Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Megaselia scalaris

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2B,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2B

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk.

Megaselia scalaris er en liten brun flue, 4-5 mm lang, og adskiller seg lite fra majoriteten av arter i familien pukkelfluer (Phoridae). Arten forekommer i dag i varme strøk over store deler av kloden. Den er altetende, og larvene kan forekomme i alle typer råtnende organisk materiale, særlig materiale med et høyt proteininnhold. Der den forekommer i stort antall, kan arten kan være plagsom for mennesker da den kan forårsake hudirritasjon og i enkelte tilfeller indre myiasis.

Arten har så langt ikke blitt påvist i Norge.

Så lenge det finnes tilgang på organisk materiale, og temperaturen er høy nok, vil larvene av Megaselia scalaris kunne overleve . Av den grunn vil arten lett følge med som blindpassasjer i ulike typer varetransport. I tillegg benyttes arten i utstrakt grad i laboratorieforsøk, på lik linje med bananfluer. Vi må anta at rømninger fra slike forsøk er vanlige.

Det faktum at arten i dag forekommer i varme strøk over det meste av kloden, indikerer at arten har et stort invasjonspotensial der de klimatiske forholdene ligger til rette for dette. I Norge vil vintertemperaturen være begrensende, og gjøre det vanskelig for arten å spres i norsk natur.

Det er ikke dokumentert om noen form for økologisk effekt.

Konklusjon

Megaselia scalaris har sin opprinnelse i de tropiske og subtropiske områdene i verden. Siden det norske klimaet er relativt kaldt, vil arten trolig ha større problemer med å etablere seg her enn lenger sør i Europa. Megaselia scalaris er vurdert i kategori "lav risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Antakelse. Arten antas å ha liten sjans for å overleve norsk vinterklima.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
100
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
100
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Kvalifisert gjetning. Ingen data fra land med tilsvarende norsk klima.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Arten har sin hovedutbredelse i tropiske eller varme strøk av kloden, mens i vår del av verden vil vintertemperaturen begrense artens overlevelse i naturen.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Økt trafikk og handel taler for at arten også vil kunne dukke opp i Norge som blindpassasjer, men kalde vintre gjør det usannsynlig at arten vil overleve i norsk natur.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 10 50

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten har så langt ikke blitt påvist i Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

I Europa ble den for første gang påvist i Spania i 1994. Siden har den spredt seg bl.a. til land som Belgia, Bulgaria, Sveits, Tyskland, Danmark, Frankrike, Storbritannia, Italia, Nederland og øyer som Madeira og Kanariøyene.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Uspesifisert
  • Sør-Amerika
Arten har i dag en global utbredelse, men ble første gang beskrevet fra Cuba (Poey) i 1866 (Loew 1866). Cuba ligger sannsynligvis innenfor artens opprinnelige utbredelse, men dette vet man ikke med sikkerhet.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
I Europa er arten i dag kjent fra Danmark, Storbritannia, Nederland, Belgia, Tyskland, Frankrike, Sveits, Italia, Spania (inkl. Kanariøyene), Madeira (Portugal) og Bulgaria (Skuhreva et al. 2010). I Fauna Europaea markeres arten også som påvist i Polen. Disney (1991) angir at arten er påvist i den afrotropiske, australasiske, nearktiske og i den orientalske regionen.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Megaselia scalaris benyttes i stor grad som forsøksdyr (genetikk, utviklingsstudier, etc) da den er enkel å holde i kultur, og har kort generasjonstid. Dette kan forklare at arten i dag forekommer over store deler av verden, fortrinnsvis i varme strøk.

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
TS-T11 Dødt animalsk materiale
0.0
TS-T10 Dødt plantemateriale
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra forskning Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Ukjent Arten benyttes på linje med bananfluer som forsøksdyr i laboratorier, men vi har ingen informasjon om hvor vanlig dette er i Norge. Stor aktsomhet bør utvises dersom det dukker opp søknader om å få importere arten til forskningsformål.
med container/last Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Individer kan tenkes å følge med som blindpassasjerer i containere og annen varetransport.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Tilfeller av myiasis er dokumentert (e.g. Singh & Rana 1989); også irritasjon i hud og øyne etter mulige bitt (Disney 2008).
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Disney, R.H.L. 2008. Natural History of the Scittle Fly, Megaselia scalaris. Annual Review of Entomology. 53: 39-60
  • Skuhrava, M. et al. 2010. Diptera. Chapter 10. In: Roques, A. et al. (Eds.) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4 (2): 553-602.
  • Disney, RHL 1991. Family Phoridae. ss 143-204 i Soós, A. & Papp, L. (1991), Catalogue of Palaearctic Diptera, Volume 7, Akadémiai Kiadó, Budapest. 291 ss.
  • Loew, H. 1866. Diptera Americae septentrionalis indigena. Centuria septima. Berliner Entomologische Zeitschrift 10: 1-54
  • Singh TS, Rana D. 1989. Urogenital myiasis caused by Megaselia scalaris (Diptera: Phoridae): a case report. J Med Entomol. 26(3): 228-9
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim

Siden siteres som:

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Megaselia scalaris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/728