Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr

Lepus europaeus sørhare

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.

Sørhare (Lepus europaeus) er opprinnelig en europeisk og vestasiatisk art som har blitt utsatt en rekke steder. Den hører mer hjemme i åpnere kulturpåvirka områder enn vår skogshare. Den er derfor mer tilpassa snøfrie og snøfattige områder, men vil kunne begunstiges av mildere klima.

Arten opptrer i dag i Østfold, særlig i Halden/Sarpsborg-området, og sporadisk i Akershus. Arten er introdusert til Norge ved flere anledninger: på Kalvøya ved Stavanger og Fredøya ved Kristiansund (1878), Osterøya i Asker (1901) og Hankø (1904). Individene på Kalvøya og Fredøya døde raskt ut, mens de på Osterøya og Hankø resulterte i rask bestandsvekst og spredning. Imidlertid døde også disse bestandene ut etter en del år (Bevanger 2005).

Spredningen i dag skjer ved egenspredning fra bestanden i Sverige. Sørhare ble satt ut på 1800-tallet i sørlige deler av Sverige og har spredd seg nordover til grensetraktene mot Norge.

Invasjonspotensialet et stort og sørharen scorer høyt både på A-kriteriet (Median levetid) og B-kriteriet (Ekspansjonshastighet). Det er vanskelig å gi et eksakt tall for ekspansjonshastigheten under gjeldende norske forhold. Tallene baserer seg på informasjon fra Frankrike hvor Bray mfl (2007) viste at unge individer hadde en spredningsavstand på 200 m, mens unge/voksne i spredningsfasen hadde en median spredningsdistanse på 1615 m. Basert på kart fra Sverige (Jansson & Pehrson 2007) er det beregnet en årlig spredningsavstand på ca 3000m i perioden 1980-2000.

Sørharen konkurrerer med stedegen hare om mat, plass, reproduksjonsmuligheter. Det er kjent at hybridisering skjer og at den potensielt kan overføre parasitter og patogener til stedegen hare (Rattenberg 1997, Thulin mfl. 2003). Den scorer derfor høyt på E-kriteriet for økologisk effekt.

Konklusjon

Sørhare (Lepus europaeus) er vurdert som "svært høy risiko" (SE) fordi den med stor sannsynlighet vil etablere seg permanent og spre seg i Norge. Sørhare kan påvirke bestander av den stedegne haren både gjennom hybridisering og kanskje fortrenging samt overføring av parasitter og patogener.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte b) Numerisk estimering
Nåværende bestandsstørrelse
1000
Vekstrate
1.15
Miljøvarians
0,05
Demografisk varians
0,5
Bæreevne
100 000
Terskel for kvasiutdøing
10
R-script for estimering av forventa levetid
1000000

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
1000
Usikkerhet
200-3000
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
1000
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det vanskelig å gi et eksakt tall for dette under gjeldende norske forhold. Tallene baserer seg på informasjon fra Frankrike hvor Bray mfl (2007) viste at unge individer hadde en spredningsavstand på 200 m, mens unge/voksne i spredningsfasen hadde en median spredningsdistanse på 1615 m. Basert på kart fra Sverige (Jansson & Pehrson 2007) er det beregnet en årlig spredningsavstand på ca 3000m. Dette er sannsynligvis for langt for en spredningsfront slik denne er definert i FAB.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   Stor effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Lepus timidus NT Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Ja
Lepus timidus NT Nei Fortrengning Nei Konkurranse om mat Nei Ja
Lepus timidus NT Nei Fortrengning Nei Andre Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Lepus timidus Nei Nei Nei Ja

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Lepus timidus Nei European brown hare syndrome virus (EBHSv) 4 Nei Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Gitt et mildere klima med mindre snø vinterstid vil begunstige overlevelse, reproduksjon og spredning av sørhare i Norge. Dette vil kunne påvirke stedegen hare i sterkere grad enn dagens situasjon.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Gitt et mildere klima med mindre snø vinterstid vil begunstige overlevelse, reproduksjon og spredning av sørhare i Norge.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1000 1 3 1000 1500 3000
Forekomstareal (km2) 100 1 2 3 100 200 300
Utbredelsesområde (km2) 300
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 70

