Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Blåleddved Lonicera caerulea

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Blåleddved Lonicera caerulea er en middels stor, tettvokst busk fra Mellom- og Nordøst-Europa og Sibir. Den har seksuell frøformering og produserer saftige bærfrukter som fortæres av fugl, og frøene kan spres over lengre avstander. Arten er innført som prydplante og er sannsynligvis blitt plantet siden andre halvdel av 1800-tallet, men med svært sterk økning i bruk de siste 20-30 årene.
Arten er mangformig og er beskrevet med flere underarter, til dels i innbyrdes uforenlige systemer, sammenlign f.eks. Browicz (1976, Flora Europaea) med russiske forfattere (Gladkova 1976, Kurbatskij 1996, Nedolushko 1987). En god sammenfatning av den russiske inndelingen finnes hos Skvortsov (1987). Av spesiell interesse er at en av underartene, subsp. edulis, har spiselige bær som gir god saft og syltetøy, og denne kan være dyrket i Norge uten at vi kjenner til det (den dyrkes i Finland). Trolig er det stort behov for revisjon av norsk materiale av blåleddved, også for å finne ut om det kommer fra Mellom-Europa, Russland eller Sibir, eller fra flere av disse stedene.

Første belegg av blåleddved er fra 1874 Ak Bærum: Lysaker, dernest fra 1881 No Bodø og Flakstad. Siden blåleddved første gang med sikkerhet ble meldt forvillet i Øf Rakkestad i 1935, har den spredt seg fra plantninger i hager og grøntanlegg i fylkene på Østlandet, i Midt- og Nord-Norge. Antall kjente forekomster er økt nær fem ganger fra 1980 til 2010. Økningen i kjente forekomster kan delvis skyldes at samlere er blitt mer oppmerksomme på forvillede planter, men gjenspeiler nok også at blåleddved er i rask spredning. Mørketallet for arten er betydelig. Blåleddved er hardfør, og den blir mye plantet i store deler av landet. Den kan forventes å spres hyppig i fremtiden, og i store deler av landet, til og med nordboreal sone. Da blåleddved først ble funnet i Østfold, ble det spekulert i om den kunne være hjemlig i Norge (Holmboe 1941, Andreassen 1944). Vi antar nå at det som ble funnet i Østfold, var forvillet. Men det er en mer problematisk angivelse fra Alletnjarga i Fi Tana, fra ei skogli. Det finnes herbariebelegg, men vi har ikke vært i stand til å lokalisere det; det ligger kanskje i et finsk herbarium. Avstanden fra de nærmeste sikkert hjemlige forekomstene, i Karelen (Finland/Russland), er imidlertid stor.

Fram til 1970-tallet var planten nesten ikke å se i hager i innlandet og nordpå; den vanlige leddveden i hagene var tatarleddved L. tatarica. Bruken av blåleddved har vært nesten eksponensiell de siste tiårene, og den er nå den vanligste hagebusken i innlandet og nordpå, ved siden av buskmure Dasiphora fruticosa og langt foran andre problemplanter som rynkerose Rosa rugosa og mispler Cotoneaster spp.

Blåleddved har spredt seg fra dyrkning og trolig også noe med tømmertransport. Hoveddelen av spredningen er med fugl.

Invasjonspotensialet er stort, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Spredningen har særlig skutt fart etter 1980, og i løpet av de siste 30 årene har antallet kjente lokaliteter blitt femdoblet. Blåleddved er registrert i alle Østlandsfylkene, i Agder og Rogaland, og fra Møre og Romsdal til Troms. Den er svært hardfør (H7) og er vanlig handelsvare. Med tiden vil den bli mer utbredt fra boreonemoral til nordboreal sone.

