Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Pacifastacus leniusculus signalkreps

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4DEI

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4DEI

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er limnisk.

Signalkreps er svært lik den norske edelkrepsen (Astacus astacus). Signalkreps har imidlertid et glattere skall på klørne og mangler karakteristiske pigger på skulderpartiet bak furen mellom hode-og ryggskjold. Voksen signalkreps har i tillegg en hvit/hvit-turkis flekk ved klobasis.

I Norge var det ventet at signalkreps først skulle dukke opp i et grensevassdrag nær Sverige. Det første funnet av signalkreps ble imidlertid gjort i 2006 i Brevik, Porsgrunn kommune i Telemark. Denne bestanden ble utryddet i 2008 ved bruk av kjemikalier og tørrlegging. I juli 2008, ble det funnet krepsepestbærende signalkreps i Øymarksjøen i Haldenvassdraget. Dette vassdraget er for stort til at utrydding av signalkreps var aktuelt, og signalkreps og krepsepest var dermed permanent etablert i Norge. Etter 2008 har signalkrepsbestanden ekspandert oppover i Øymarksjøen og nedstrøms til Aremarksjøen. I 2009 ble signalkreps også oppdaget i fire golfdammer på Ostøya i Bærum kommune. Disse er også utryddet med samme metodikk som i Brevik. Deretter ble det gjort funn av signalkreps i 2011, i Hemne kommune i Sør-Trønderlag, nærmere bestemt i Skittenholsvatnet, Oppsalvatnet og den mellomliggende elvestrekningen. I 2012, ble det oppdaget signalkreps i Store Le i Østfold og i 2013 ble signalkreps funnet i Kvesjøen i Lierne. Det er uvisst om bestanden i Kvesjøen vil klare å etablere seg. Siste funn av signalkreps i Norge ble gjort i 2014 i Rødenessjøen i Haldenvassdraget. I tillegg er det mistanke om at det er signalkreps i Glomma og i Buåa (Eidskog kommune i Hedmark) og i Mossevassdraget basert på funn av edelkreps som har dødd som følge av krepsepest. For referanser på temaet se Johnsen & Vrålstad (2017) og referanseliste.

Spredning av signalkreps til nye lokaliteter skyldes i all hovedsak ulovlig utsetting av mennesker som ønsker en høstbar krepsebestand. Egenspredning innad i et vassdrag kan være opp mot 1000 meter per år.

Så fremt klimatiske og vannkjemiske forhold ligger til rette har signalkreps et relativt stort invasjonspotensial.

De fleste bestander av signalkreps er bærere av krepsepest (Aphanomyces staci). Denne eggsporesoppen kan overføres til edelkreps (Astacus astacus), noe som gir høy dødlighet hos den stedegne arten. Signalkreps okkuperer dessuten samme økologiske nisje som edelkreps, og den kan fortrenge/utkonkurrere edelkreps, selv i tilfeller der den ikke er bærer av krepsepest. Videre vil signalkreps kunne påvirke og strukturere artsmangfoldet i de områdene de okkuperer (strandsone og elver).

Konklusjon

Signalkreps er etablert i Norge, og i de lokaliteter den er etablert er den europeiske edelkrepsen utryddet. Dette skyldes i de norske tilfellene at signalkreps er bærer av krepsepest. Arten er vurdert til svært høy risiko (SE).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det er etablert store levedyktige bestander av signalkreps i enkelte lokaliteter i Norge. Det er ingen grunn til at disse skal dø ut i uoverskuelig fremtid.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
500
Usikkerhet
3
Antall utgangspunkt for spredning
8
Ekspansjonshastighet i m/år
1414.21
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Erfaringer fra Norge viser at signalkreps har spredd seg over 500-1000 meter i året. Spredningshastighet avhenger av forhold som tilgang av skjul mm.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   Stor effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Astacus astacus EN Nei Fortrengning Nei Parasittering Ja Ja True
Astacus astacus EN Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Ja
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
L1 Nei Fortrengning Nei Parasittering Ja Ja True
L1 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 4   Stor effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Astacus astacus Ja Aphanomyces astaci 4 Nei Ja Ja Antatt Ja

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Signalkreps

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 44 2 2 3 88 88 132
Utbredelsesområde (km2) 44850
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 1