Potensiell utbredelse

Et mildere vinterklima med mindre snø vil begunstige sørharens overlevelse, reproduksjon og spredning. Dette vil kunne medføre at sørharen etableres seg i grensetraktene mpot Sverige og tilstøtende områder.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2000 5000 7000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten opptrer i dag i Østfold, særlig i Halden/Sarpsborg-området, og sporadisk i Akershus. Arten er introdusert til Norge ved flere anledninger: på Kalvøya ved Stavanger og Fredøya ved Kristiansund (1878), Osterøya i Asker (1901) og Hankø (1904). Individene på Kalvøya og Fredøya døde raskt ut, mens de på Osterøya og Hankø resulterte i rask bestandsvekst og spredning. Imidlertid døde også disse bestandene ut etter en del år (Bevanger 2005).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1878 1911 100
( 100   *  2) 		100
( 100   *  2) 		Bestandene i Rogaland og Møre og Romsdal døde ut kort tid etter utsetting, men bestandene i Oslofjord-området økte raskt (Collett 1912). Øs,OsA,Ro,Mr
1950 2017 1000
( 1000   *  3) 		100
( 100   *  2) 		Det er usikkert når arten ble reetablert i Østfold på grunn av innvandring fra Sverige. Øs,OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Sørhare ble introdusert til Sør-Sverige på midten av 1800-tallet (Jansson and Pehrson 2007). Den spredte seg raskt nordover til grensen mellom boreal og hemi-boreal sone. I løpet av den første sprednigsperioden forsvant hare fra det sørlige utbredelsesområde i Sverige. Hybrider mellom de to artene ble tidlige observert. I løpet av 1980-tallet økte bestandene av begge hare-arter i Sør-Sverige dramatisk. Dette ble antatt å ha delvis sammenheng med en nedgang i revebestanden. Etter ca 10 år tok revebestanden seg opp og harebestandene gikk ned. Fra begynnelsen av 1990-tallet har så sørharen spredet seg nordover og det blir antatt at mildere vintre gjorde dette mulig.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Oseania
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Sørharen har gjentatte ganger blitt satt ut forskjellige steder i Norge, men det synes som om kun utsettingene i Oslofjordområdet førte til midlertidig bestandsvekst og spredning (Bevanger 2005). Dagens forekomster av sørhare i dette området skyldes med stor sannsynlighet innvandring i grensetraktene fra Sverige. Den svenske bestanden har sin opprinnelse i utsatte individer..

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1850-1899

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1878 Stavanger, Kristiansund 1901 Akershus 1901 Akershus

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T12 Strandeng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T33 Semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0
T38 Treplantasje
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
til jakt Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
spredning av potensielle sykdommer til stedegen hare
Økonomiske effekter
Arten kan jaktes.
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Genetiske ressurser
Regulerende tjenest
  • Sykdomsregulering
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
  • Stedsidentitet
  • Kunnskap og læring
  • Naturarv
Positive økologiske effekter
Alternativt bytte for potensielle predatorer
Effekter på opphavsbestanden
ingen

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rattenborg, E. 1997. Deseases in the Danish brown hare population (Lepus europaeus). Gibier Faune Sauvage 14: 530-531
  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur Landbruksforlaget, Oslo.
  • Thulin, C.G., Tegelström, H., and Fredga, K. 2003. Haplotype diversity of mountain hare mtDNA among native mountain hares and introduced brown hares in Scandinavia. Annales Zoologici Fennici 40: 45-52
  • Collett, R. 1911-1912. Norges pattedyr H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania 744+X
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Thulin, C.G. 2003. The distribution of mountain hares Lepus timidus in Europe: a challenge from brown hares L-europaeus? Mammal Review 33 (1): 29-42
  • Bray, Y., Devillard, S., Marbountin, E., Mauvy, B., and Peroux, R. 2007. Natal dispersal of European hare in France. Journal of Zoology 273: 426-434
  • Jansson, G., and Pehrson, Å. 2007. The reasent expansion of the brown hare (Lepus europaeus) in Sweden nwith possible implications to the mountain hare (L. timidus). European Journal of Wildlife Research 53: 125-130

Siden siteres som:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Lepus europaeus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/755