Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Harlekinmarihøne Harmonia axyridis

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,4E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 4E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Biller og er terrestrisk.

Harlekinmarihøne Harmonia axyridis er ca. 5-8 mm lang, oval i kroppsform og kan være vanskelig å skille fra andre marihønearter. Arten kan variere mye i farge på dekkvingene, antall prikker og mønster på ryggskjoldet (pronotum). Fargen på dekkvingene kan variere fra gul, oransje, rød til svart. Den kan ha fra null til 21 svarte eller oransje/røde prikker. Pronotum er hvitt eller kremfarget med et svart mønster som noen ganger kan ligne bokstaven M. Bakerst på dekkvingene kan man se en tverrgående kant. Harlekinmarihøna har oftest to generasjoner i året, men dette avhenger av temperatur og tilgang på føde. I tempererte strøk begynner voksne individer å migrere til et egnet overvintringssted sent på høsten. De kan overvintre i stort antall, ofte i hus. Om våren forlater de overvintringsstedet og forplanter seg. Eggene blir lagt nær bladluskolonier og en minimumstemperatur for klekking er 10,5° C. Hovedføden er altså bladlus, men når bladlusene tar slutt spiser de også andre insekter, inkludert andre marihønelarver.

Etter det første funnet i 2006, har det vært gjort sporadiske funn rundt om i landet. Foruten de mange funn i Oslo, er arten hittil kun påvist med enkeltfunn andre steder (Staverløkk et al. 2007). Et unntak er Åndalsenes i Møre og Romsdal hvor det i 2008 ble påvist mellom 2000-3000 marihøner på importerte trevarer fra Pennsylvania, USA. Arten er funnet på importplanter, importert treverk og på friland. Etter gjentatte funn i 2008 ble en etablert bestand registrert i Oslo i juli 2008. Arten har de siste 10 årene blitt vanlig i Oslo. En innsamling på lindetrær i 2015, ga 70 harlekinmarihøner og kun to individer av hjemmehørende marihønearter (nyhetssak NIBIO 29.10.15).

Arten kommer trolig hovedsakelig til Norge med import av hageplanter (Staverløkk et al. 2007, Bruteig et al. 2017), men har også kommet via tømmer og andre handelsvarer. Den har vært brukt i biologisk kontroll av skadedyr, men ikke i Norge (Statens Landbrukstilsyn 2001). Den har også god egenspredningsevne.

Arten vil trolig etablere seg permanent i store deler av lavlandet i Sør-Norge og vurderes til å ha høy spredningshastighet (mer enn 30 km/år) (Brown et al. 2008b).

Arten har et stort formeringspotensial og er predator på bladlus og andre insekter. Under de rette forhold kan den tenkes å fortrenge flere av våre stedegne arter av marihøner og andre insektarter (Roy et al. 2012).

Konklusjon

Harlekinmarihøne Harmonia axyridis anses som en av verdens mest fryktete fremmede arter (Majerus et al. 2006). Arten har siden 2006 etablert seg flere steder i Norge. Den er predator på bladlus og andre insekter og kan potensielt fortrenge flere av våre stedegne arter av marihøner og andre insekter. Arten har etablert seg flere steder i Oslo og vil trolig etablere seg permanent i Norge. Vi har imidlertid hittil ikke sett så store utbrudd av denne arten i Norge slik som i andre deler av Europa. Men vi kan ikke utelukke at harlekinmarihøna vil ha omfattende negativ effekt på norsk natur i fremtiden. Arten vurderes til svært høy risiko. Det er stort behov for å overvåke denne artens videre utvikling i Norge.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
b2
Rødlistekategori
nt

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
50
Ekspansjonshastighet i m/år
280.05

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   Stor effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Sospita vigintiguttata NT Nei Moderat Nei Predasjon Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T43-C-1 Nei Fortrengning Nei Predasjon Nei Nei
T43-C-1 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Arten vil trolig spre seg raskere og over et større område med varmere klima.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner

Vil trolig begrenses av klima mot nord og oppover i høyden.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 2271 1 2271 2271 2271
Forekomstareal (km2) 128 20 128 2560 128
Utbredelsesområde (km2) 194670
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 95,0

