Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Astilbe ×arendsii sildrespir

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Sildrespir Astilbe xarendsii er en hagehybrid-art, trolig oppstått mellom minst fire østasiatiske arter, og med A. japonica som viktig innslag. Den formerer seg med frø, men ikke effektivt i Norge. Mange forekomster er angitt som "etablerte", "i stor mengd", "naturaliserte", men de blir sjelden gjenfunnet etter et tiår eller to. Arten har potensial for å etablere seg i Norge, men gjør det foreløpig ikke særlig effektivt. Variasjonen i funnfrekvens skyldes stort sett variasjon i intensitet av undersøkelser.

Sildrespir er funnet i noen få fylker og bare fra 1953 og framover. En undersøkelse langs Sognefjorden på 1990-tallet tyder på at den er mye oversett. Per idag er den kjent fra seks fylker (Østfold, Akershus med Oslo, Buskerud, Aust- og Vest-Agder og Sogn og Fjordane) og med få forekomster i hvert fylke.

Arten er innført hageplante og spres ut i norsk natur hovedsakelig ved utkast. Det er ikke kjent hvor mye frødannelse og frøspredning som skjer.

Invasjonspotensialet er begrenset, med usikkerhet til moderat, en kombinasjon av begrenset (til moderat) lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Sjøl om arten har en nokså sterk økning i forekomstareal, skyldes dette økt frekvens av utkast fra hager heller enn økt formering og egen spredning. Vi vurderer denne arten til å ha et nokså lite invasjonspotensial.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Sildrespir vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i svak ekspansjon og utgjør neppe noen risiko i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Vanskelig å vurdere. Et sted mellom 10 og 20 kjente forekomster (mørketall ikke inkludert) og estimert forekomstareal på 360 km2 (som tilsvarer EN etter B2-kriteriet), ofte med lite antall individer og ikke helt stabile. Vi velger EN, med usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
119
Nedre kvartil
98
Øvre kvartil
152

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 72 2 5 10 144 360 720
Utbredelsesområde (km2) 61700
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Arten er i klar økning, nesten bare som følge av utkast fra hager. Vi regner konservativt med en økning på ca 50 % de kommende 50 år og at potensielt areal omfatter alle fylker nord til Trøndelag (minst).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 210 540 1100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sildrespir er funnet i noen få fylker og bare fra 1953 og framover. En undersøkelse langs Sognefjorden på 1990-tallet tyder på at den er mye oversett. Per idag er den kjent fra seks fylker (Østfold, Akershus med Oslo, Buskerud, Aust- og Vest-Agder og Sogn og Fjordane) og med få forekomster i hvert fylke.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1941 1960 AA Froland fra 1953 4
( 4   *  1)
Aa
1961 1980 Oslo: Blindern 1966 4
( 4   *  1)
OsA
1981 2000 20
( 20   *  1)
Fire av fem funn i tre kommuner i Sogn og Fjordane (Sogndal, Høyanger, Hyllestad). Skyldes en spesialundersøkelse av fremmede planter langs Sognefjorden. Va,Sf
2001 2016 44
( 44   *  1)
Øs,OsA,Bu,Aa,Va,Sf
1953 2016 72
( 72   *  1)
Øs,OsA,Bu,Aa,Va,Sf

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Asia
Hagehybrid-art, trolig oppstått mellom minst fire østasiatiske arter.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1953

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1953 AA Froland: Frolands verk, "i en bergskråning bak husene"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T1-C-4 uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære berg, bergvegger og knauser
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Astilbe ×arendsii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/487