Arten vurderes å ha moderat store økologiske effekter. Arten kan etablere seg i en lang rekke naturtyper: rik og fattig bar- og løvskog og blandingsskog, på tørr og fuktig mark, på grunnlendt mark, på steder som er preget av inngrep (ulike typer skrotemark). Den er meget ekspansiv i furuskog og skrinn bjørkeskog f.eks. i Østerdalen, Gudbrandsdalen, Ottadalen, Oppdal og Røros, i skogtyper som mangler busksjikt naturlig, og som spesielt mangler bærproduserende busker. Den tilfører dermed disse naturtypene et helt nytt element. Den antas å fortrenge stedegne arter i økende grad, også potensielt truete/sårbare arter, spesielt i lågurtskog.

Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.

Blåleddved kan også fortrenge hjemlige arter, særlig der den danner kratt og endrer vegetasjonstypens struktur. Den er en av relativt få fremmede karplanter som særlig slår til boreale soner og i innlandsstrøk med et kontinentalt klima.

Konklusjon

Blåleddved vurderes til svært høy risiko i norsk natur. Dette skyldes en kombinasjon mellom et stort invasjonspotensial og middels store økologiske effekter knyttet til tilstandsendring i naturtyper gjennom innføring av et busksjikt og fordi arten kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert fra alle, så nær som to fylker, med totalt rundt 200 enkeltforekomster. Dette er et grovt underestimat. I en lokal undersøkelse i seks kommuner i nordre Glåmdalen de siste årene, er den funnet i 238 km2-ruter. Projiseres dette til alle mellom- og nordboreale områder, er antaller forekomster allerede i dag nærmere 10 000. Arten er trygg og skårer maksimum på forventet levetid, ut fra ethvert kriterium.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
659
Nedre kvartil
556
Øvre kvartil
792

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   >= 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇓

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-1 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-9 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-11 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-5 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-6 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-7 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-10 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-3 Ja Svak Nei Andre Nei Nei
T4-C-1 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-5 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-9 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-6 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-7 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-10 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-11 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-3 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   ≥ 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 796 5 10 15 3980 7960 11940
Utbredelsesområde (km2) 280000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Arten er dokumentert fra alle fylker til og med Troms, med unntak av Hordaland. Vi antar at arten også finnes i Hordaland i dag og at den kan tenkes å spres seg også til Finnmark i kommende 50 års-periode (det er allerede en noe omdiskutert angivelse fra Fi Tana). En tredobling i forekomstareal er et konservativt anslag når vi ser på den sterke ekspansjonshastigheten som har vært de siste tiårene (550-800 m/år).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12000 24000 36000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første belegg av blåleddved er fra 1874 Ak Bærum: Lysaker, dernest fra 1881 No Bodø og Flakstad. Siden blåleddved første gang med sikkerhet ble meldt forvillet i Øf Rakkestad i 1935, har den spredt seg fra plantninger i hager og grøntanlegg i fylkene på Østlandet, i Midt- og Nord-Norge. Antall kjente forekomster er økt nær fem ganger fra 1980 til 2010. Økningen i kjente forekomster kan delvis skyldes at samlere er blitt mer oppmerksomme på forvillede planter, men gjenspeiler nok også at blåleddved er i rask spredning. Mørketallet for arten er betydelig. Blåleddved er hardfør, og den blir mye plantet i store deler av landet. Den kan forventes å spres hyppig i fremtiden, og i store deler av landet, til og med nordboreal sone. Da blåleddved først ble funnet i Østfold, ble det spekulert i om den kunne være hjemlig i Norge (Holmboe 1941, Andreassen 1944). Vi antar nå at det som ble funnet i Østfold, var forvillet. Men det er en mer problematisk angivelse fra Alletnjarga i Fi Tana, fra ei skogli. Det finnes herbariebelegg, men vi har ikke vært i stand til å lokalisere det; det ligger kanskje i et finsk herbarium. Avstanden fra de nærmeste sikkert hjemlige forekomstene, i Karelen (Finland/Russland), er imidlertid stor.

