Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Kanadagås Branta canadensis

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4C,4DE

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 (43)
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4C

Økologisk effekt: 4DE , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er limnisk,terrestrisk.

Kanadagåsa hekker naturlig i midtre og nordlige deler av Nord-Amerika, og består av en rekke underarter. Arten finnes i mange ulike naturtyper knyttet til vann. Den er satt ut i flere europeiske land siden 1600-tallet. I Storbritannia er det estimert en bestandsstørrelse på 62000 par, og bestanden er sterkt økende både i antall og utbredelse (Holling 2017). Arten er etablert i Finland, Sverige og Danmark. Ca 17000 par hekker i Sverige (Ottosson et al. 2012) og ca. 20 par hekker i Danmark per 1998, men her øker bestanden (Miljøstyrelsen 2017). Arten er også etablert i bl.a. Tyskland (3600-5000 par), Belgia (mer enn 1500 par) og Nederland (4200 par), med økende bestander (Banks et al. 2008; Boele et al. 2013; Gedeon et al. 2014).

De første utsettingene i Norge fant sted i 1936, og bestanden var svært liten fram til midten av 1960-tallet (Bevanger 2005). Fra da av og de neste tyve årene ble det satt ut minst 750 kanadagjess fordelt på alle sørnorske fylker unntatt Oppland. Bestanden økte sterkt i takt med utsettingene og ble trolig fordoblet hvert tredje år i perioden 1971-1983. Bestanden i 1984 ble estimert til 700-900 par (Heggberget 1987), eller 5000-7000 individer. Bestanden ble minst fordoblet fram til 1994, da den ble estimert til 1500-2000 par (Heggberget og Reitan 1994). Den norske hekkebestanden blir i dag estimert til 2000-4000 par, og 30000 individer før jakt utpå ettersommeren (Shimmings & Øien 2015).

Ble opprinnelig innført og satt ut til jaktformål. Ekspansjonen fra og med Nordland og nordover går foreløpig relativt langsomt, og arten er fortsatt sjelden i disse områdene. Kanadagåsa har imidlertid etablert seg med noen få hekkende par i Nordland.

Kanadagåsa har økt i forekomst og utbredelse både i Norge og i mange av våre naboland. Arten vurderes som vel etablert i Norge, og det forventes en ytterligere spredning nordover i landet i et 50års-perspektiv.

Kanadagåsa er den introduserte fuglearten i Europa som medfører flest skadevirkninger både på miljø og økonomi (Kumschick & Nentwig 2010). Arten er aggresiv i hekkeperioden og konkurerer med stedegne arter både om plass og næring (Banks et al. 2008; Anonym 2011; Nehring et al. 2015). I områder med høye tettheter kan dette medføre fortrengning av stedegne arter. Man har observert at både unge og voksne siv- og sothøner er blitt drept av territoriehevdende kanadagjess. Stedegne svaner og gjess kan også fortrenges av arten (Banks et al. 2008), selv om alvorlighetsgraden av dette fortsatt blir diskutert (Anonym 2011; Bevanger & Follestad 2012). I Storbritannia er det vist at kanadagåsa furasjerer på ålegress om vinteren, noe som kan medføre konkurranse med ringgås om føde (Anonym 2011). Kanadagåsa kan hybridisere med en rekke gåsearter, og særlig ofte med grågås. Introgresjon er kjent med grågås, og trolig med hvitkinngås (McCarthy 2006; Banks et al. 2008). Welch et al. (2001) anser kanadagåsa å være en potensiell trussel mot andre gåspopulasjoner inkludert grågås gjennom hybridisering og introgressjon. For øvrig vil kanadagås føre til at det er tettere med fugl i enkelte vannlokaliteter vinterstid, noe som øker spredningsmuligheter for stedegne sykdommer og parasitter.

Konklusjon

Kanadagåsa er vel etablert i Norge med flere tusen hekkende par. Stor økologisk effekt (feks konkurranse om mat, plass og hybridisering med introgresjon) kombinert med stort invasjonspotensiale gir risikokategorien "svært høy risiko" (SE) etter C (invasjonspotensial), D og E-kriteriet (økologisk effekt).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Stor, økende bestand
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Nordligste hekkefunn Ballangen, Nordland 2013
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 20%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt       ⇓


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   Stor effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Gallinula chloropus VU Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Ja
Fulica atra VU Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Ja
Anser anser LC Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja True
Cygnus olor LC Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja True
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T12 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
V10 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
V10 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
F3 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T32 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
L4 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Anser anser Nei Nei Nei Ja True
Branta leucopsis Nei Nei Nei Ja

