Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Veronica gentianoides kosakkveronika

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kosakkveronika Veronica gentianoides er en flerårig urt (staude) med opprette, ca. en halv meter høye skudd. Den formeres med frø. Den kommer fra Krim og Sørvest-Asia. Arten brukes som prydplante, særlig i fjellhager og rabatter. Den er handelsvare med H7, dvs. at den er meget herdig og anvendelig i en stor del av landet. Den er i hovedsak funnet på steder der hageavfall kastes ut, i veikanter, på annen skrotemark, og én gang i ei arktisk myr.

Kosakkveronika er funnet forvillet fra hager eller andre grøntanlegg 21 ganger, med første funn i ST Skaun i 1946 og første antatte etablering (forekomst med flere individer) i Tr Harstad 1951. Nesten alle funn er fra etter 1980. Funnene er meget spredt fra de sørligste fylkene til Fi Nordkapp, og arten er aldri angitt mer enn én gang fra noe sted. Vi antar likevel at den holder seg lenge etter hver forvilling, men at det ikke skjer noen viderespredning.

Arten er innført som hageplante. Det spres ut hovedsakelig med hageutkast.

Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon av begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Kosakkveronika vurderes å medføre låg økologisk risiko, og utelukkende som følge av invasjonspotensialet. Selv om arten skulle bli mer utbredt (vanligere), er det neppe grunn til å tro at den vil utgjøre noen trussel mot hjemlige arter eller naturtyper. Arten ble i 2012 vurdert til potensielt høy risiko, og forskjellen kan knyttes til endret beregning av ekspansjonshastighet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 340 km2 gir EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
122
Nedre kvartil
101
Øvre kvartil
155

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 68 3 5 10 204 340 680
Utbredelsesområde (km2) 145000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Kosakkveronika er hardfør til Finnmark, men er knyttet til innlandsstrøk. Vi regner derfor med at det potensielle utbredelsesområdet omfatter hele Norge unntatt Vestlandet. Vi anslår økningen de kommende 50 år til en tredobling.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 600 1000 2000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kosakkveronika er funnet forvillet fra hager eller andre grøntanlegg 21 ganger, med første funn i ST Skaun i 1946 og første antatte etablering (forekomst med flere individer) i Tr Harstad 1951. Nesten alle funn er fra etter 1980. Funnene er meget spredt fra de sørligste fylkene til Fi Nordkapp, og arten er aldri angitt mer enn én gang fra noe sted. Vi antar likevel at den holder seg lenge etter hver forvilling, men at det ikke skjer noen viderespredning.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1941 1960 ST Skaun: Buvikberga 1946; Tr Harstad: Røkenes 1951 8
( 8   *  1)
St,Tr
1961 1980 Oslo: Nordstrand 1971 4
( 4   *  1)
OsA
1981 2000 16
( 16   *  1)
Op,Va,St,Fi
2001 2016 56
( 56   *  1)
OsA,Ve,Te,St,No,Tr
1946 2016 84
( 84   *  1)
OsA,Op,Ve,Te,Va,St,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Krim, Sørvest-Asia (Tyrkia til Iran).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Hagestaude som trolig er kommet til Norge fra naboland i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1946

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1946 ST Skaun: Buvikberga 1951 Tr Harstad: Røkenes

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Gjennom hageutkast.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Veronica gentianoides, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/654