Bergenia crassifolia spadebergblom

Spadebergblom Bergenia crassifolia er en flerårig og langlevd urt med vegetativ vekst med krypende stengler. Den formerer seg med frø og ved avbrukne skudd-deler. Frøspredningen skjer passivt. Arten har vært spredt til naturen vesentlig ved hageutkast. Den okkuperer veiskråninger, bergflater og skogkanter der hageavfall blir droppet, i tillegg til avfallsdeponier.

Spadebergblom er nå funnet i storparten av fylkene nord til Troms, fra første funn i Sf Høyanger: Hålandslia i 1994 og VA Farsund: Persholmen i Eikvåg 1995. Mangelen i enkelte fylker skyldes trolig bare manglende registreringer. Den begynte å spre seg fra 1994, er allerede vidt utbredt, og har et moderat potensial for videre spredning.

Arten er innført som hageplante og spredt ut i naturen vesentlig ved utkast fra hager. Noe frøspredning er antatt. Arten blir videre spredt ved at avbrukne skuddbiter rotslår og ved forflytning av jordmasser.

Invasjonspotensialet er stort, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og høg (til moderat) ekspansjonshastighet (420-640 m/år). Arten invaderer grunnlende, hovedsakelig som resultat av hyppig (og ulovlig) dumping av hageavfall i naturen.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt ved at den fortrenger omtrent alle andre urteaktige karplanter der den etablerer seg, også sårbare og truete planter. De negative virkningene er foreløpig mest tydelige på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet hvor arten lokalt fortrenger stedegne arter. Arten er angitt å hybridisere med hjertebergblom Bergenia cordifolia (eller hybridene er innført, dyrket og spredt separat), men dette betyr ingen økt økologisk risiko fordi begge artene er fremmede.

Spadebergblom vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til låg risiko på grunn av usikkerhet omkring invasjonspotensialet. Dette er høgere kategori enn ved forrige vurderingsrunde i 2012, vesentlig på grunn av mange nye funn i de siste årene. Arten blir totalt dekkende der den etablerer seg - dvs. at den fortrenger alt - men spres i litt mindre omfang enn slektningen hjertebergblom B. cordifolia, i hvert fall foreløpig. Det er foreløpig ikke grunnlag for å anta at den er noe stort problem i norsk natur, men i et 50-års perspektiv blir den noe mer risikofylt.