanlegg. Arten vokser klonalt, og biter av planter (f.eks. avrevet ved luking) kan gi opphav til nye bestander. Det er ikke kjent om den produserer spiredyktige frø i Norge.

Arten har et moderat invasjonspotensial på grunn av moderat median levetid (med usikkerhet til begrenset) og moderat ekspansjonshastighet (300-400 m/år).

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Sibirmuregull vurderes til lav økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Ved forrige vurderingsrunde ble den vurdert til potensielt høy risiko. Endringen skyldes endret beregningsmåte for invasjonspotensiale.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kjent med 13 forekomster og et stort antall individer (ramets, trolig tusener), og med markert økende tendens. Estimert forekomstareal er 260 km2, noe som tilsier rødlistekategori EN ut fra B2-kriteriet, men det høye individtallet gjør at vi velger VU med usikkerhet ned til EN.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
302,5
Nedre kvartil
214,3
Øvre kvartil
394,4

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 52 3 5 10 156 260 520
Utbredelsesområde (km2) 220000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Sibirmuregull synes å ha potesial for etablering minst nord til Troms, og vi anslår en firedobling de kommende 50 år. Arten er i nokså rask ekspansjon.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 600 1000 1400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sibirmuregull er kjent bare fra 1990-årene og utover og fra få lokaliteter. Den ble først funnet nær Kroer kirke i Ak Ås i 1994. Hittil er den funnet forvillet i Ak, He, Ho og Tr, og på nokså ulike voksesteder: ugras i hager og plener, ved veier og grøfter, i skog og i baserik eng. Den ser ut til å foretrekke litt fuktige steder i halvskygge. Arten klarer seg trolig dårlig på grunnlendt mark, og blir fort tørkeskadd (Per Anker Pedersen pers. medd.).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1981 2000 Ak Ås: ved Kroer kirke fra 1994 4
( 4   *  1)
OsA
2001 2016 48
( 48   *  1)
OsA,He,Bu,Ro,Ho,Mr,St,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Sentral- og Sørøst-Europa, Sørvest Asia, Øst-Asia (Japan, østlige Russland).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Hageplante, mest trolig innført til Norge fra andre land i Europa, men neppe fra opprinnelsesområdet.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1994

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1994 Ak Ås: ved Kroer kirke

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Waldsteinia ternata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/791