Campanula latifolia macrantha prydstorklokke

Prydstorklokke Campanula latifolia subsp. macrantha er en langlevd flerårig urt med noe klonal vekst og frøformering. Frøene spres passivt fra stive stengler. Den kommer fra Kaukasus og er en populær hagestaude nordpå, kanskje nokså gammel i Nord-Norge, og også dyrket sørpå, mest i innlandsstrøk og Østfold.
De plantene som er blitt kalt subsp. macrantha i Norge, burde nok sammenlignes med originalt materiale fra Kaukasus (noe som ikke er tilgjengelig i norske samlinger). Det kan tenkes at de norske hageplantene heller er særlig pene fargevarianter av vår hjemlige storklokke subsp. latifolia som er blitt tatt inn i kultur.

De første noteringene utafor hager er fra nordre Nordland (nordre Salten, Ofoten) og fra Troms, men er ikke belagt i samlinger. Tidligste dokumenterte funn er fra Øf Rygge i 1991. Planten er nå funnet i åtte fylker, med mest stabile forekomster i Østfold, Nordland og Troms. Mørketallet kan være høgt.

Planten er innført som hageplante og spredt fra hager ved utkast og frø. Den synes å vise en moderat spredning, trolig både ved vegetativ vekst fra hageutkast og med spredning av frø ut fra hager, men liten eller ingen videre spredning etter etablering i naturen.

Invasjonspotensialet er moderat, med moderat (med usikkerhet til begrenset) median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Planten vurderes å ha en liten negativ økologisk effekt knyttet til potensialet for introgressiv hybridisering med den hjemlige planten skogstorklokke Campanula latifolia subsp. latifolia som den ofte forekommer sammen med. Lokale vansker med å skille mellom de to (f.eks. i Østfold) kan skyldes pågående hybridisering. Vi setter usikkerhet nedover fordi omfanget av en slik introgressiv hybridsering er uklar. En eventuell hybridisering vil uansett være begrenset til en liten del av utbredelsen til skogstorklokke (dvs. lokal i prosjektets mening). Helst ville vi satt ingen kjent effekt med usikkerhet til en liten effekt, men dette er ikke teknisk mulig i vurderingssystemet.
Planten har ingen kjent negativ effekt på naturtyper; den inntar riktignok lite påvirkete naturtyper som skogkanter og næringsrik skog, men den er ikke særlig ekspansiv der.

Prydstorklokke vurderes til låg økologisk risiko, en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en liten (til ingen kjent) økologisk effekt knyttet til mulig hybridisering med introgresjon. Dette er en stor endring fra vurderingen i forrige runde i 2012 (svært høg risiko). Årsakene til endringen er både endring i hvordan invasjonspotensialet er blitt beregnet, og nedjustering av betydningen en eventuell hybridisering med hjemlig skogstorklokke har, en effekt som førte til svært høg risiko i 2012.