Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Ballota nigra nigra tunhunderot

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Tunhunderot Ballota nigra subsp. nigra er en flerårig art fra Mellom- og Øst-Europa, kjent som gammel gårdstunplante i Danmark og Sør-Sverige, men i Norge synes den hovedsakelig å ha kommet inn med ballastjord og ved møller, kanskje med et par tilfeller av spredning fra hager. Den formerer seg med frø som kan spres ballistisk over svært korte avstander (meter) eller med dyr og mennesker over noe lengre avstander.

Den mest stabile norske forekomsten er på vollene ved Akershus festning i Oslo, der den har stått konstant siden 1838. Den har også en stabil forekomst, trolig fra ballastperioden og oppstått fra revitalisert frøbank på Citadelløya i Stavern i Vf Larvik, men der ble den først påvist i 1995. Den er forsvunnet fra alle dens gamle mølleplasser (Oslo: Torshov, Te Skien: Bøle, Ho Vaksdal: Vaksdal mølle) og de andre ballastplassene (Øf Fredrikstad, Vf Tønsberg, AA Arendal og Grimstad, VA Mandal) der den har vært påvist.

Planten er innført med ballastjord og som forurensning med korn ved møller. Den har kanskje litt spredning fra hager, men lite potensial for egenspredning.

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Planter har vært i landet i 180 år uten effektiv ekspansjon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til planten.

Konklusjon

Tunhunderot vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den er en stabil fremmedplante i Norge, men har lite potensial for å bli noe økologisk problem. Planten har hatt stabil forekomst i Norge i 180 år (frøreproduksjon) uten å gjøre noe "galt".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
To forekomster med sammenlagt trolig under 50 individer. trolig i noe tilbakegang.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Én effektiv økning de siste 179 år.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til de mest sommervarme og tørre delene av boreonemoral sone på søndre Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 1 2 3 8 16 24
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Tunhunderot har per idag to stabile bestander i Norge, en ved murene til Akershus festning i Oslo, der den trolig har vært permanent i 180 år (siden 1838), og en på Citadelløya i Vf Larvik, hvor den har vært permanent siden 1995 og trolig skyldes gjenoppliving fra en gammel frøbank. Disse to forekomstene kan overleve i framtida, og er nå levende kulturminner fra ballastperioden. Det er mindre sannsynlig at planten etablerer nye forekomster i Norge.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 8 16

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Den mest stabile norske forekomsten er på vollene ved Akershus festning i Oslo, der den har stått konstant siden 1838. Den har også en stabil forekomst, trolig fra ballastperioden og oppstått fra revitalisert frøbank på Citadelløya i Stavern i Vf Larvik, men der ble den først påvist i 1995. Den er forsvunnet fra alle dens gamle mølleplasser (Oslo: Torshov, Te Skien: Bøle, Ho Vaksdal: Vaksdal mølle) og de andre ballastplassene (Øf Fredrikstad, Vf Tønsberg, AA Arendal og Grimstad, VA Mandal) der den har vært påvist.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1821 1840 Oslo: Akershus festning, første gang i 1838 4
( 4   *  1) 		OsA
1841 1860 Oslo: Akershus festning 4
( 4   *  1) 		OsA
1861 1880 Øf Fredrikstad: Røds ballastkai 1875; Oslo: Akershus festning 8
( 8   *  1) 		Øs,OsA
1881 1900 24
( 24   *  1) 		OsA,Ve,Va
1901 1920 32
( 32   *  1) 		OsA,Te,Aa,Ho,Sf
1921 1940 Oslo: Torshov og Tøyen 8
( 8   *  1) 		Sikkert også Akershus festning OsA
1941 1960 8
( 8   *  1) 		Øs,OsA
1961 1980 8
( 8   *  1) 		OsA
1981 2000 bl.a. Vf Larvik: Citadelløya fra 1995 12
( 12   *  1) 		Øs,OsA,Ve
2001 2016 Oslo: Akershus festning; Vf Larvik: Citadelløya 8
( 8   *  1) 		OsA,Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
Mellom- og Øst-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord og som forurensning med korn, trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1838

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1838 Oslo: Akershus festning (ballast)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Ballota nigra nigra, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 7. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/506