Potensiell utbredelse

Arten forventes å etablere seg i urbane strøk i hele Norge, men det er usikkert i hvilken grad den vil spre seg i andre naturtyper.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 5000 20000 50000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Etter det første funnet i 2006, har det vært gjort sporadiske funn rundt om i landet. Foruten de mange funn i Oslo, er arten hittil kun påvist med enkeltfunn andre steder (Staverløkk et al. 2007). Et unntak er Åndalsenes i Møre og Romsdal hvor det i 2008 ble påvist mellom 2000-3000 marihøner på importerte trevarer fra Pennsylvania, USA. Arten er funnet på importplanter, importert treverk og på friland. Etter gjentatte funn i 2008 ble en etablert bestand registrert i Oslo i juli 2008. Arten har de siste 10 årene blitt vanlig i Oslo. En innsamling på lindetrær i 2015, ga 70 harlekinmarihøner og kun to individer av hjemmehørende marihønearter (nyhetssak NIBIO 29.10.15).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1950 2017 2271
( 2271   *  1,0)
128
( 128   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,St,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten har sitt naturlige utbredelsesområde i sentral- og øst Asia, men etter omfattende bruk av arten i biologisk kontroll i USA siden tidlig på 1900-tallet, har den nå blitt den vanligste marihønearten i flere amerikanske stater. Her i Europa ble arten først tatt i bruk i veksthus på 80-tallet (Brown et al. 2008a). I 2004 ble den registrert for første gang i Storbritannia hvor den i senere år har hatt en eksplosiv økning. Den er nå spredt over hele landet og har blitt en vanlig art der (Brown et al. 2008b) .


Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

De fleste trolig importert fra USA

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs 2006
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2008 Oslo

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av trevirke Ukjent Ukjent Ukjent Dokumentert en gang
som annen smitte/forurensninger på/med planter Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Dokumentert flere ganger

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
av hageavfall o.l. Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Publikasjoner

  • Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F. 2017. Fremmede arter ved planteimport – Kartlegging og overvåking 2014–2016. NINA-Rapport 1329: 221 s.
  • Staverløkk, A., Sæthre, M.-G. & Hågvar, E. 2007. A review of the biology of the invasive harlequin ladybird Harmonia axyridis (Pallas, 1773) (Coleoptera, Coccinellidae). Norwegian Journal of Entomology 54: 97-104
  • Staverløkk, A. 2006. Fremmede arter og andre uønskede blindpassasjerer i import av grøntanleggsplanter. (Occurrence of alien species and other unwanted stowaways in imported horticultural plants.) M.Sc. University of Life Sciences (UMB) 111pp.
  • Staverløkk, A. & Sæthre, M.-G. 2008. Funn av harlekinmarihøna Harmonia axyridis i Norge Insekt-Nytt 33: 8-12
  • Statens Landbrukstilsyn 2001. Assessment of Harmonia axyridis. Seksjon plantevernmidler. Internt arbeidsdokument.
  • Brown, P. M. J., Adriaens, T., Bathon, H., Cuppen, J., Goldarazena, A, Hagg, T., Kenis, M., Klausnitzer, B. E. M., Kovar, I., Loomans, A. J. M., Majerus, M. E. N., Nedved, O., Pedersen, J., Rabitsch, W., Roy, H. E., Ternois, V., Zakharov, I.A., Roy, D. B. 2008a. Harmonia axyridis in Europe: spread and distribution of a non-native coccinellid. BioControl 53: 5–21
  • Brown, P. M. J., Roy, H. E., Rothery, P., Roy, D. B., Ware, R. L., Majerus, M. E. N. 2008b. Harmonia axyridis in Great Britain: analysis of the spread and distribution of a non-native coccinellid Springer Netherlands 55-67
  • Lenteren, van J.C., Loomans, A.J.M., Babendreier, D., Bigler, F. 2008. Harmonia axyridis: an environmental risk assessment for Northwest Europe BioControl 53: 37-54
  • Anonymous 2017. Harmonia. Invasive species in Belgium. http://ias.biodiversity.be/species/all
  • Majerus, M., Strawson, V. & Roy, H.E. 2006. Th e potential impacts of the arrival of the harlequin ladybird, Harmonia axyridis (Pallas) (Coleoptera: Coccinellidae), in Britain. Ecological Entomology 31: 207–215
  • Raak-van den Berg, C.L., Hemerik, L., Jong, de P.W. & Lenteren, van J.C. 2011. Mode of overwintering of invasive Harmonia axyridis in the Netherlands BioControl 1-14
  • Pell, J.K., Baverstock, J., Roy, H.E., Ware, R.L. & Majerus, M.E.N. 2008. Intraguild predation involving Harmonia axyridis: a review of current knowledge and future perspectives. Biocontrol 53: 147-168
  • Roy, H.E., Adriaens, T., Isaac, N.J.B., Kenis, M., Onkelinx, T., Martin, G.S., Brown, P.M.J., Hautier, L., Poland, R., Roy, D.B., Comont, R., Eschen, R., Frost, R., Zindel, R., Van Vlaenderen, J., Nedved, O., Ravn, H.P., Gregoire, J.- C., de Biseau, J.-C. & Maes, D. 2012. Invasive alien predator causes rapid declines of native European ladybirds. Diversity and Distributions 18: 717–725
  • Roy, H. & Migeon, A. 2010. Ladybeetles (Coccinellidae) Chapter 8.4. In: Roques A et al. (Eds) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4(1) 4(1): 293–313

Siden siteres som:

Ødegaard, F., Endrestøl, A., Elven, H., Gammelmo, Ø., Hatteland, B.A., Ottesen, P., Søli, G. & Åstrøm, S. (2018). Harmonia axyridis, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken.

Permanent url til vurderingsteksten: https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/57