Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Larix sibirica sibirlerk

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Sibirlerk Larix sibirica er et inntil 30 m høyt tre med smal pyramidal krone og og horisontale til oppbøyde greiner. Treslaget har sin naturlige utbredelse i nordøstlige Russland og Sibir (Nedkvitne & Wendelbo 1970, Hämet-Ahti et al. 1992). Frøene er lette og tilpasset vindspredning, men spres også med fug og ekornl. Arten har liten frøproduksjon og dårlig frøkvalitet, noe som kan forklare den begrensede spredningen.

Sibirlerk har produksjonsareal som skogplantefelt eller parktre i alle fylker. De eldste forekomstene finnes No Saltdal, ST Trondheim bymark, NT Verdal, He Ringsaker og Oslo: Tøyen (Øyen 2006). Den eldste angivelsen av forvillet plante vi kjenner til er fra J. Rekstad i 1889 fra "Røros", der forstmesterene Saxe og Thujord plantet inn mange fremmede treslag i 1870-åreme. Det er dokumentert totalt 35-40 forekomster i norsk natur, men mørketallet er nokså høyt. Dokumentasjonen er meget tynn, men dekker funn nord til Tr Tromsø.

Arten er innført (tidligere) som skogstre og mye brukt som prydtre i fjellbygdene og nordpå. Egenspredning skjer fra små plantefelt og hager/gårder. Skulberg & Skulberg (2018) har undersøkt tre plantninger fra 1948 i Øf Spydeberg, He Rendalen og MR Norddal og finner blandet grad av overlevelse (dårligst i Rendalen) og blandet grad av spredning: sterk i Norddal, ineffektiv og sparsom i Spydeberg og ingen i Rendalen. Dette er også erfaringen fra andre områder der sibirlerk har vært mye brukt som prydtre i over 100 år (Nord-Østerdalen, Rørosområdet, R. Elven pers. obs.): liten spredning, langt mindre enn for europalerk som er plantet i de samme områdene.

Invasjonspotensialet er moderat, som en kombinasjon av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Begge elementene er beheftet med nokså stor usikkerhet. Dette er en art som har vært lenge i norsk natur, uten av det er fanget opp av registreringer. Median levetid kan derfor være lengre enn angitt, men samtidig er ekspansjonshastigheten som er angitt, kanskje høyere enn den reelle. Ingen beregningsmåter fanger opp den antatt nokså låge hastigheten; kjøring med R-skriptet gir uforholdsmessig høye verdier fordi dokumenterte funn er konsentrert om en kort periode etter 2000, og antatt økning per år er beheftet med noe av de samme feilene.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Sibirlerk vurderes til lav økologisk risiko, som en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og ingen kjent negativ økologisk effekt (foreløpig).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 1440 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
32
Beskriv underliggende antakelser og data
Foreliggende data tyder på knapt én ny forekomst i året, noe som gir: 1 x 4 x 8mt = 32 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
239.14

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er begrenset til kontinentale seksjoner og boreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 144 5 10 15 720 1440 2160
Utbredelsesområde (km2) 175000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Vi anser at det potensielle utbredelsesområdet for sibirlerk er i høytliggende strøk på innlandet på Østlandet og fra indre Trøndelag og nordover. Vi anslår 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år. Sibirlerk forynger seg dårlig og det er bare 8 kjente forekomster fram til 1970 hvorav én på Vestlandet (men vi antar at mørketallet her kan være høyt).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1080 2160 3240

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sibirlerk har produksjonsareal som skogplantefelt eller parktre i alle fylker. De eldste forekomstene finnes No Saltdal, ST Trondheim bymark, NT Verdal, He Ringsaker og Oslo: Tøyen (Øyen 2006). Den eldste angivelsen av forvillet plante vi kjenner til er fra J. Rekstad i 1889 fra "Røros", der forstmesterene Saxe og Thujord plantet inn mange fremmede treslag i 1870-åreme. Det er dokumentert totalt 35-40 forekomster i norsk natur, men mørketallet er nokså høyt. Dokumentasjonen er meget tynn, men dekker funn nord til Tr Tromsø.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1800 1970 Odda, Meldal, Saltdal 32
( 32   *  1) 		Nedkvitne (1960), Nedkvitne & Wendelbo (1970), Robak & Bonnevie-Svendsen 1945-1953. Data fra skogbruket.
1961 1980 He Engerdal: toppen av Svarthamaren 1974 4
( 4   *  1) 		Samlings- og artsbankdata. He
1981 2000 Op Vang: Helestrondseter 1989; ST Trondheim: Østmarkneset 1998 8
( 8   *  1) 		Samlings- og artsbankdata. Op,St
2001 2016 100
( 100   *  1) 		Samlings- og artsbankdata. He,Te,Va,St,No,Tr
1919 2016 144
( 144   *  1) 		He,Op,Te,Va,Ho,St,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Asia
Nordlige deler av Europeisk Russland og Vest-Sibir.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Frø hovedsakelig importert fra Russland.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1880

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1880 No Salten 1900 No Salten
Norsk natur 1889-1919 ST Røros: "Røros" (1889) og Påsken (1919) 1950 No Salten

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T31 Boreal hei
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Frø til skogplanteskolene fra 1870.
til skogbruk Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra skogbruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Men lite planting etter ny forskrift trådte i kraft
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 40

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Øyen, B. H. 2006. Lerk (Larix) i Norge - del I. Dyrkningshistorien Aktuelt fra skogforskningen 2/06: 1-15
  • Nedkvitne,K. 1960. Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet Tidskrift for skogbruk 68: 29-33
  • Nedkvitne, K. & Wendelbo, P. 1970. Sibirlerk og Mongollerk Norsk Skogbruk 19: 392
  • Skulberg, O.M. & Skulberg, V.M. 2018. Sibirlerk Larix sibirica plantet ut innenfor tre vegetasjonssoner av Sør-Norge: en amatørbotanikers feltforsøk i tilbakeblikk, 1948-2016 Blyttia 76: 34-46.
  • Hämet-Ahti, L., Palmén, A., Alanko, P. & Tigerstedt, P.M.A. 1992. Suomen puu- ja pensaskasvio. Dendrologian Seura - Dendrologiska Sällskapet r.y., Helsinki. 373.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Larix sibirica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/536