Fram til 1970-tallet var planten nesten ikke å se i hager i innlandet og nordpå; den vanlige leddveden i hagene var tatarleddved L. tatarica. Bruken av blåleddved har vært nesten eksponensiell de siste tiårene, og den er nå den vanligste hagebusken i innlandet og nordpå, ved siden av buskmure Dasiphora fruticosa og langt foran andre problemplanter som rynkerose Rosa rugosa og mispler Cotoneaster spp.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 16
( 16   *  1)
Øs,OsA
1941 1960 36
( 36   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ro
1961 1980 44
( 44   *  1)
Øs,OsA,He,Te,Aa,Va,Ro,Nt,No
1981 2000 100
( 100   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Aa,Va,St,Nt,No,Tr
2001 2016 644
( 644   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Ro,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1921 2016 796
( 796   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Mellom og Nordøst-Europa, Sibir og Russisk fjerne østen.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som prydbusk, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1874

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1874 Ak Bærum: Lysaker (antatt dyrket)
Norsk natur 1935 Øf Rakkestad: Bodal bru, Siemskogen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T31 Boreal hei
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T4-C-1 blåbærskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
T4-C-5 bærlyngskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
T4-C-9 lyngskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
T4-C-6 svak bærlyng-lågurtskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
T4-C-10 svak lyng-lågurtskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
T4-C-11 lyng-lågurtskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
T4-C-3 lågurtskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Lonicera_caerulea.xlsx (93318 kB)
  • Lonicera_caerulea.csv (10466 kB)
    Script kjørt med p=2 og mørketallsvariasjon mellom 5 og 15 gir beste estimat på 374 m/år. Økningen i funn fra ca 2000 er trolig ikke bare et resultat av en økning i observerbarhet, men også en økning i hvor ofte arten plantes og forvilles, så denne kjøringen underestimerer trolig hastigheten.
  • Lonicera caerulea_fom1980.csv (10403 kB)
    Script hvor alle funn før 1980 settes til år 1980 gir en dobling i hastighet ved kjøring med mørketallsintervall 3-10. Vi velger å bruke dette estimatet.

Referanser

  • Holmboe, J. 1941. Spredte bidrag til Norges flora. V Norsk botanisk forening. Meddelelser 1940: 9-44
  • Andreassen, K. 1944. Er Lonicera coerulea viltvoksende i Norge? Blyttia 2: 25-26
  • Browicz, K. 1976. Lonicera L. – In: Tutin, T.G. et al. (eds.), Flora Europaea. 4. Plantaginaceae to Compositae (and Rubiaceae): 46–48.
  • Gladkova, V.N. 1987. Lonicera L. – In: Yurtsev, B.A. (ed.), Flora Arctica URSS. X. Rubiaceae–Compositae: 25–29.
  • Kurbatskij, V.I. 1996. Caprifoliaceae. – In: Polozhij, A.V. and Peschkova, G.A. (eds.), Flora Sibiri. 12. Solanaceae–Lobeliaceae: 139–147.
  • Nedolushko, V.A. 1987. Caprifoliaceae Juss. – In: Kharkevicz, S.S. (ed.), Plantae vasculares Orientis Extremi Sovietici, 2: 277–300.
  • Skvortsov, A.K. 1987. Blue honeysuckles (Lonicera Subsect. Caeruleae) of Eurasia: distribution, taxonomy, chromosome numbers, domestication. Acta Univ. Uppsala Symb. Bot. 27(2): 165-217.
  • Vila, M. & D'Antonio, C.M. 1998. Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California Ecology 79(3): 1053-1060
  • Drummond, B.A. 2005. The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine Northeastern Naturalist 12(1): 33-44
  • Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. 2012. Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia Biol. Invasions 15(10): 2147-2156
  • Aslan, C. og Rejmánek, M. 2012. Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants NeoBiota 12: 1-24
  • Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. 2013. Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region? Plant Ecology 214: 49-59

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lonicera caerulea, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2021, 20. oktober) fra https://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/44