Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Anemone sylvestris filtsymre

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Filtsymre Anemone sylvestris er en flerårig urt med frøreproduksjon og effektiv klonal vekst med krypende jordstengler. Den er eurasiatisk og innført som prydplante. Som hjemlig litt lengre øst og sør i Europa (til Øst-Sverige) finnes den nesten bare på kalkgrunn, og når den forviller seg i Norge foretrekker den også kalkgrunn, spesielt i Oslofeltet fra Mjøsa til Grenland.

Filtsymre har vært etablert i norsk natur minst siden 1892 og fikk sine første etablerte forekomster i Mjøsområdet (He Stange og Hamar). Arten har hatt en meget langsom ekspansjon, med sjeldne nyetableringer og svært liten spredning der den er etablert. Den er tørkekrevende og nokså varmekrevende og lever under marginale forhold i Norge (subsp. sylvestris). Den kan ha et (lite) potensial i kalksteinsområdene på Østlandet der den nå er funnet fra Mjøsområdet sør til Grenland: Øf Hobøl, Ak Bærum og Asker, He Hamar og Stange og Te Porsgrunn (og Hjartdal).

Arten er innført som hageplante, trolig spredt ut fra hager med vindspredte frukter. Artene har effektiv spredning ved hjelp av rotskudd og utløpere, og betydelig vegetativ spredning er kjent fra produksjonsareal (P.A. Pedersen pers. medd.).

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og begrenset ekspansjonshastighet (50-100 m/år).

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, sjøl om den foretrekker grunnlende på baserik mark i boreonemoral sone (en prioritert naturtype). Den danner ikke store, tette bestander som fortrenger stedegne arter, og den visner ned nokså tidlig i sesongen.

Konklusjon

Filtsymre vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten kan danne lokale bestander (kloner), men har ingen kjent negativ økologisk effekt der den etablerer seg. Den er en vårplante som visner ned nokså tidlig og har derfor heller ingen fortrengningseffekt. Der den etablerer seg, danner den svært attraktive kolonier og er en estetisk berikelse heller enn en trussel.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Veletablert på mer enn 10 lokaliteter, med til dels store individtall (ramets). Estimert forekomstareal på 224 km2 tilsier EN etter B2-kriteriene, men mange av forekomstene har vært meget langlevde, noe som tilsier median levetid på over 60 år, dvs. VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
79
Nedre kvartil
65
Øvre kvartil
96

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Foreløpig synes arten ha stabile forekomster bare i kontinentale deler av boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 56 2 4 6 112 224 336
Utbredelsesområde (km2) 76700
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 40

Potensiell utbredelse

Vi har regnet forekomster etter 1980 (14 i tallet) som trolig aktuelle i dag. Arten er noe kontinental og har potensial spesielt på Østlandet, og kanskje mer i innlandsstrøk enn i kyststrøk. Vi regner ikke med noen sterk økning i forekomstareal de kommende 50 år, ca 50 % kanskje (arten har brukt uventet lang tid på å få den utbredelsen den har i dag). Trolig er rasen subsp. sylvestris mer varmekrevende enn den asiatiske subsp. ochotensis, og den siste rasen forekommer som hjemlig nord til nord for den arktiske skoggrensa. Dersom denne innføres (og den er minst like attraktiv som hageplante som subsp. sylvestris), kan utbredelsesbildet bli et annet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 168 336 504

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Filtsymre har vært etablert i norsk natur minst siden 1892 og fikk sine første etablerte forekomster i Mjøsområdet (He Stange og Hamar). Arten har hatt en meget langsom ekspansjon, med sjeldne nyetableringer og svært liten spredning der den er etablert. Den er tørkekrevende og nokså varmekrevende og lever under marginale forhold i Norge (subsp. sylvestris). Den kan ha et (lite) potensial i kalksteinsområdene på Østlandet der den nå er funnet fra Mjøsområdet sør til Grenland: Øf Hobøl, Ak Bærum og Asker, He Hamar og Stange og Te Porsgrunn (og Hjartdal).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1881 1900 He Stange: Stange 1892, Hamar: Vangs kirkegård 1896 1899 He
1901 1920 Trolig til stede i Hedmark
1921 1940 Trolig til stede i Hedmark
1941 1960 Ak Bærum: Lysaker 1948, He Stange: Skårås 1942 8
( 8   *  1) 		OsA,He
1961 1980 Trolig til stede i Akershus (Bærum) og Hedmark (Stange, Hamar)
1981 2000 24
( 24   *  1) 		OsA,He,Te,St
2001 2016 32
( 32   *  1) 		Øs,OsA,He,Te,Aa,Mr
1892 2016 72
( 72   *  1) 		Øs,OsA,He,Te,Aa,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Asia
Temperert - Boreal
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Nordre og midtre Eurasia, med en underart i Europa og Vest-Sibir (subsp. sylvestris), en annen i Øst-Sibir og Russisk fjerne østen (subsp. ochotensis). Det forvillete norske materialet synes å høre til subsp. sylvestris. Den arktiske delen av utbredelsen hører til subsp. ochotensis.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Asia
Temperert - Boreal
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra, men kanskje delvis fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1892

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1892 He Stange

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU nå 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32-C-5 svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-7 sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
  • 1AR-A-0_B2: Bartrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
 0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Velvære og estetiske verdier
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Anemone sylvestris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/422