Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Veronica filiformis gravveronika

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Med usikkerhet: LO (PH)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gravveronika Veronica filiformis er en flerårig, krypende art som danner låge, nokså åpne matter av mange, tynne stengler. Den formeres med frø og klonalt med krypende stengler. Den danner store kolonier. Den blomstrer meget tidlig og visner ned og avslutter sesongen før de fleste andre planter har vokst seg store. Arten kommer fra Kaukasus og Vest-Asia. Arten vokser i humusblandet mineraljord i ulike typer gressmark: plener, parker og andre grøntanlegg, som ugress i hager og frukthager og på skrotemark. Et par ganger er den rapportert fra elve- og bekkekanter, uten at arten kan sies å være knyttet til slike naturtyper.

Gravveronika ble fra først av introdusert som prydplante eller med grasfrø, og har så spredt seg fra parker og hager. Første etablering er i Ho Bergen: Leaparken på Minde i 1934. Senere har den trolig fulgt med import og handel med gartnerivarer, frøblandinger o.l. Siden første funn har antall forekomster økt mye, og særlig siden 1980, med stabile forekomster inn til søndre Hedmark og Oppland og i kyststrøk nord til Sør-Trøndelag, mulig stabil også i Nordland og Troms. Den er nå funnet i alle fylker unntatt Østfold (av uforklarlige årsaker), Nord-Trøndelag og Finnmark. Den kan forventes å bli mye vanligere de kommende årene.

Arten er innført som hageplante og med grasfrø og sprer seg videre med frø og stengelbiter. Utbredelsesmønstret, både lokalt og generelt, tyder på at frøspredning spiller stor rolle for nye forekomster mens utløperne danner de omfattende lokale klonene.

Arten har et moderat invasjonspotensial med usikkerhet til høyt, en kombinasjon av moderat median levetid (med usikkerhet til høy) og nest høgeste skår på ekspansjonshastighet. Arten er lettspredt, og dens mest foretrukne voksesteder (plener i hager og parker) finnes overalt i bebodde deler av fastlands-Norge.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Arten gjør mye av seg i blomstringa. Den kan sette farge (lyst blå) på hele plener i parker og hager. Den visner imidlertid ned tidlig og har etter vår vurdering ingen negativ effekt. Den er heller et attraktivt element i byenes kulturlandskap.

Konklusjon

Gravveronika vurderes til låg økologisk risiko med usikkerhet til potensielt høy økologisk risiko, utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den er, etter vår vurdering, en attraktiv og økologisk ufarlig fremmed art. Den kan forventes å bli vanligere de kommende årene.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Nær 100 populasjoner med opp til flere tusen individer i hver populasjon tilsier langt på vei en trygg populasjon. Anslått forekomstareal (med mørketall) ligger på 1800 som etter B2-kriteriet tilsier VU. Setter usikkerhet oppover på grunn av det høye individtallet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
248
Nedre kvartil
208
Øvre kvartil
294

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 360 2 5 8 720 1800 2880
Utbredelsesområde (km2) 270000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Arten har hatt mer enn en firedobling av forekomstareal de siste 50 årene, og vi regner med at prosessen fortsetter, om enn kanskje noe saktere. Vi anslår en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år. Det potensielle utbredelsesområdet når Troms.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2100 5400 8400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gravveronika ble fra først av introdusert som prydplante eller med grasfrø, og har så spredt seg fra parker og hager. Første etablering er i Ho Bergen: Leaparken på Minde i 1934. Senere har den trolig fulgt med import og handel med gartnerivarer, frøblandinger o.l. Siden første funn har antall forekomster økt mye, og særlig siden 1980, med stabile forekomster inn til søndre Hedmark og Oppland og i kyststrøk nord til Sør-Trøndelag, mulig stabil også i Nordland og Troms. Den er nå funnet i alle fylker unntatt Østfold (av uforklarlige årsaker), Nord-Trøndelag og Finnmark. Den kan forventes å bli mye vanligere de kommende årene.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 Ho Bergen: Leaparkem Minde fra 1934 4
( 4   *  1) 		Ho
1941 1960 44
( 44   *  1) 		OsA,Op,Va,Ro,Ho
1961 1980 48
( 48   *  1) 		OsA,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,No
1981 2000 144
( 144   *  1) 		OsA,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
2001 2016 220
( 220   *  1) 		OsA,He,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Mr,St,Tr
1934 2016 392
( 392   *  1) 		OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Kaukasus og Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Introdusert i store deler av Europa og Nord-Amerika, regnes delvis som en invasiv art. Også introdusert i New Zealand.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Sikkert innført til Norge som hageplante fra våre naboland.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1934

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1934 Ho Bergen: Minde

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Velvære og estetiske verdier
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Veronica filiformis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 17. September) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/598