Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Aix galericulata mandarinand

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
(12) 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er limnisk,terrestrisk.

Mandarinanda er en andefugl som er hjemmehørende i Øst-Asia, men som har en stor, forvillet bestand i Europa som utgjør omtrent 50% av den totale verdensbestanden (Marchant 2016). Arten ble innført til Storbritannia allerede på 1700-tallet. Den forvillede bestanden der vokste fra vel 500 individer på 1960-tallet til 2300 par i 2014 og fortsetter å vokse kraftig (Holling 2017). Arten hekker og har økt i antall også i flere andre europeiske land. Det finnes for eksempel 430-600 par i Tyskland, 200-260 par i Nederland og 80-95 par i Belgia (Gedeon et al. 2014). I 2005 ble den anslåtte hekkebestanden i Europa estimert til ca 3900 par. Huleruger som er knyttet til ferskvann omgitt av løvskog. Habitatendringer og jakt i artens opprinnelige leveområder har medført en dramatisk reduksjon i bestanden her. Den europeiske bestanden kan derfor være viktig mht bevaring av arten globalt (Anonym 2017).

Mandarinender er observert i Norge fra begynnelsen av forrige århundre. De har blitt holdt som parkfugler enkelte steder i Norge, for eksempel i Breiavatnet i Stavanger på 1930-tallet, på Ekeberg i Oslo på 1960-tallet og på Tjøme på slutten av 1960-tallet. Det har vært en markert økning av mandarinandobservasjoner siden 1960. Et par hadde mislykket hekking ved Røros i 1970 og 1971. Det dreide seg trolig om rømte parkfugler (Sollien 1979). Et par med fem unger ble sett i Breiavatnet i juni 1992. Det er vanskelig å avgjøre om dagens norske funn dreier seg om rømte parkfugler eller fugler fra frittlevende bestander i Europa.

Arten blir innført av privatpersoner. Noen individer rømmer trolig fra slike samlinger, mens de aller fleste individer i Norge antas å stamme fra de store forvillede bestandene i Europa.

Det observeres et økende antall individer i Norge, men fortsatt forekommer under 50 individer årlig. De aller fleste av disse er hanner. Kun noen få hekkefunn i Norge (sist i 1992). Gjennomsnittlig antall individer per år i perioden 2011-2014 er estimert til 35 (Falkenberg et al. 2016).

Arten er huleruger og kan potensielt konkurrere om reirplass med kaie, skogdue, kvinand og andre hulerugere, men dette ansees å være av liten betydning (Banks et al. 2008; van Kleunen & Lemaire 2014; Marchant 2016; Carboneras & Kirwan 2017; Miljøstyrelsen 2017). Hybridisering med noen få andearter er kjent fra fangenskap (introgresjon er ikke kjent), men ingen kjente tilfeller utenfor fangenskap (McCarthy 2006).

Konklusjon

Siste hekkefunn i Norge er fra 1992, til tross for et økende antall observasjoner fram til dags dato. Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge på 2000-tallet. Økologisk effekt (konkurranse om plass og hybridisering) ansees å være liten. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge, men man kan ikke se bort fra endringer i dette bildet ved potensielle klimaendringer. Samlet sett gir dette risikokategorien "ingen kjent risiko" (NK), men tenderer mot risikokategorien "Lav risiko" (LO) på grunn av potensiell økologisk effekt på stedegne arter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Hekker kun sporadisk. Sist påvist i 1992. Økende antall individer observeres
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
49
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det finnes ikke data på spredningshastighet, men vi antar at den har vært mindre enn 50m pr år. Arten har ikke økt sin utbredelse nevneverdig de seneste årene, og den hekker kun sporadisk i Danmark og Sverige.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Corvus monedula LC Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja
Columba oenas LC Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja
Bucephala clangula LC Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Ukjent

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten opptrer hovedsakelig i nemoral og sørboreal sone, ved ferskvann omkranset av løvskog

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 35 1 1 2 35 35 70
Forekomstareal (km2) 0 1 1 1 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten er observert over hele landet, men med få funn fra Troms og Finnmark. Økende antall individer er observert fram til i dag
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 399578 399578