Potensiell utbredelse

For kjent og antatt utbredelse i dag er dette basert på funn av etablerte bestander eller sterk mistanke om bestander. For potensiell utbredelse om 50 år er det utvist skjønn i forhold til fremtidig spredning, mistenkte spredninger og mulige uoppdaget eksisterende bestander. Det er vanskelig å estimere antall individer av signalkreps i dag, og den beste måten å følge utviklingen på vil være å følge antall bestander (særlig innsjølokaliteter - 8 lokaliteter i dag), eller bruke forekomstarealet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 340 500 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I Norge var det ventet at signalkreps først skulle dukke opp i et grensevassdrag nær Sverige. Det første funnet av signalkreps ble imidlertid gjort i 2006 i Brevik, Porsgrunn kommune i Telemark. Denne bestanden ble utryddet i 2008 ved bruk av kjemikalier og tørrlegging. I juli 2008, ble det funnet krepsepestbærende signalkreps i Øymarksjøen i Haldenvassdraget. Dette vassdraget er for stort til at utrydding av signalkreps var aktuelt, og signalkreps og krepsepest var dermed permanent etablert i Norge. Etter 2008 har signalkrepsbestanden ekspandert oppover i Øymarksjøen og nedstrøms til Aremarksjøen. I 2009 ble signalkreps også oppdaget i fire golfdammer på Ostøya i Bærum kommune. Disse er også utryddet med samme metodikk som i Brevik. Deretter ble det gjort funn av signalkreps i 2011, i Hemne kommune i Sør-Trønderlag, nærmere bestemt i Skittenholsvatnet, Oppsalvatnet og den mellomliggende elvestrekningen. I 2012, ble det oppdaget signalkreps i Store Le i Østfold og i 2013 ble signalkreps funnet i Kvesjøen i Lierne. Det er uvisst om bestanden i Kvesjøen vil klare å etablere seg. Siste funn av signalkreps i Norge ble gjort i 2014 i Rødenessjøen i Haldenvassdraget. I tillegg er det mistanke om at det er signalkreps i Glomma og i Buåa (Eidskog kommune i Hedmark) og i Mossevassdraget basert på funn av edelkreps som har dødd som følge av krepsepest. For referanser på temaet se Johnsen & Vrålstad (2017) og referanseliste.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2005 Antatte bestander i Øymarksjøen og i Hemne kommune. 12
( 12   *  1) 		Ingen kjente forekomster, men vi vet at noen bestander var eldre enn fra 2006 (første funn).
2006 2008 Dammane landskapsvernomåde Funnet i 2006. Bestanden er nå utryddet og erklært borte fra systemet.
2008 2017 Øymarksjøen i Haldenvassdraget 20
( 20   *  1) 		Bestand oppdaget i 2008 i sørenden av Øymarksjøen. Ekspanderer i innsjøen og videre nedover i vassdraget til Aremarksjøen. Tett bestand. Øs
2009 2010 Gofbanedammer på Ostøya i Bærum kommune. Bestanden utryddet og erklært borte.
2011 2017 Fjelnavassdraget, Hemne kommune 8
( 8   *  1) 		Bestander funnet i Skittenholsvatnet, Litløyvatnet og Oppsalvatnet med mellomliggende elvepartier. St
2013 2017 Kvesjøen i Lierne kommune 4
( 4   *  1) 		Svært tynn bestand oppdaget i 2013. Fortsatt usikkert om den vil etablere seg, men den regnes som en bestand. Nt
2012 2017 Store Le 8
( 8   *  1) 		Oppdaget i 2002 på svensk side, og på norsk side i 2012. Øs
2014 2017 Rødenessjøen i Haldenvassdraget 4
( 4   *  1) 		Funn av signalkreps sør i Rødenessjøen i 2014.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Signalkreps ble introdusert til Europa (Sverige) for første gang i 1959. Dette ble gjort for å erstatte bestander av edelkreps som hadde gått tapt på grunn av krepsepest. Signalkreps ble valgt fordi en ønsket å finne en art som lignet på edelkreps med tanke på økologi, utseende, størrelse og smak. Tidlige utsettingsforsøk var vellykkede, og i perioden 1967-1969 ble et stort antall signalkreps hentet fra USA og satt ut i flere svenske og finske vann. Omfattende utsettinger av svensk oppdrettsyngel fra 1969 har ført til at signalkreps i dag er den dominerende arten av ferskvannskreps i Sverige, og finnes i nær 4 000 lokaliteter. Videre har utsettinger fra Sverige ført til at signalkreps er den introduserte arten av ferskvannskreps med størst utbredelse i Europa, totalt 29 land. Signalkreps er også introdusert til Japan.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Signalkrepsens opprinnelige utbredelsesområde er i de nordvestlige delene av USA og de sørvestlige delene av Canada, hvor den finnes fra British Colombia i nord til sentrale deler av California i sør og Utah i øst.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Ukjent -
  • Asia
Signalkreps ble introdusert til Europa (Sverige) for første gang i 1959. Dette ble gjort for å erstatte bestander av edelkreps som hadde gått tapt på grunn av krepsepest. Signalkreps ble valgt fordi en ønsket å finne en art som lignet på edelkreps med tanke på økologi, utseende, størrelse og smak. Tidlige utsettingsforsøk var vellykkede, og i perioden 1967-1969 ble et stort antall signalkreps hentet fra USA og satt ut i flere svenske og finske vann. Omfattende utsettinger av svensk oppdrettsyngel fra 1969 har ført til at signalkreps i dag er den dominerende arten av ferskvannskreps i Sverige, og finnes i nær 4 000 lokaliteter. Videre har utsettinger fra Sverige ført til at signalkreps er den introduserte arten av ferskvannskreps med størst utbredelse i Europa, totalt 29 land. Signalkreps er også introdusert til Japan.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Signalkreps funnet i Norge kommer med svært stor sannsynlighet fra Sverige (sekundærspredning).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2006