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Klimaeffekter

Mange underarter, som er tilpasset ulike klimasoner

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten finnes i mange ulike naturtyper knyttet til vann

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 6000 2 5 7 12000 30000 42000
Forekomstareal (km2) 24000 1 2 2 24000 48000 48000
Utbredelsesområde (km2) 37632
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten er i dag under spredning nordover på fastlands-Norge, og den er observert et fåtall ganger på Svalbard. I et 50-årsperspektiv kan man tenke seg en ytterligere spredning på fastlands-Norge (inklusive Finnmark), og en etablering på Svalbard (feks i Adventdalen og andre vegetasjonsrike områder). I Nord-Amerika hekker arten helt nord i polare områder. Den norske hekkebestanden blir i dag estimert til 2000-4000 par, og 30000 individer før jakt utpå ettersommeren (Shimmings og Øien 2015).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 24000 48000 48000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

De første utsettingene i Norge fant sted i 1936, og bestanden var svært liten fram til midten av 1960-tallet (Bevanger 2005). Fra da av og de neste tyve årene ble det satt ut minst 750 kanadagjess fordelt på alle sørnorske fylker unntatt Oppland. Bestanden økte sterkt i takt med utsettingene og ble trolig fordoblet hvert tredje år i perioden 1971-1983. Bestanden i 1984 ble estimert til 700-900 par (Heggberget 1987), eller 5000-7000 individer. Bestanden ble minst fordoblet fram til 1994, da den ble estimert til 1500-2000 par (Heggberget og Reitan 1994). Den norske hekkebestanden blir i dag estimert til 2000-4000 par, og 30000 individer før jakt utpå ettersommeren (Shimmings & Øien 2015).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1900 1970 Stjørnfjorden, Rissa, Sør-Trøndelag 108
( 108   *  5)
76
( 76   *  2)
Ett individ ble observert i Stjørnfjorden, Rissa, Sør-Trøndelag 22.06.1900. Den norske hekkebestanden blir i dag estimert til 2000-4000 par, og 30000 individer før jakt utpå ettersommeren (Shimmings og Øien 2015) Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Mr,St,Nt
1971 1980 6067
( 6067   *  1)
568
( 568   *  2)
Antall individer er hentet fra Artskart og er ikke identisk med reelt antall individer siden mange observasjoner i Artskart er av samme individer. Den norske hekkebestanden blir i dag estimert til 2000-4000 par, og 30000 individer før jakt utpå ettersommeren (Shimmings og Øien 2015) Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1981 1990 56082
( 56082   *  1)
2592
( 2592   *  1)
Antall individer er hentet fra Artskart og er ikke identisk med reelt antall individer siden mange observasjoner i Artskart er av samme individer. Den norske hekkebestanden blir i dag estimert til 2000-4000 par, og 30000 individer før jakt utpå ettersommeren (Shimmings og Øien 2015) Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1991 2017 1371800
( 1371800   *  1)
17964
( 17964   *  1)
Antall individer er hentet fra Artskart og er ikke identisk med reelt antall individer siden mange observasjoner i Artskart er av samme individer. Den norske hekkebestanden blir i dag estimert til 2000-4000 par, og 30000 individer før jakt utpå ettersommeren (Shimmings og Øien 2015) Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi,Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten hekker naturlig i midtre og nordlige deler av Nord-Amerika, og består av en rekke underarter. Den er satt ut i flere europeiske land siden 1600-tallet. I Storbritannia er det estimert en bestandsstørrelse på 62000 par, og bestanden er sterkt økende både i antall og utbredelse (Holling 2017). Arten er etablert i Finland, Sverige og Danmark. Ca 17000 par hekker i Sverige (Ottosson et al. 2012). Ca. 20 par hekker i Danmark per 1998, men her øker bestanden (Miljøstyrelsen 2017). Arten er også etablert i bl.a. Tyskland (3600-5000 par), Belgia (mer enn 1500 par) og Nederland (4200 par), med økende bestander (Banks et al. 2008; Boele et al. 2013; Gedeon et al. 2014).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Hele den skandinaviske bestanden stammer trolig fra svenske utsettinger i 1929. De første utsettinger i Norge ble gjort i 1936.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1936 Nesodden, Oslo 1936 Nesodden, Oslo

