Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | [44] |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 4DEI
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Krepsdyr og er limnisk.
Signalkreps er svært lik den norske edelkrepsen (Astacus astacus). Signalkreps har imidlertid et glattere skall på klørne og mangler karakteristiske pigger på skulderpartiet bak furen mellom hode-og ryggskjold. Voksen signalkreps har i tillegg en hvit/hvit-turkis flekk ved klobasis.
I Norge var det ventet at signalkreps først skulle dukke opp i et grensevassdrag nær Sverige. Det første funnet av signalkreps ble imidlertid gjort i 2006 i Brevik, Porsgrunn kommune i Telemark. Denne bestanden ble utryddet i 2008 ved bruk av kjemikalier og tørrlegging. I juli 2008, ble det funnet krepsepestbærende signalkreps i Øymarksjøen i Haldenvassdraget. Dette vassdraget er for stort til at utrydding av signalkreps var aktuelt, og signalkreps og krepsepest var dermed permanent etablert i Norge. Etter 2008 har signalkrepsbestanden ekspandert oppover i Øymarksjøen og nedstrøms til Aremarksjøen. I 2009 ble signalkreps også oppdaget i fire golfdammer på Ostøya i Bærum kommune. Disse er også utryddet med samme metodikk som i Brevik. Deretter ble det gjort funn av signalkreps i 2011, i Hemne kommune i Sør-Trønderlag, nærmere bestemt i Skittenholsvatnet, Oppsalvatnet og den mellomliggende elvestrekningen. I 2012, ble det oppdaget signalkreps i Store Le i Østfold og i 2013 ble signalkreps funnet i Kvesjøen i Lierne. Det er uvisst om bestanden i Kvesjøen vil klare å etablere seg. Siste funn av signalkreps i Norge ble gjort i 2014 i Rødenessjøen i Haldenvassdraget. I tillegg er det mistanke om at det er signalkreps i Glomma og i Buåa (Eidskog kommune i Hedmark) og i Mossevassdraget basert på funn av edelkreps som har dødd som følge av krepsepest. For referanser på temaet se Johnsen & Vrålstad (2017) og referanseliste.
Spredning av signalkreps til nye lokaliteter skyldes i all hovedsak ulovlig utsetting av mennesker som ønsker en høstbar krepsebestand. Egenspredning innad i et vassdrag kan være opp mot 1000 meter per år.
Så fremt klimatiske og vannkjemiske forhold ligger til rette har signalkreps et relativt stort invasjonspotensial.
De fleste bestander av signalkreps er bærere av krepsepest (Aphanomyces staci). Denne eggsporesoppen kan overføres til edelkreps (Astacus astacus), noe som gir høy dødlighet hos den stedegne arten. Signalkreps okkuperer dessuten samme økologiske nisje som edelkreps, og den kan fortrenge/utkonkurrere edelkreps, selv i tilfeller der den ikke er bærer av krepsepest. Videre vil signalkreps kunne påvirke og strukturere artsmangfoldet i de områdene de okkuperer (strandsone og elver).
Signalkreps er etablert i Norge, og i de lokaliteter den er etablert er den europeiske edelkrepsen utryddet. Dette skyldes i de norske tilfellene at signalkreps er bærer av krepsepest. Arten er vurdert til svært høy risiko (SE).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 4 Stor effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 4 Stor effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Astacus astacus | EN | Nei | Fortrengning | Nei | Parasittering | Ja | Ja | True |
Astacus astacus | EN | Nei | Fortrengning | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Ja |
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
L1 | Nei | Fortrengning | Nei | Parasittering | Ja | Ja | True | |
L1 | Nei | Fortrengning | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 4 Stor effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Parasittens vitenskapelige navn | Parasittens økologiske effekt | Lokal skala | Er parasitten ny for denne vertsarten | Er parasitten fremmed i Norge | Er smitte Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Astacus astacus | Ja | Aphanomyces astaci | 4 | Nei | Ja | Ja | Antatt | Ja |
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | |||||||
Forekomstareal (km2) | 44 | 2 | 2 | 3 | 88 | 88 | 132 | |
Utbredelsesområde (km2) | 44850 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 340 | 500 | 1000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1950 | 2005 | Antatte bestander i Øymarksjøen og i Hemne kommune. |
12
( 12 * 1) |
Ingen kjente forekomster, men vi vet at noen bestander var eldre enn fra 2006 (første funn). | |||
2006 | 2008 | Dammane landskapsvernomåde | Funnet i 2006. Bestanden er nå utryddet og erklært borte fra systemet. | ||||
2008 | 2017 | Øymarksjøen i Haldenvassdraget |
20
( 20 * 1) |
Bestand oppdaget i 2008 i sørenden av Øymarksjøen. Ekspanderer i innsjøen og videre nedover i vassdraget til Aremarksjøen. Tett bestand. | Øs | ||
2009 | 2010 | Gofbanedammer på Ostøya i Bærum kommune. | Bestanden utryddet og erklært borte. | ||||
2011 | 2017 | Fjelnavassdraget, Hemne kommune |
8
( 8 * 1) |
Bestander funnet i Skittenholsvatnet, Litløyvatnet og Oppsalvatnet med mellomliggende elvepartier. | St | ||
2013 | 2017 | Kvesjøen i Lierne kommune |
4
( 4 * 1) |
Svært tynn bestand oppdaget i 2013. Fortsatt usikkert om den vil etablere seg, men den regnes som en bestand. | Nt | ||
2012 | 2017 | Store Le |
8
( 8 * 1) |
Oppdaget i 2002 på svensk side, og på norsk side i 2012. | Øs | ||
2014 | 2017 | Rødenessjøen i Haldenvassdraget |
4
( 4 * 1) |
Funn av signalkreps sør i Rødenessjøen i 2014. |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 2008 | Øymarksjøen i Haldenvassdraget | 2008 | Øymarksjøen i Haldenvassdraget | 2008 | Øymarksjøen i Haldenvassdraget |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
L1 | Eufotisk fast ferskvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
L4 | Helofytt-ferskvannssump |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
L6 | Afotisk limnisk sedimentbunn preget av oksygenmangel |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til fiske | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | 2 - 10 | Pågående | Basert på hyppigheten av funn i Norge siden 2006. |
egenspredning | Spredning | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | Det er pågående egenspredning av signalkreps i de lokalitetene og vassdragen hvor den er satt ut. |
Johnsen SI, Jensen T og Kjærstad G (2018, 5. juni). Pacifastacus leniusculus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/69