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2008 Øymarksjøen i Haldenvassdraget 2008 Øymarksjøen i Haldenvassdraget 2008 Øymarksjøen i Haldenvassdraget

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L4 Helofytt-ferskvannssump
0.0-1.9
0.0
L6 Afotisk limnisk sedimentbunn preget av oksygenmangel
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til fiske Introduksjon Flere ganger pr. 10. år 2 - 10 Pågående Basert på hyppigheten av funn i Norge siden 2006.
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående Det er pågående egenspredning av signalkreps i de lokalitetene og vassdragen hvor den er satt ut.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3
  • Arten overlever ved temperaturer < 5°C

Øvrige effekter

Helseeffekter
Nei
Økonomiske effekter
Ja, tap av verdier knyttet til edelkrepsfiske (1,2-2,1 millioner - 2009 tall)
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Naturarv
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Relativt lik nisje som edelkreps
Effekter på opphavsbestanden
Nei

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. 2010. Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge - historikk, konsekvenser og tiltak VANN 2: 213-221
  • Johnsen, S.I, Strand, D., Vrålstad, T., Wivestad, T. 2009. Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus. Kartlegging og krepsepestanalyse. NINA rapport 499: 1-17
  • Johnsen, S.I., Strand, D. & Toverud, Ø. 2009. Kartlegging av signalkreps i Øymarksjøen, Haldenvassdraget - Utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 522: 1-18
  • Johnsen, S.I. & Taugbøl, T. 2010. NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Pacifastacus leniusculus. Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species - NOBANIS
  • Johnsen SI, Skurdal J. 2012. Signalkreps - Pacifastacus leniusculus. Artsdatabanken Faktaark 223, 3 sider.
  • Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. 2009. Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget - forslag til tiltaksplan. NINA Rapport 474
  • Johnsen, S.I., Taugbøl, T., Andersen, O., Museth, J., Vrålstad, T.. The first record of the non-indigenous signal crayfish Pasifastacus leniusculus in Norway. Biological Invasions 9: 939-941
  • Johnsen, S. I. & Vrålstad, T. 2017. Edelkreps (Astacus astacus). Naturfaglig utredning og forslag til samordning av overvåkingsprogrammene for edelkreps og krepsepest. NINA Rapport 1339 39
  • Boudjelas, Souyad, Browne, Michael, De Poorter, Maj & Lowe, Sarah 2000. 100 of the World’s Worst Invasive Alien Species A selection from the Global Invasive Species Database. IUCN 12
  • Johnsen, SI., Jansson, T., Høye, JK. og Taugbøl, T. 2008. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige – Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen. NINA rapport 356 15
  • Johnsen, SI.,Strand, D., Hansen, M., Biering, E. & Vrålstad, T. 2011. Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune - Kartlegging, vurdering av spredningsrisiko og forslag til tiltak. NINA Rapport 753, 27 s. + vedlegg
  • Sandodden, R. & Johnsen, SI. 2010. Eradication of introduced signal crayfish Pasifastacus leniusculus using the pharmaceutical BETAMAX VET.®. Aquatic Invasions 5(1): 75-81.
  • Westman, K., Savolainen, R. & Julkunen, M. 2002. Replacement of the native crayfish Astacus astacus by the introduced species Pacifastacus leniusculus in a small, enclosed Finnish lake: a 30-year study. Ecography 25(1): 53-73.
  • Larsson, M 2014. Signalkräftans spridningshastighet och populationsutveckling på en ny lokal C-uppsats, 15 hp Karlstads Universitet
  • Vrålstad, T., Johnsen, SI., Fristad, RF., Edsman, L. & Strand, D. 2011. Potent infection reservoir of crayfish plague now permanently established in Norway. Diseases of Aquatic organisms 97 (1): 75–83.
  • Holdich, DM., Reynolds, JD., Souty-Grosset, C. & Sibley, PJ. 2009. A review of the ever increasing threat to European crayfish from non-indigenous crayfish species. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 11: 394-395.
  • Bohman, P., Nordwall, F. & Edsman, L. 2006. The effect of the large-scale introduction of signal crayfish on the spread of crayfish plague in Sweden. Bulletin Francais de la Peche et de la Pisciculture (380-381): 1291-1302.

Siden siteres som:

Johnsen SI, Jensen T og Kjærstad G (2018, 5. juni). Pacifastacus leniusculus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/69