Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Campanula patula engklokke

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Engklokke Campanula patula er en toårig urt med frøformering. Den stammer fra noe østlige deler av Sør-, Mellom- og Nord-Europa og Vest-Sibir. Frøene spres nokså passivt, og hoveddelen av spredningen skjer nok med transportmidler, med grasfrø og med fôrtransporter.

Engklokke kom inn med utenlandsk, trolig mellomeuropeisk eller svensk grasfrø fra 1860-tallet og fikk et visst areal på Østlandet der arten raskt ble semi-stabil. Siden har den hatt permanent forekomst - sjøl om den ofte har skiftet mellom ulike enger - i fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland og Buskerud, trolig også nordre Vestfold, indre Telemark og kanskje indre Aust-Agder. I resten av landet, bortsett fra ST Røros (grensa til Hedmark), har forekomster vært kortvarige. Det er gjort særlig mange funn og observasjoner i Buskerud (76 forekomstruter), til tross for at dette fylket ikke er blant de best undersøkte, og det er gjort uvanlig mange observasjoner i Hedmark (35) sammenliknet med Oppland (8). Det er lite trolig at det kommer inn mye engklokke med utenlandsk såfrø i dag, men arten spres fortsatt inn med biltrafikk fra Sverige, og den norske populasjonen på Østlandet er stor og stabil. I de siste årene er det også registrert noe innførsel med utenlandsk tømmer ved papirfabrikkene i Bu Hurum og Vf Sande.

Arten er innført med grasfrø, som blindpassasjer med transportmidler og med fôrtransporter. Videre spredning skjer med transportmidler og fôrtransporter.

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet (180-200 m/år), mye av potensialet for utbredelsesområde er trolig allerede realisert. Videre økning vil trolig skje ved fortetning mer enn ved utvidelse av utbredelsesområdet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Sjøl om arten lokalt er hyppig i enger, utgjør den lite i biomasse og fortrenger ikke påvisbart andre arter.

Konklusjon

Engklokke vurderes til potensielt høg risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten hadde en sterk ekspansjon fra 1860-tallet fram til 1920-tallet; deretter har den bare hatt moderat økning og innen området for stabil populasjon. Den inntar mange kulturmarktyper, spesielt tradisjonelt drevne typer av slåtteenger, men gjør ingen påviselig skade. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012, hvor den ble vurdert til låg risiko, er trolig en kombinasjon mellom endret beregningsmåte og en del nyfunn siden den gang.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Anslått forekomstareal (med mørketall) ligger på 3500 km2. Dette tilsvarer NT etter B2-kritieret.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
191
Nedre kvartil
184
Øvre kvartil
198

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til noe kontinentale seksjoner i boreonemoral til mellomboreal sone, dvs. i all hovedsak indre deler av Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 700 2 5 8 1400 3500 5600
Utbredelsesområde (km2) 72200
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Arten har etablert seg på Østlandet, spesielt i indre strøk, og nord til ST Røros. Den synes ikke etablere permanente bestander utafor dette området, men det er rom for fortetning. Vi regner konservativt med ca. 50 % økning i forekomstareal de neste 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2000 5000 8000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Engklokke kom inn med utenlandsk, trolig mellomeuropeisk eller svensk grasfrø fra 1860-tallet og fikk et visst areal på Østlandet der arten raskt ble semi-stabil. Siden har den hatt permanent forekomst - sjøl om den ofte har skiftet mellom ulike enger - i fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland og Buskerud, trolig også nordre Vestfold, indre Telemark og kanskje indre Aust-Agder. I resten av landet, bortsett fra ST Røros (grensa til Hedmark), har forekomster vært kortvarige. Det er gjort særlig mange funn og observasjoner i Buskerud (76 forekomstruter), til tross for at dette fylket ikke er blant de best undersøkte, og det er gjort uvanlig mange observasjoner i Hedmark (35) sammenliknet med Oppland (8). Det er lite trolig at det kommer inn mye engklokke med utenlandsk såfrø i dag, men arten spres fortsatt inn med biltrafikk fra Sverige, og den norske populasjonen på Østlandet er stor og stabil. I de siste årene er det også registrert noe innførsel med utenlandsk tømmer ved papirfabrikkene i Bu Hurum og Vf Sande.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1841 1860 Ak Ås: Børsumsrud 1860 4
( 4   *  1)
OsA
1861 1880 12
( 12   *  1)
Øs,OsA,Bu
1881 1900 24
( 24   *  1)
OsA,Op,Bu
1901 1920 52
( 52   *  1)
OsA,He,Op,Bu,Ve,Va
1921 1940 124
( 124   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Nt
1941 1960 132
( 132   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Ho,No
1961 1980 104
( 104   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Aa,Fi
1981 2000 236
( 236   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,St
2001 2016 384
( 384   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,St
1860 2016 756
( 756   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Europa og Vest-Sibir, tempererte og boreale soner, i Skandinavia nord til Midt-Sverige.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn som forurensning i grasfrø, sikkert fra naturlig utbredelsesområde lengre øst i Skandinavia. Trolig også kommet inn med trafikk langs veier og med import av fôr (høy) fra samme område.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1860

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1860 Ak Ås: Børsumsrud

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av frø Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av fôr eller agn Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av fôr eller agn Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Campanula patula, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 17. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/628