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T12 Strandeng
20.0-49.9
  • Annen tilstandsendring
0.1-1.9
V10 Semi-naturlig våteng
5.0-9.9
  • Annen tilstandsendring
2.0-4.9
F3 Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser
5.0-9.9
  • Eutrofiering
2.0-4.9
T3 Fjellhei, leside og tundra
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
2.0-4.9
  • Annen tilstandsendring
2.0-4.9
L4 Helofytt-ferskvannssump
2.0-4.9
  • Eutrofiering
2.0-4.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig/ukjent utsetting Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
til jakt Introduksjon Flere ganger pr. 10. år 101 - 1000 Kun historisk De første utsettingene til norsk natur fant sted i 1936, og bestanden var svært liten fram til midten av 1960-tallet. I de neste tyve år ble det satt ut minst 750 individer fordelt på alle sørnorske fylker unntatt Oppland.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Arten kan være vektor for sykdommer (Jansson et al. 2008; Miljøstyrelsen 2017), spesielt ved høye tettheter og mye avføring på steder hvor folk ferdes (Anonym 2011). Alvorlighetsgraden av dette er imidlertid foreløpig ukjent (Banks et al. 2008)
Økonomiske effekter
De økonomiske skadevirkningene anses å være betydelige (Kumschick & Nentwig 2010). Arten forurenser parkanlegg og vann gjennom avføring, og øker risiko for kollisjoner med fly nær flyplasser. Kan forårsake problemer for landbruket, bl.a. ved at de kan spise såkorn (Banks et al. 2008). I Tyskland forårsaker arten således betydelige skader for landbruket (Miljøstyrelsen 2017)
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
  • Næringsstoffkretsløp
Forsynende tjenester
  • Genetiske ressurser
  • Ferskvann
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Gallardo, B., Zieritz, A. & Aldridge, D.C. 2013. Targeting and Prioritisation for INS in the RINSE Project Area Cambridge Environmental Consulting
  • Anonymous 2017. Harmonia. Invasive species in Belgium. http://ias.biodiversity.be/species/all
  • Carboneras, C., Christie, D.A. & Kirwan, G.M. 2017. Canada Goose (Branta canadensis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52821 on 4 August 2017)
  • Shimmings P. & Øien, I.J. 2015. Bestandsestimater og trender for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2.
  • McCarthy, E.M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford
  • Nehring, S., Rabitsch, W., Kowarik, I. & Essl, F. 2015. Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertungen für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere Bundesamt für Naturschutz BfN-Skripten 409
  • Holling, M. 2017. Non-native breeding birds in the UK, 2012–14 British Birds 110: 92–108
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. 2014. Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider
  • Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. 2012. Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget
  • Falkenberg, F., Reinsborg, T., Myklebust, M., Winnem, A. M., Magnussen, J. H., Holtskog, T., Heggøy, O & Ranke, P. S. 2016. Fugler i Norge i 2013 og 2014. Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF) Fugleårene 2013 og 2014 70-193
  • Boele, A., van Bruggen, J., van Dijk, A., Hustings, F., Vergeer, J.-W. & Plate, C. 2013. Broedvogels in Nederland in 2011 Sovon Vogelonderzoek Nederland Sovon-rapport 2013/01
  • Kampe-Persson H 2010. Naturalised geese in Europe Ornis Svecica 20: 155–173
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. 2008. Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Jansson, K., Josefsson, M. and Weidema, I. 2008. NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet –Branta canadensis. – From: Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species – NOBANIS www.nobanis.org, Date of access 04/08/2017
  • Miljøstyrelsen 2017. Faktaark for invasive arter – Canadagås (Branta canadensis) fra www.mst.dk. Hentet 04.08.2017
  • Anonym 2011. Branta canadensis - Greater Canada Goose. GB NON-NATIVE ORGANISM RISK ASSESSMENT SCHEME. www.nonnativespecies.org
  • Kumschick, S. & Nentwig, W. 2010. Some alien birds have as severe an impact as the most effectual alien mammals in Europe Biological Conservation 143: 2757-2762
  • Reitan, O. 2006. Kanadagås Branta canadensis. - S. 56-57 i Svorkmo-Lundberg, T., Bakken, V., Helberg, M., Mork, K., Røer, J.E. & Sæbø, S. (red.). Norsk vinterfuglatlas. Fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse og økologi vinterstid. Norsk Ornitologisk Forening, Trondheim
  • Heggberget, T. M. & Reitan, O. 1994. Kanadagås Branta canadensis
  • Heggberget, T. M. 1987. Utviklingen i den norske bestanden av kanadagjess inntil 1984. Fauna 40: 1-9
  • Bevanger, K. & Follestad, A. 2012. Kanadagås. Branta canadensis. Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 218
  • Welch, D., Carrs, D.N., Gornall, J., Manchester, S.J., Marquiss, M., Preston, C.D., Telfer, M.G., Arnold, H. & Holbrook, J. 2001. An audit of alien species in Scotland. Scottish Natural Heritage Review No 139, SNH Publications, Battleby

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Branta canadensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2019, 24. oktober) fra https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/46