Camelina sativa oljedodre

Oljedodre Camelina sativa kan være en kulturplante utviklet fra sanddodre C. microcarpa i Øst-Europa eller Vest-Asia. De to artene er vanskelige å skille. Bestemmelsene av det materialet som er deponert i herbariene (nesten 140 herbariebelegg), er meget usikre, og materialet trenger en grundig ekspertvurdering. Vi unnlater derfor å legge inn utbredelseshistorikk. Arten er ettårig og har frøreproduksjon. Arten dyrkes noe rundt i Europa på grunn av sine oljerike frø og er også sporadisk blitt brukt og nylig foreslått dyrket i større stil i Norge. Arten synes fra først av å ha kommet inn med ballastjord, med første angitte funn på Sjursøya i Oslo i 1854 (men dette er samme lokalitet som for sanddodre, og forveksling er svært sannsynlig). De eldste funn som er bekreftet av en ekspert på gruppen, er fra 1872 på Hasle i Oslo og fra 1876 i VA Kristiansand og Mandal (ballastplasser). Arten nærmest eksploderte i perioden fram til 1900, med 36 dokumenterte funn i 12 fylker nord til Finnmark og ca. 20 kommuner. Den var fortsatt nokså hyppig, og med lokalt stabile bestander, fram til 1920 da den begynte å avta dramatisk. I perioden 1921-1960 er alle de sju funnene knyttet til møller, siloer og kaier med kornimport. Det samme gjelder tre av de sju funnene i perioden 1961-1980 mens de fire andre er i nysådd plen og grasmark, altså med bakgrunn i forurensning i grasfrø, trolig av utenlandsk opprinnelse. Importen av slikt frø må ha stoppet opp; de to siste funnene av denne typen er fra 1980. Etter den tid er arten bare funnet to ganger ved møller: Ro Stavanger: Nordkronen mølle 1987 og VA Kristiansand: Christiansands mølle 1993. Oljedodre er utdødd som stabil, trolig reproduserende art i Norge. Den er ettårig, og enkelte av bestandene er observert over flere tiår, f.eks. på Akershusvollene i Oslo. Likevel synes permanent opphold i Norge å ha vært avhengig av relativt hyppig import. Da denne stoppet opp, døde bestandene langsomt ut. Ved vurderingen i 2012 ble arten vurdert som etablert og til ingen økologisk risiko; denne gangen vurderer vi den som tilfeldig.