Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Arion rufus rødskogsnegl

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,3E

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
[13] 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 3E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er terrestrisk.

Rødskogsnegl, Arion rufus (Arionidae), er en av de store skogsneglene i Europa, og er nært beslektet med svartskogsnegl, Arion ater. Den hybridiserer også med svartskogsnegl og arten har blitt vurdert som en underart av svartskogsnegl: A. ater rufus (Hatteland et al. 2015). Hybrider av arten kan forekomme i store antall i nordlige deler av Europa (Noble og Jones 1996). Arten kommer opprinnelig fra sørlige og vestlige deler av Europa.

Arion rufus har bare blitt registrert sporadisk i Norge og de siste årene er det kun en populasjon i Selbu, Trøndelag, som er kjent. Noen bestandstall for Selbu-populasjoen er gitt hos Proschwitz og Andersen (2010). Hybrider mellom Arion rufus og A. ater er derimot vanlige i Rogaland der flere populasjoner har blitt registrert (Hatteland et al. 2013).

I likhet med andre landlevende snegler så blir arten spredt via plantemateriale, jord samt transport av andre varer.

Rødskogsnegl har kun blitt registrert sporadisk og kan kan derfor anta at arten har et begrenset invasjonspotensial.

Rødskogsnegl hybridiserer med den naturlige utbredte svartskogsneglen. I enkelte områder i Rogaland dominerer disse hybridene som sannsynligvis fortrenger svartskogsnegl. Tilsvarende fortrenging har blitt registrert i Storbrittania (Noble & Jones 1996). Arten kan gjøre stor skade på en rekke planter og regnes som en skadegjører i jordbruksvekster, særlig grønnsaker (Kozlowski 2012).

Konklusjon

I Norge har arten kun opptrådt to ganger: i Bergen på 1800-tallet og i Selbu fra midten av 1990-tallet til i dag. Arten har potensial til å bli svært tallrik der den opptrer, og vil kunne påvirke stedegne arter både gjennom konkurranse/fortrengning og hybridisering. Rødskogsnegl vil også kunne ha effekt på planter og kan potensielt bli en skadegjører i jordbruksvekster. Rødskogsnegl har dog en begrenset utbredelse i Norge og arten er derfor vurdert til "lav risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Rødlistekriteriet er basert på registrerte forekomster i Artskart.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Arion ater LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Arion ater Nei Ja Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 100 1 10 50 100 1000
Forekomstareal (km2) 4 1 10 2 4 40
Utbredelsesområde (km2) 40
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Hybrider mellom rødskogsnegl og svartskogsnegl er vanlige i Rogaland basert på innsamlinger og taksonomiske analyser (Hatteland et al. 2015). Man kan derfor også forvente rødskogsnegl i ren form i Rogaland.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 100 500 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arion rufus har bare blitt registrert sporadisk i Norge og de siste årene er det kun en populasjon i Selbu, Trøndelag, som er kjent. Noen bestandstall for Selbu-populasjoen er gitt hos Proschwitz og Andersen (2010). Hybrider mellom Arion rufus og A. ater er derimot vanlige i Rogaland der flere populasjoner har blitt registrert (Hatteland et al. 2013).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1853 1890 Sverresborg, Bergen 4
( 4   *  1) 		Få eks. observert av Friele (1853), senere muligens observert frem til ca. 1890 (Økland 1922). Ho
1995 2009 Garbergbørja, Selbu 4
( 4   *  1) 		Observert fra 1995 eller 1996 og populasjonen var antakelig levedyktig i 2009 (Proschwitz og Andersen 2010). St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Rød skogsnegl har sin opprinnelige utbredelse i sentrale og vestlige deler av Europa. Arten har blitt introdusert til Nord-Amerika og spredt seg nordover i Europa den den hybridiserer med den nært beslektede svart skogsneglen (Noble og Jones 1996). Arten forekommer både i Sverige (Proschwitz 1985, 1993, 1996, Proschwitz og Andersen 2010) og Danmark (1976).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Første observasjon i Norge

Første observasjon - <1853

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur <1853 Sverresborg, Bergen (Friele 1853)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
TS-T4 Levende planter på land
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med container/last Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
med organisk emballasje Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående I likhet med andre landlevende snegler blir Arion rufus spredt både med plantemateriale og diverse annen last
som parasitter på/i planter Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Bær og grønnsaksproduksjoner
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Proschwitz T.v. 1996. Utbredning och spridning av spansk skogssnigel [Arion lusitanicus Mabille] och röd skogssnigel [Arion rufus (L.)] - en översikt av utvecklingen i Sverige Göteborgs Naturhistoriska Museums Årstryck 1996: 27–45
  • Proschwitz T.v. 1993. Den röda skogssnigeln – Arion rufus (L.) – i Sverige – historia, spridning, utbredning och biologi Göteborgs Naturhistoriska museums Årstryck 1993: 31–41
  • Proschwitz T.v. og Andersen A. 2010. Rødskogsnegl Arion rufus i Sverige og Norge Fauna, Oslo 63 (1): 2–7
  • Fog K. 1976. Røde skovsnegle i Danmark Flora og Fauna, Århus 82: 22–26
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
  • Økland F. 1922. Arionidae of Norway Vitenskapsselskapets Skrifter. I. Matematisk-naturvitenskapelig Klasse 1922 (5): 61+I
  • Proschwitz T.v. 1985. Röda skogssnigeln, Arion rufus (L.), en mellaneuropeisk art stadd i snabb spridning med människan i Sverige Fauna och flora, Stockholm 80: 121–138
  • Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta Bohusläns museums förlag 160 s.
  • Friele J. 1853. Norske Land- og Ferskvands-Mollusker, som findes i Omegnen af Christiania og Bergen Feilberg & Landmark. Christiania V+65 s.
  • Hatteland, B.A., Solhøy, T., Schander, C., Skage, M., von Proschwitz, T. & Noble, L.R. 2015. Introgression and Differentiation of the Invasive Slug Arion vulgaris from Native A. ater Malacologia 58: 303-321
  • Hatteland, B. A., Roth, S., Andersen, A., Kaasa, K., Støa, B. og Solhøy, T. 2013. Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway Fauna norvegica 32: 13-26
  • Noble, L.R. & Jones, J.C. 1996. A molecular and ecological investigation of the large arionid slugs of North-West Europe: the potential for new pest species. Pp. 93–131, in: W. O. C. SYMONDSON & J. E. LIDDELL, eds., The ecology of agricultural pests: biochemical approaches Chapman & Hall, London
  • Kozlowski, J. 2012. The significance of alien and invasive slug species for plant communities in agrocenoses Journal of Plant Protection Research 52: 67-75

Siden siteres som:

Hatteland BA, Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Ottesen P, Søli G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Arion rufus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 4. May) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/582