Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Contarinia pisi ertegallmygg

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk,parasitt.

Ertegallmygg, Contarinia pisi, har gul bakkropp med mørke tverrstriper og brungult thorax som voksne. Den er ikke spesielt stor - ca 2 mm lang. Larven blir noe større - ca. 3 mm som fullvoksen og er hvit eller gulaktig. Ertegallmygg legger egg i blomsterknoppene til bl.a. erter. De er små, ovale og så vidt synlige. Larvene overvintrer i en kokong i jorda og forpupper seg om våren. Arten har to generasjoner per år hvorav én generasjon svermer i begynnelsen av juli, mens den andre generasjonen svermer i slutten av august. Normalt lever de voksne individene kun noen få dager.

Ertegallmyggen er utbredt på Sørlandet og på den sørlige delen av Østlandet.

Arten har trolig kommet til landet ved utilsiktet introduksjon via planter til jordbruk, gartnerier, planteskoler, hagesentre, blomsterbutikker o.l. Introduksjon og spredning til norsk natur er antatt å foregå kontinuerlig fra disse stedene.

Det er antatt at arten har en stor sjanse for videre spredning i Norge. Det finnes imidlertid ikke noe godt datagrunnlag som støtter opp under dette og invasjonspotensialet er i all hovedsak basert på kvalifiserte antagelser og observasjoner fra inn- og utland.

Det er ikke noen kjent økologisk effekt forbundet med denne arten.

Konklusjon

Ertegallmygg har larver som lever inne i blomsterknoppene på bl.a. erter. Arten er i dag utbredt på Sør- og Østlandet. Det er antatt at arten har en stor sjanse for videre spredning i Norge. Det er ikke noen kjent økologisk effekt forbundet med arten. Ertegallmygg vurderes i kategori "potensiell høy risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kvalifisert gjetning basert på funnfrekvens over tid.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
50
Beskriv underliggende antakelser og data
Dette tallet er meget usikkert da vi ikke har gode data på spredningshastighet for denne arten.
Ekspansjonshastighet i m/år
568.68

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T44 Nei Svak Nei Parasittering Nei Ja True

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Det er ukjent om arten påvirkes av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten er begrenset til naturtypen åker.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 80 4 8 16 320 640 1280
Utbredelsesområde (km2) 32000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Grunnlaget bak antagelsene bygger på at arten kan etablere seg i de fleste steder i Sør-Norge hvor det drives jordbruk med de aktuelle planteartene. Antall kjente funn er meget usikkert da det ikke finnes noe fullstendig data på dette.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 400 800 1600

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Ertegallmyggen er utbredt på Sørlandet og på den sørlige delen av Østlandet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1980 2017 Ertegallmyggen er utbredt på Sørlandet og på den sørlige delen av Østlandet. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten har spredd seg til store deler av Europa og finnes nå i de fleste land.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Tørt
  • Asia
Ukjent -
  • Asia
Opprinnelse i Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Subtropisk - Fuktig
  • Europa
Ukjent -
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Arten skal ha sin opprinnelse i Vest-Asia. Arten er i dag vidt utbredt i Europa.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Hvordan arten har kommet til Norge er ikke kjent. Arten har trolig kommet til landet ved utilsiktet introduksjon av planter til jordbruk, hagebruk og gartneri.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900-1949

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1900 Sørlandet 1900 Sørlandet 1900 Sørlandet
Norsk natur Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T44 Åker
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Tallrike ganger pr. år 101 - 1000 Pågående
som parasitter på/i planter Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0.5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Den skader blomsterknopper av forskjellige planter. Mest skadelig aktivitet er merket på erter og bønner.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Skuhrava, M. et al. 2010. Diptera. Chapter 10. In: Roques, A. et al. (Eds.) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4 (2): 553-602.
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
  • Gagné, R.J. 2010. Update for a Catalog of the Cecidomyiidae of the World.
  • Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge - med svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim

Siden siteres som:

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Contarinia pisi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/520