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Mandarinender er observert i Norge fra begynnelsen av forrige århundre. De har blitt holdt som parkfugler enkelte steder i Norge, for eksempel i Breiavatnet i Stavanger på 1930-tallet, på Ekeberg i Oslo på 1960-tallet og på Tjøme på slutten av 1960-tallet. Det har vært en markert økning av mandarinandobservasjoner siden 1960. Et par hadde mislykket hekking ved Røros i 1970 og 1971. Det dreide seg trolig om rømte parkfugler (Sollien 1979). Et par med fem unger ble sett i Breiavatnet i juni 1992. Det er vanskelig å avgjøre om dagens norske funn dreier seg om rømte parkfugler eller fugler fra frittlevende bestander i Europa.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1800 1990 69
( 69   *  2) 		132
( 132   *  2) 		Antall individer (69) er kun basert på observasjoner i Artskart. Dette er ikke identisk med antall individer, som vil være lavere Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No
1991 2000 172
( 172   *  1) 		272
( 272   *  1) 		Antall individer (172) er kun basert på observasjoner i Artskart. Dette er ikke identisk med antall individer, som vil være lavere. Gjennomsnittlig antall individer per år i perioden er estimert til 13 (Falkenberg et al. 2016) Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No
2001 2010 733
( 733   *  1) 		668
( 668   *  1) 		Antall individer (733) er kun basert på observasjoner i Artskart. Dette er ikke identisk med antall individer, som vil være lavere. Gjennomsnittlig antall individer per år i perioden er estimert til 23 (Falkenberg et al. 2016) Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Fi
2011 2017 2154
( 2154   *  1) 		996
( 996   *  1) 		Antall individer (2154) er kun basert på observasjoner i Artskart. Dette er ikke identisk med antall individer, som vil være lavere. Gjennomsnittlig antall individer per år i perioden 2011-2014 er estimert til 35 (Falkenberg et al. 2016) Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten ble innført til Storbritannia allerede på 1700-tallet. Den forvillede bestanden der vokste fra vel 500 individer på 1960-tallet til 2300 par i 2014 og fortsetter å vokse kraftig (Holling 2017). Arten hekker og har økt i antall også i flere andre europeiske land. Det finnes for eksempel 430-600 par i Tyskland, 200-260 par i Nederland og 80-95 par i Belgia (Gedeon et al. 2014). I 2005 ble den anslåtte hekkebestanden i Europa estimert til ca 3900 par. Den forvillede bestanden i Europa kan utgjøre opptil 50% av verdensbestanden (Marchant 2016). Habitatendringer og jakt i artens opprinnelige leveområder har medført en dramatisk reduksjon i bestanden her. Den europeiske bestanden kan derfor være viktig mht bevaring av arten globalt (Anonym 2017).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Individer som observeres i Norge stammer sannsynligvis både fra rømte fugler fra parker, osv i Norge, samt innvandring fra etablerte bestander i våre naboland.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900-1949

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1912 Lørgedammen, Horten, Vestfold 1992 Breiavatnet, Stavanger sentrum, Stavanger, Rogaland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F3 Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L4 Helofytt-ferskvannssump
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Ukjent
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Ukjent Ukjent Ukjent

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent
kjæledyr (inkl. fra private terrarier/akvarier) Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Fra England er det rapportert om skader på kornåkre fra eldre tider, men dette er ikke kjent i dag (Marchant 2016)
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Genetiske ressurser
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget
  • Sollien, A. 1979. Mandarinanda Aix galericulata i Norge Vår Fuglefauna 2: 29-33
  • McCarthy, E. M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
  • Carboneras, C. & Kirwan, G.M. 2017. Mandarin Duck (Aix galericulata) In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52855 on 30 May 2017)
  • BirdLife International 2016. Aix galericulata The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22680107A92843837. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22680107A92843837.en. Downloaded on 30 May 2017
  • Marchant, J. 2016. Mandarin, Aix galericulata NNSS, GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/
  • Falkenberg, F., Reinsborg, T., Myklebust, M., Winnem, A. M., Magnussen, J. H., Holtskog, T., Heggøy, O & Ranke, P. S. 2016. Fugler i Norge i 2013 og 2014. Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF) Fugleårene 2013 og 2014 70-193
  • Holling, M. 2017. Non-native breeding birds in the UK, 2012–14 British Birds 110: 92–108
  • van Kleunen, A. & Lemaire, A. J. J. 2014. A risk assessment of Mandarin Duck (Aix galericulata) in the Netherlands Sovon-report 2014/15. Sovon Dutch Centre for Field Ornithology, Nijmegen 46 sider
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. 2014. Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. 2008. Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Miljøstyrelsen 2017. Faktaark for invasive arter – Mandarinand (Aix galericulata) fra www.mst.dk. Hentet 31.05.2017.
  • Anonymous 2017. Harmonia. Invasive species in Belgium. http://ias.biodiversity.be/species/all

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Aix galericulata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/43